"Jeg er ikke ute etter noen, jeg er ute etter noe"

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes absolutt ikke Skavlans retorikk er preget av fordommer, tvert imot treffer han spikeren akkurat på hodet slik han ser det. Jeg forholder meg til det han skriver her, og han sier ikke noe om AAP, det gjør heller ikke den deprimerte dama som svarer han. Jeg tror heller ikke er gunstig å være på AAP, og forstår selvsagt at ikke mange som ikke er i jobb egentlig ønsker å være i jobb. Jeg tror faktisk ganske mange skjønner akkurat det.
Men det er jo ikke det det handler om Nokon, det handler om hva vi kan gjøre når så mange er ute av arbeidslivet (ikke uføretrygdet, ikke APP) men sykmeldte for ting som jeg tror de fint kunne klart å leve og jobbe med, om de bare ikke fikk samme utbetaling. Det er viktig å snakke om dette, helt enig, men det er enda viktigere å gjøre noe.
Jeg er glad du ser parallellene til fraværsregeldebatten, for det handler om mye av det samme. Altfor lenge har det vært fokus på de psykiske lidelsene ungdommen lider av (lettere psykiske lidelser hos de fleste der også, selvsagt) og hva vi kan gjøre med det. Det er også prøvd ut mye (dette har jeg skrevet mer om i fraværsregeltråden) men det meste, bortsett fra det som virkelig svir på pungen, har hatt marginal effekt. Jeg tror dessverre ikke vi evner å snu mentaliteten rundt sykefravær før noe svir på pungen. Dumt, for det vil også gå ut over noen, men jeg frykter at det er det eneste som hjelper.

Eg ser absolutt parallellen til fråversreglane. Og det er dei same mekanismene som vanskeleggjer ein nyansert debatt.

Utspelet til NHO og Skavlan (ikkje i svar-kronikken du har lenka til, men den første), NRK-reportasjen som fulgte opp utspelet til Skavlan og det som lesarinnlegget til Iversen var eit svar på, handla om AAP og ikkje om "kortvarige" sjukemeldingar. Og dei som står på AAP har allereie fått inntekta si redusert til 66%, utan å ha blitt friskare av den grunn. Det svir å gå over på AAP, og det er òg strenge krav til mottakarar. Men å redusere sjukelønn gradvis etter ei viss tid, er ikkje eit tiltak eg ser på som negativt. Uansett vil ein, etter 52 veker, gå ned til 66%.

Nå blir eg eigentleg litt usikker på kva vi snakker om, viss du meiner at dette kun handler om sjukelønn og ikkje AAP? Svar-kronikken du har lenka til i HI er eit ledd i ein diskusjon om AAP for mennesker under 30, så eg antok at det var det dette handla om.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Du har rett, det koster jo nesten ingenting.

Den var til Niobe også. 52 uker er kjempemye, et år er kjempemye, spesielt når ingenting tyder på at mennesker med lettere psykiske og fysiske lidelser blir bedre på noen som helst måte av å være borte fra arbeidsplassen så lenge. Tvert imot, jo lengre man er borte, jo vanskeligere blir det å komme tilbake.

Jeg føler at dere befinner dere på en helt annen planet når dere skriver ting som "man kan jo bare (bare!!) være sykmeldt et år med full lønn.

Det er minst 11 måneder for mye.

Det er 52 veker uansett sjukemeldingsprosent. Dersom ein begynner med 100% sjukemelding og trapper gradvis opp over eit halvt år, med 10% i månaden, for eksempel, vil ein ha brukt 26 veker. Og statistikkane tar ikkje høgde for om ein er i full eller gradert sjukemelding.

Dessutan har kravet til samarbeid mellom NAV, fastlege, pasient og arbeidsgivar endra seg veldig dei siste åra. Dersom ein ikkje følgjer opp tilretteleggingstiltak, kan både sjukelønn bli stoppa og arbeidsgivar kan få bøter. Tilretteleggingstiltak innebærer ofte gradert sjukemelding, noko som gjer at dette ikkje slår ut på statistikken. Eg trur denne endringa skjedde sommaren 2011.

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Jeg er enig i at man kan begynne med legene og ikke sykelønnsordningen. Vi trenger en holdningsendring. Det er f.eks (og jeg har ikke tid å finne link men kanskje senere så dere får ta det med en klype salt til dess) fakta at hvis en person blir ufør, blir gjerne flere i omgangskretsen hennes/hans det også. Det er smittsomt.

Det er akkurat slike utsagn som dette som gjer at debatten blir full av fordommar og som gjer diskusjonar som denne unyansert.