En tredjedel av befolkningen på trygd

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Jeg går ut fra at det ikke var ment sånn, men jeg opplevde faktisk dette som litt nedlatende. Meningsfulle oppgaver som jeg kan utføre?

Jeg har ingen problem med å finne ting å fylle dagene mine med, da jeg har 3 barn å følge opp, hvorav et med spesielle behov som krever endel ekstra. I tillegg har vi hus og vi har gård.

Det jeg trenger er en jobb, der jeg føler jeg får gjøre nytte av den utdannelsen jeg faktisk har. Hvor jeg får føle at jeg er en del av samfunnet. Får yte litt til samfunnet, og ikke bare motta. Dette oppnår jeg ikke ved å trille på eldre mennesker, bidra som frivillig på leksehjelp eller lignende.

Jeg håper du tolker dette spørsmålet på snillest mulig måte, det er ikke ment hverken nedlatende eller noe annet negativt, og jeg skjønner veldig godt at du gjerne vil ha en jobb hvor du får brukt det du kan.

Men hvorfor ville ikke en arbeid-for-trygd-ordning hvor man gjør samfunnsnyttig arbeid av den typen Koko skisserer oppleves som meningsfylt/å yte i samfunnet? Grunnen til at jeg spør er at du ikke er den eneste som sier dette, og jeg lurer på hva som oppleves feil ved en slik ordning.

[Koko]

Det var ikke meningen å være nedlatende. Poenget er at jeg mener uføretrygdede lett kan bli passive mottakere. At du ikke føler å trille eldre er "bra nok" er en sak, men det betyr ikke at det er slik for alle andre?

Det er forøvrig ikke alle forundt å få en jobb de er utdannet til, selv om de kan jobbe 100%. Veldig mange må gå omveier og skaffe seg annen erfaring og kontakter før de går inn i relevant jobb.

[Hannah]

Katta: Tja.... Jeg vil si at det kommer helt an på hvordan det er lagt opp. Hvis det er lagt opp på en sånn måte at jeg får bruke de evnene jeg har, den utdannelsen jeg har så er det greit. Men å bli satt til å gjøre hva-som-helst fordi man ikke har andre til å gjøre det, eller man ikke finner plass i budsjettet til å betale noen til å gjøre det, da føles det rett og slett litt som man er nedgradert. Jeg vet ikke om jeg får forklart meg riktig her?

I mitt tilfelle, hvor jeg faktisk har 50% restarbeidsevne, så ønsker jeg jo faktisk å ha en jobb, der jeg hever lønn. Dette er altså 50% hvor jeg ikke mottar trygd for i det heletatt. Ikke arbeidsledighets trygd engang, selv om jeg jo er 50% arbeidsledig.
Om det lar seg gjøre å gjøre arbeid for trygd i den delen jeg er 50% ufør i tillegg til en 50% jobb, det vet jeg ikke om går. Jeg tror ikke det ut fra sånn jeg fungerer i dag. Da tror jeg at det er mer samfunnsnyttig at jeg er i 50% ordinær jobb i tillegg til uføretrygden, i stedet for å gjøre arbeid for trygd, og ikke utnytte restarbeidsevnen min.

Klarer jeg å formidle det jeg mener her tro?

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Det var ikke meningen å være nedlatende. Poenget er at jeg mener uføretrygdede lett kan bli passive mottakere. At du ikke føler å trille eldre er "bra nok" er en sak, men det betyr ikke at det er slik for alle andre?

Det er forøvrig ikke alle forundt å få en jobb de er utdannet til, selv om de kan jobbe 100%. Veldig mange må gå omveier og skaffe seg annen erfaring og kontakter før de går inn i relevant jobb.

Jeg snakker ikke nødvendigvis om å få en jobb jeg er utdannet til, men bare det å få en jobb i det heletatt, som jeg kan fungere i.

Hvis du leser innlegget mitt over her, så håper jeg du skjønner bedre hva jeg mener.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg håper du tolker dette spørsmålet på snillest mulig måte, det er ikke ment hverken nedlatende eller noe annet negativt, og jeg skjønner veldig godt at du gjerne vil ha en jobb hvor du får brukt det du kan.

Men hvorfor ville ikke en arbeid-for-trygd-ordning hvor man gjør samfunnsnyttig arbeid av den typen Koko skisserer oppleves som meningsfylt/å yte i samfunnet? Grunnen til at jeg spør er at du ikke er den eneste som sier dette, og jeg lurer på hva som oppleves feil ved en slik ordning.

Hadde du automatisk blitt et lykkeligere menneske om du fikk lov til å kjøre ut mat til eldre dersom du på grunn av sykdom ikke lenger kunne jobbe som lege?

Jeg skjønner at det kan føles som nedgradering for noen at det alltid trekkes fram at man kan gjøre ting for gamle og svake - jeg syns også at det er ufint overfor de eldre og svake som bare skal være glad for all hjelp de kan få - uansett hvor elendig den måtte være. Det er ikke sånn at man automatisk blir godt egnet til å jobbe med eldre bare fordi man er uføretrygdet.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Katta: Tja.... Jeg vil si at det kommer helt an på hvordan det er lagt opp. Hvis det er lagt opp på en sånn måte at jeg får bruke de evnene jeg har, den utdannelsen jeg har så er det greit. Men å bli satt til å gjøre hva-som-helst fordi man ikke har andre til å gjøre det, eller man ikke finner plass i budsjettet til å betale noen til å gjøre det, da føles det rett og slett litt som man er nedgradert. Jeg vet ikke om jeg får forklart meg riktig her?

I mitt tilfelle, hvor jeg faktisk har 50% restarbeidsevne, så ønsker jeg jo faktisk å ha en jobb, der jeg hever lønn. Dette er altså 50% hvor jeg ikke mottar trygd for i det heletatt. Ikke arbeidsledighets trygd engang, selv om jeg jo er 50% arbeidsledig.
Om det lar seg gjøre å gjøre arbeid for trygd i den delen jeg er 50% ufør i tillegg til en 50% jobb, det vet jeg ikke om går. Jeg tror ikke det ut fra sånn jeg fungerer i dag. Da tror jeg at det er mer samfunnsnyttig at jeg er i 50% ordinær jobb i tillegg til uføretrygden, i stedet for å gjøre arbeid for trygd, og ikke utnytte restarbeidsevnen min.

Klarer jeg å formidle det jeg mener her tro?

Ja, du gjør det tror jeg. Og det er klart at det blir litt spesielt med deg som har 50% restarbeidsevne også, det er klart at du på samme måte som meg ønsker å jobbe med det du kan, subsidiært en annen jobb som gir deg inntekt.

Jeg er likevel veldig med på tanken å sørge for at færrest mulig er passive, kontakt med arbeidslivet må jo være kjempeviktig.

[Koko]

Var egentlig ikke meningen å dra diskusjonen over på deg Hannah. Du tilhører en gruppe uføretrygdede som faktisk ønsker å jobbe og denne gruppa er selvfølgelig like sammensatt som befolkningen forøvrig. Det er jo den "friske" 50% din som er utfordringen.

Nå mener jeg heller ikke at alle skal trille eldre, dette var et eksempel fordi det ble slått opp stort at "velferdsnorge ikke hadde råd til å lufte de eldre". Jeg synes at det er et paradoks at man ikke kan bruke noen av de ressursene som jeg er helt sikker på at ligger i den store (ikke homogene) gruppen "uvirksomme" som samfunnet jo faktisk betaler allerede.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Hadde du automatisk blitt et lykkeligere menneske om du fikk lov til å kjøre ut mat til eldre dersom du på grunn av sykdom ikke lenger kunne jobbe som lege?

Jeg skjønner at det kan føles som nedgradering for noen at det alltid trekkes fram at man kan gjøre ting for gamle og svake - jeg syns også at det er ufint overfor de eldre og svake som bare skal være glad for all hjelp de kan få - uansett hvor elendig den måtte være. Det er ikke sånn at man automatisk blir godt egnet til å jobbe med eldre bare fordi man er uføretrygdet.

Nå er det to ting her: For det første er det ikke bare hva den enkelte måtte synes gjør en til et lykkeligere menneske som teller, samfunnets behov for å få enkelte oppgaver gjort og for å presse litt på kontakt med arbeidslivet er også viktig synes jeg. Jeg er ikke ferdigtenkt her så ikke skyt meg, men i utgangspunktet synes jeg ikke det er galt om det stilles noen krav hvis man mottar såpass store overføringer fra staten som trygd er og man har helsemessig mulighet til det. Men jeg vet slike utsagn ofte oppleves som nedverdigende.

Og selvfølgelig passer det ikke for alle å sosialisere seg med eldre eller å gjøre annet sosialt arbeid. Hverken barn eller eldre bør overlates til mennesker som ikke liker å jobbe med dem, det sier seg selv synes jeg. Men for noen kan det kanskje passe, og for andre er det kanskje noe annet som passer.

[Koko]

Katta sier det jeg mener. Bare mye, mye bedre.

[Hannah]

Det er stor forskjell på uføretrygdede, både hvordan de er som personer, og hva de er uføretrygdet for.

Min mor (ja det ligger i familien) er 100% ufør, og hun er ikke i stand til å gjøre arbeid for trygd. Hun har mer enn nok med å takle hverdagen med smerter, trettet og stivhet som følge av sin sykdom. Hun betaler for vaskehjelp selv, fordi hun er så dårlig at hun ikke kan vaske huset selv engang.

Jeg derimot har mitt å stri med, som så absolutt preger hverdagen min. I perioder er jeg så dårlig at jeg ikke er i stand til å ta meg av hus og barn engang, og langt mindre gjøre noe arbeid, men andre perioder er jeg såpass fungerende at jeg klarer å arbeide litt. Heldigvis er de gode periodene lengre enn de dårlige, men jeg er avhengig av å ha tid til å ta meg inn i hverdagen for å ikke gå på en diger smell.

Nå var det ikke meningen å overta hele diskusjonen her, og tyte om mitt. Jeg følte bare for å gi et bilde av at det ikke nødvendigvis er sånn at "de trygdede" ikke vil jobbe, men bare ta imot mest mulig penger. Det er store individuelle forskjeller her, som ellers i samfunnet.

Jeg tror at det beste for de fleste er å ha noe fast å ta seg til, og få sjangsen til å føle seg til nytte for andre. Men for noen så går det bare ikke, selv om det ikke viser utenpå.

[Katta]

Ja, det er mange som ikke ville være i stand til å gjøre noe og som har mer enn nok med å komme seg opp av senga. Det må også være greit uten at man skal utsettes for press og dårlig samvittighet. Og ikke er det sikkert at det er gjennomførbart i praksis med slike mindre samfunnsoppdrag heller, jeg har imidlertid vært borti endel tilfeller hvor jeg tror det kunne vært lurt også med tanke på den det gjelder. Da tenker jeg først og fremst på helt unge. Jeg vet ikke.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nå er det to ting her: For det første er det ikke bare hva den enkelte måtte synes gjør en til et lykkeligere menneske som teller, samfunnets behov for å få enkelte oppgaver gjort og for å presse litt på kontakt med arbeidslivet er også viktig synes jeg. Jeg er ikke ferdigtenkt her så ikke skyt meg, men i utgangspunktet synes jeg ikke det er galt om det stilles noen krav hvis man mottar såpass store overføringer fra staten som trygd er og man har helsemessig mulighet til det. Men jeg vet slike utsagn ofte oppleves som nedverdigende.

Og selvfølgelig passer det ikke for alle å sosialisere seg med eldre eller å gjøre annet sosialt arbeid. Hverken barn eller eldre bør overlates til mennesker som ikke liker å jobbe med dem, det sier seg selv synes jeg. Men for noen kan det kanskje passe, og for andre er det kanskje noe annet som passer.

Men da lurer jeg på hvorfor dette skal være arbeid for trygd? Hvis man skal forvente av en uføretrygdet at den skal gjøre den jobben med å trille eldre på tur, for å bruke det eksempelet, så tenker jeg at den personen ikke burde være uføretrygdet, men heller ansatt i den jobben og fått lønn for det.
Er det ikke sånn at når man er uføretrygdet, så er man for syk til å jobbe? Eller i mitt tilfelle, for syk til å jobbe mer enn 50%, men frisk nok til å faktisk utføre noen jobber 50% og da heve lønn for det?

Jeg vet jeg kverulerer her altså, bare for å ha sagt det.

[Mrs. Longbottom]

et annet problem i forhold til det med restarbeidsevne er at det fro syke ofte varierer så voldsomt. Jeg har uker der jeg fint kunne jobbet fullt, og uker jeg egentlig ikke greier noe som helst, og går på jobb i tåka og gjør en temmelig minimal innsats, selv i min 60% stilling. Et år sett under ett er det mulig jeg kunne hatt noe større stilling, men i de periodene jeg er dårlig er egentlig den jobben jeg har for mye. hvor finner man en jobb hvor man kan jobbe mye i perioder, og ingenting i andre? Helt uten noe system, helt uforutsigbart. Hvem vil ansette en arbeidstaker som fungerer sånn?

[Koko]

Det er det som er poenget mitt LilleBulla, å utnytte de gode periodene når de faktisk er der. Derfor jeg tok opp trilleeksepelet da jeg tenker på dette som en oppgave som kan uførers litt etter evne. Man kan kanskje være flere i enn "trillepool" f.eks. Jeg er ganske sikker på at det finnes en del andre slike oppgaver også.

Jeg vil igjen presisere at syke mennesker selvfølgelig ikke skal jobbe. Jeg mener like fullt at det finnes uutnyttede ressurser blant de uføretrygdede. Jeg tror til og med en slik ordning kan føre noen tilbake i jobb.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Men da lurer jeg på hvorfor dette skal være arbeid for trygd? Hvis man skal forvente av en uføretrygdet at den skal gjøre den jobben med å trille eldre på tur, for å bruke det eksempelet, så tenker jeg at den personen ikke burde være uføretrygdet, men heller ansatt i den jobben og fått lønn for det.
Er det ikke sånn at når man er uføretrygdet, så er man for syk til å jobbe? Eller i mitt tilfelle, for syk til å jobbe mer enn 50%, men frisk nok til å faktisk utføre noen jobber 50% og da heve lønn for det?

Jeg vet jeg kverulerer her altså, bare for å ha sagt det.

Jeg tenker at dette kan være oppgaver som enten er for små eller som har en egenart som ikke gjør det naturlig å opprette det som en stilling med en gitt stillingsprosent. For eksempel. Og som da kan passe en arbeidsstokk med veldig variabel kapasitet og som dermed er for ustabil til å forholde seg til en ordinær arbeidsgiver. Jeg filosoferer egentlig bare nå altså, jeg vet ikke om dette er formålstjenlig eller gjennomførbart på noe plan. Men det er ikke helt uvanlig at uførhetsdiagnosen er påvirket både av type yrke og bosted, slik at det er ikke slik at alle som er uføretrygdet ikke ville hatt muligheten til å gjøre noe hvis det var behov for det og et system for det. Selv om det gjelder en god del også, og kanskje i større grad etterhvert som regelverket er blitt strammet inn.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Det er det som er poenget mitt LilleBulla, å utnytte de gode periodene når de faktisk er der. Derfor jeg tok opp trilleeksepelet da jeg tenker på dette som en oppgave som kan uførers litt etter evne. Man kan kanskje være flere i enn "trillepool" f.eks. Jeg er ganske sikker på at det finnes en del andre slike oppgaver også.

Jeg vil igjen presisere at syke mennesker selvfølgelig ikke skal jobbe. Jeg mener like fullt at det finnes uutnyttede ressurser blant de uføretrygdede. Jeg tror til og med en slik ordning kan føre noen tilbake i jobb.

Jeg vet ikke om jeg forstår deg riktig her. Snakker du om alle uføre nå, eller bare de som er 100% ufør?
Dersom man er 100% ufør, så skjønner jeg, og er til dels enig med deg, men dersom man er bare delvis ufør, så tenker jeg at det er bedre å arbeide som ringevikar el.l i de gode periodene, hvis man ikke har en fast jobb, i stedet for å bruke den arbeidsevnen på å arbeide for trygd. Det er heldigvis ikke alle som får beskjed om at de er uønsket også som ringevikar, selv om jeg fikk den beskjeden.

[gajamor]

Jeg er en stor tilhenger av sysselsettingstiltak, og har møtt noen mennesker som har hatt virkelig stor nytte og glede av slike tiltak. En kar jeg kjenner er ikke i stand til å telle til ti, men han er skikkelig god til å rydde og holde orden. Vi har jobbet sammen som frivillige på en festival, det fungerte veldig bra. En annen møtte jeg da jeg studerte. Han hadde nok en eller annen form for OCD, og ble satt til slikt som å skrive lapper til kartoteket, og føre lagerlister.

Ingen av disse kunne fungert i en normal jobb, men ved å være med på slike frivillige tiltak fikk de være med i et arbeidsfelleskap. De gjorde en veldig god jobb, og ble satt stor pris på. Men det var jobber som var "i tillegg", altså som i mange tilfeller ville blitt prioritert bort.

Det fins mange slike jobber, og det fins mange slike personer. Men istedenfor å koble sammen slike, bygger man NED sysselsettingstiltakene fordi de ser ut som utgiftsposter. Inntil for noen få år siden hadde vi et tiltak her i byen som reparerte bøker. Det ble "for dyrt". Det de glemte var at det for det meste var skolebøker som ble reparert, så om et års tid vil kommunen få store utgifter når alle bøkene må skiftes ut.

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Jeg vet ikke om jeg forstår deg riktig her. Snakker du om alle uføre nå, eller bare de som er 100% ufør?
Dersom man er 100% ufør, så skjønner jeg, og er til dels enig med deg, men dersom man er bare delvis ufør, så tenker jeg at det er bedre å arbeide som ringevikar el.l i de gode periodene, hvis man ikke har en fast jobb, i stedet for å bruke den arbeidsevnen på å arbeide for trygd. Det er heldigvis ikke alle som får beskjed om at de er uønsket også som ringevikar, selv om jeg fikk den beskjeden.

Det har jeg egentlig ikke tenkt på Hannah, men jeg ser det nok er mest hensiktsmessig for de som er 100% uføre.

Som gajamor over her også sier - det finnes mange ulike ressurser - også blant de som ikke er helt A4. Dessverre tror jeg en del av disse havner på uføretrygd isteden for at man kan benytte dem til oppgaver de fint kan mestre, i hvertfall i perioder.