Forskjellige fedre?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Dette var nytt for meg.

Å? Jeg trodde dette var gammelt nytt.

[pippimamma]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Og i lys av dette referer jeg til mitt hovedinnlegg. Uttrykket "kort i toppen" dukker opp i tankene mine når jeg vet at objektet i HI ikke klarer å ta vare på de tre hun allerede har (barnevernet er koblet inn for lengst), men allikevel velger (for det gjør man faktisk, man VELGER å bli gravid) å bli gravid med et fjerde barn med en fjerde far.
Man skal være selektiv i forhold til hvem man blir gravid med for å sikre barnet en best mulig oppvekst.

I mitt tilfelle var jeg for dum og for ung til å være smart nok til selektivt å velge far til mitt første barn, men gudene skal vite at jeg har lært av det.

En kvinne kan ha ett barn og ikke være istand til å ta vare på det. En annen kvinne kan ha fem barn med fem fedre og være en fantastisk god mor.

Jeg har forstått at kvinnen du refererer til har tre barn hun ikke kan ta vare på? Men har hun planlagt å bli gravid med nr fire eller var det noe "som skjedde"? For jeg er ikke enig med deg i at man "velger selv å bli gravid" alltid.
Men man velger selv om man vil beholde barnet (selvbestemt abort). Men så er det endel som ikke har det som noe alternativ fordi de er motstander av abort. Er det tilfelle med din venninne tro?

Jeg er enig i at det virker dumt å få barn nr fire (uavhengig av hvor mange fedre som er inne i bilde) når man ikke er istand til å ta vare på de man har fra før. Men det er så mye vi ikke vet om andre, så jeg syns man skal være svært forsiktige med å dømme. Det er ikke alltid sterkt ønske om barn henger sammen med hvor gode mødre man er. Desverre.

[007]

Jeg har 3 barn med samme mann. Jeg er strukturert, gjennomtenkt, intelligent og har høy moral.

[carolin]

Jeg har to barn med åtte års mellomrom mellom dem og samme far, og folk blir faktisk overrasket over at det er samme far på de siden aldersforskjellen er så stor.

Slik samfunnet er i dag, så er det blitt mer og mer vanlig at man får barn med forskjellige fedre/mødre. Ting går ikke alltid som planlagt her i livet, og det finnes mange forskjellige grunner til at noen får barn med 3-4 forskjellige mennesker. Å dømme dem for det synes jeg blir helt feil, for hvor mange man får barn med har ingenting å si for hvordan man er som person.

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg har en diskusjon gående med en venninne om hvor mange fedre det er moralsk tillatt å ha barn med uten å bli stemplet som "kort i toppen".

Vi har begge barn med to forskjellige fedre, og synes begge to at det er maks av det vi kan akseptere.
Hele greia bunner i at vi har en felles bekjent som nå er gravid med sitt fjerde barn med far nr 4, og ikke har noen betenkligheter med det.

Jeg har vel egentlig en litt sånn "live and let live"-holdning til det meste, men i forhold til dette så dukker spørsmålene opp som perler på en snor.

Din mening?

"Kort i toppen" er heller hva jeg tenker om HI som tydeligvis ikke forstår hvor ufrivillig komisk hun fremstår når hun så beleilig definerer seg og venninnen innenfor den moralske aksepterte standarden, mens bekjenten til venninnenes spott og spe har ramlet over på andre siden

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Jeg har 3 barn med samme mann. Jeg er strukturert, gjennomtenkt, intelligent og har høy moral.

Jeg og. Men Anna Wahlgren, derimot, hun ligger litt dårlig an.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg og. Men Anna Wahlgren, derimot, hun ligger litt dårlig an.

Hun nærmer seg vel idiothore?

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Hun nærmer seg vel idiothore?

Det klarer jeg desverre (eller skal vi si heldigvis?) ikke å uttale meg om samtidig som jeg kontrollerer tankene mine.

[lil'c]

Jeg fikk litt déjà vu av denne, og det stemte jo, vi har jo hatt lignende tråd før;
http://www.foreldreportalen.no/forum...ht=flere+fedre

Så da har jeg forsåvidt svart før, i den tråden, man kan nok lese ut av den hva jeg synes. Men ellers sier vel Madam Mim og daffy mf. det jeg tenker.

[Anne]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Jeg har 3 barn med samme mann. Jeg er strukturert, gjennomtenkt, intelligent og har høy moral.

[Candy Darling]

Hvis noen får 4 barn de ikke kan ta vare på, er det jo ingen ønskverdig situasjon. Helt uavhengig av hvor mange fedre de har. At de har hver sin far kan kanskje betegnes som symptomatisk, men på ingen måte kausalt.

Jeg har med hånden på hjertet ingen fordommer mot folk jeg oppfatter som fornuftige selv om de har flere barnefedre ombord. At noen vil ha flere enn to barn overhodet er mer ubegripelig.

[Ru]

Vel, jeg tror jeg vil sitere min kusine;
"Jeg er gravid med barn nummer 2 med far nummer 2. Hva kan jeg si - jeg er en moderne mamma! "

Det er ikke hvor mange barn med hvor mange fedre som avgjør hvorvidt jeg aner en person for korttenkt, umoralsk eller what_ever.

Jeg har mange fordommer, men ikke mot det. Eller tjah, en 7-8 unger med like mange fedre hadde nok fått meg til å lure, men derfra til å dømme er det et stykke ...

[007]

Opprinnelig lagt inn av Anne M, her.

[amylin]

Jeg har lest hele tråden og innser at jeg er konservativ og moralsk, siden jeg har to barn med samme mann. Samtidig er jeg også utagerende og horete, for fire stykker er da et utrolig lavt tall????

[amor]

Jeg har fem barn med samme far. En del av meg sier at jeg er veldig stolt av det. Samtidig tror jeg ikke at jeg hadde hatt "problemer" med å akseptere andre løsninger - også for meg selv. Veien blir til mens man går. Det viktigste er at de avgjørelser som blir tatt underveis lar seg forsvare for ens egen del.

[trøtt]

Det er ikke lenge jeg svarte i en lignende tråd og kopierer svaret mitt derfra

Sitat:

Jeg dåner over noen innlegg i denne tråden, men gidder ikke trekke frem enkeltinnlegg.

Jeg lurer på hvor så mange har fått det fra at man får barn med noen uten å kjenne personen ordentlig hvis man har barn med flere menn?

Jeg har 3 barn med 2 forskjellige menn. Pappan til eldstejenta var jeg sammen med i 3 år før jenta kom. Vi var unge og det er nok mye av skylda for at ting gikk galt, men hvor galt kunne ikke jeg vite. Pappan til de to andre var jeg sammen med i 4 år før mellomste kom. Først da jeg var gravid med henne viste han meg sitt sanne ansikt. Den dårligste dømmekraften viste jeg nok da jeg ble gravid med nr 3 med den samme mannen, å frivillig få enda et barn med en sånn mann er virkelig helt idiotisk. Grunnen var vel at jeg ikke ville ha barn med flere enn 2 forskjellige menn.

Nå er jeg på nytt samboer og det med en mann som ikke har barn. Han ønsker seg barn veldig sterkt og jeg kommer nok til å gi han det en dag. Da får jeg altså 4 barn med 3 forskjellige menn, men trenger bare forholde meg til 2 av de da faren til eldste ikke er i livet vårt. Faren til de to andre har henne på lik linje med de andre (så noe bra er det i han og).

Jeg er ikke ressurssvak i det hele tatt. Jeg holder på med mitt 8 år på skole etter vgs, jeg er i full jobb og eier mitt eget hjem. Hva folk mener om meg får de selv stå for, det er de det er mest synd på.

Jeg har fått et par kommentarer etter at jeg ble sammen med min samboer og kommentarene er helt like: " du trenger ikke få barn med alle du er sammen med".

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg synes det virker veldig upraktisk å ha barn med mange fedre, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg kan stusse litt når jeg hører om kvinner som har barn med mange menn eller menn som har barn med mange kvinner. Men jeg vil presisere at det ikke handler om at jeg anser det som et moralsk problem. For meg virker det bare lite gjennomtenkt, temmelig impulsivt og litt "lettvint" å sette barn til verden dersom man gang på gang får barn i et ustabilt parforhold.

Må det være ustabile parforhold i utgangspunktet?

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

I dag handler vel antall barn mer om prevensjon enn om seksualmoral. Har man mange barn med mange fedre så har man enten slurvet noe voldsomt med prevensjon, eller man har gått inn for å "lage barn" med mange ulike menn. Livet kræsjer seg jo til av og til, man bryter opp eller blir forlatt, men jeg tenker vel litt om evne til å ha litt struktur på livet sitt når noen MANGE ganger får barn med en mann de ikke ender opp med å dele fremtiden med. Det er kanskje mer trist enn noe å fordømme.

Mangler ikke akkurat struktur hos meg selv om jeg mest sannsynlig får barn med tre forskjellige menn . Lav moral kan det godt hende jeg har .

[Sansa]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Det er ikke lenge jeg svarte i en lignende tråd og kopierer svaret mitt derfra




Må det være ustabile parforhold i utgangspunktet?



Mangler ikke akkurat struktur hos meg selv om jeg mest sannsynlig får barn med tre forskjellige menn . Lav moral kan det godt hende jeg har .

Så fint at du forteller din historie, jeg er sikker på at det nyanserer bildet litt at noen "står fram"! Det du skriver viser at verden ikke er svart-hvit og at det er komplett idiotisk å dømme andre på grunnlag av antall fedre. Man kan tro man vet alt om andre ut fra sånne detaljer, men det er ens eget tap - hvis man kan si det sånn. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg, men jeg er så lei av sneversynte meninger.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Mangler ikke akkurat struktur hos meg selv om jeg mest sannsynlig får barn med tre forskjellige menn . Lav moral kan det godt hende jeg har .

Nei, og jeg er en av verdens største rotehuer, og har laget tre barn med samme mann.

Som Him sier, de tankene man får (fordommene) er jo ofte riv ruskende gale. De er nå likevel hjernens måte å sortere ting på.

Man er fruktbar i 20-30 år, og det er selvsagt fullt mulig å ha tre-fire langvarige, stabile forhold på de årene.

[Line*]

Jeg har ikke lest tråden.
Men jeg er egentlig inhabil.
Jeg har to barn med èn dust.
Har ei venninne som har tre barn med tre ganske ok menn. Hun er sammen med den 4. nå, men tror neppe de skal ha barn.

Hm...Jeg har nok mine fordommer, ja.
Men kan leve med dem....
Ikke mitt liv...

JEG er glad jeg ikke har det sånn, eller barna mine, derfor valgte jeg som 25 åring å sterilisere meg av den grunn, som jeg måtte forklare legen, at "Jeg garderer meg mot å "miste hodet om/når jeg blir hodestupsforelsket" en dag. Jeg har to barn med en drittsekk, og de SKAL opp, ut frem. Hva skal jeg med fler?"
Han innvilget (den gangen måtte man søke når man var så ung) på flekken, og sa: " Det var en fornuftig tankegang!"

Jeg har aldri angret...

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Som Him sier, de tankene man får (fordommene) er jo ofte riv ruskende gale. De er nå likevel hjernens måte å sortere ting på.

Man er fruktbar i 20-30 år, og det er selvsagt fullt mulig å ha tre-fire langvarige, stabile forhold på de årene.

Ja, det er det. Sikkert!
Men for barna? Tja...man må nok svelge noen kameler for å få "kabalen" til å gå opp i en slik situasjon. Og all respekt til de få som klarer det.

Jeg er bare sjeleglad for at jeg slipper.