[Lesesirkel] Diskusjonstråd: 1984

**Skilpadda** · 01-09-13, 14:44

Da er det blitt september, og på tide å starte diskusjonen om George Orwells 1984!

Jeg var veldig ung da jeg leste boken sist - kanskje tolv - men det er en av en liten håndfull bøker som har sittet i bakhodet gjennom hele mitt voksne leseliv. Jeg merket underveis at jeg husket handlingen veldig detaljert, men mye av den indre monologen, og ikke minst samfunnsanalysen, husket jeg ikke i det hele tatt, og en del av det gikk meg nok hus forbi den gangen.

Det er jo en grim og brutal bok som det ikke finnes mye håp i. Hvis man ikke hadde visst hvordan det går, kunne man forledes til å tro, når Winston møter Julia, at det skal bli en eller annen form for god - eller i det minste oppløftende - slutt. Men det blir det ikke. Ett av de mest kjente sitatene fra boken (som jeg slett ikke husket fra min første lesning) er i O'Briens forklaring til Winston mot slutten: If you want a picture of the future, imagine a boot stamping on a human face — forever. Det er ikke mange bøker jeg vet om som i den grad river i stykker ethvert snev av håp.

Noen som har lyst til å si litt om hvordan de opplevde boken?

01-09-13, 14:44	#1
Skilpadda flisespikker Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 35.128 Blogginnlegg: 673	[Lesesirkel] Diskusjonstråd: 1984 Da er det blitt september, og på tide å starte diskusjonen om George Orwells 1984! Jeg var veldig ung da jeg leste boken sist - kanskje tolv - men det er en av en liten håndfull bøker som har sittet i bakhodet gjennom hele mitt voksne leseliv. Jeg merket underveis at jeg husket handlingen veldig detaljert, men mye av den indre monologen, og ikke minst samfunnsanalysen, husket jeg ikke i det hele tatt, og en del av det gikk meg nok hus forbi den gangen. Det er jo en grim og brutal bok som det ikke finnes mye håp i. Hvis man ikke hadde visst hvordan det går, kunne man forledes til å tro, når Winston møter Julia, at det skal bli en eller annen form for god - eller i det minste oppløftende - slutt. Men det blir det ikke. Ett av de mest kjente sitatene fra boken (som jeg slett ikke husket fra min første lesning) er i O'Briens forklaring til Winston mot slutten: If you want a picture of the future, imagine a boot stamping on a human face — forever. Det er ikke mange bøker jeg vet om som i den grad river i stykker ethvert snev av håp. Noen som har lyst til å si litt om hvordan de opplevde boken? __________________ Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002) Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.