Flere som gir blanke i Harry Potter?

[Hyacinth]

Jeg har nesten bestemt meg for å lese dem etter denne tråden.

Jeg har fått tre sånne shopoholiker-bøker i gave, og jeg har egentlig ikke lyst å lese dem, så kanskje jeg skal gå rett løs på Harry Potter, selv om det strider mot mine prinsipper å ha uleste bøker i hylla.

[IOA]

Opprinnelig lagt inn av Palmen, her.

Jeg er ogsaa her. Ikke glad i fantasy generelt sett, kom meg aldri gjennom Ringenes Herre men ELSKER Harry Potter.

Jeg leser ikke fantasy, men HP er noe helt for seg selv!

[Bergensis]

Har verken lest bøkene eller sett filmane.

Har ingen umiddelbare planar om det heller.

Er HP litt sånn Ringenes Herre for barn?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Poet, her.

Metafysikk som begrep stammer fra gresk filosofi. Det omhandler virkelighetens egentlige natur.
Det jeg mener med metafysisk forankring er når bøker av typen fantasy/eventyr har sterk forankring i menneskets sjelsliv og det mentale, men billedelig fremstilt

Nå har du jo ikke lest bøkene, så det kan vel bli vanskelig for deg å gå nærmere inn på en begrunnelse.
Men jeg kan virkelig ikke fatte at HP bøkene ikke har en sterk forankring i menneskets sjelsliv.
Det er fordi de har nettopp det, at jeg liker bøkene så godt.
Jeg synes de er høyst relevante i forhold til sjelsliv, moral, etikk og eksistensielle problemstillinger.
Av den grunn er ikke bøkene kun underholdende eventyr - men temmelig dype, spør du meg.

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Palmen, her.

Men dere som ikke leser HP, leser dere andre boeker? Eller liker dere ikke aa lese, generelt sett?

Det var da ei merkelig spørsmål!
Eg leser massevis av bøker, faktisk leser eg alltid på ei bok. Alle må vel ikkje like HP

Høyres nesten ut som me er leseudyktige pga. at me ikkje likar HP

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Er HP litt sånn Ringenes Herre for barn?

Nei, det vil jeg ikke si. HP er mye morsommere.

Jeg liker godt fantasy-bøker, men jeg synes faktisk ikke Ringenes Herre er så utrolig flott. De er helt greie og jeg har lest dem alle, Hobbiten også, men jeg gadd ikke se filmene da de kom. Nok var nok.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Poet, her.

Det jeg mener med metafysisk forankring er når bøker av typen fantasy/eventyr har sterk forankring i menneskets sjelsliv og det mentale, men billedelig fremstilt

Jeg vil si at spesielt Tolkiens bøker i veldig stor grad har sterk forankring i "menneskets sjelsliv" - langt mer enn i det overveldende flertallet av fantasy- og eventyrbøker - særlig om man regner forhold til religion og religiøsitet med i menneskets sjelsliv. Harry Potter-bøkene er nok enklere, filosofisk sett, men det er jo barne- og ungdomsbøker, og de tar opp både dagsaktuelle og mer evigaktuelle menneskelige temaer på en både klok og gjennomarbeidet måte.

Om man bare har lest de første par bøkene, som jo handler om og er skrevet for 11-åringer eller deromkring (og/eller om man bare har sett filmene, som er langt flatere og mindre interessante enn bøkene), så kan jeg skjønne at man synes historien er litt "grunn", men når man leser hele serien, ser man at det ligger adskillig mer tanke bak enn det som er tydelig i begynnelsen.

Selvsagt trenger man ikke å lese bøker man ikke synes høres det ut som om man vil like, og man trenger ikke å forsvare dette i det hele tatt. Men det er litt voldsomt å være så kategorisk i karakteristikken av noe man tross alt bare har indirekte kjennskap til. Skal man gjøre seg opp en egen mening - i hvert fall om denne meningen skal ha noen overbevisnings- eller gjennomslagskraft - bør man argumentere ut fra hvordan bøkene er, ikke ut fra hvordan man oppfatter at en masse ukjente mennesker (i "reviews på Amazon" ) sier at bøkene er.

[Poet]

Ringenes Herre har jeg lest. Den inneholder en del satire og samfunnsparalleller men er ellers ikke noe billedelig fremstilling av virkeligheten i noen dyp forstand. Det hele virker veldig kunstig.

Etter å ha lagt inn mitt første innlegg lånte jeg for sikkerhets skyld en Harry Potter-bok av noen jeg kjenner, The Prisoner of Azkaban. Jeg er ikke ferdig med den men mitt inntrykk av Harry Potter-bøkene blir bekreftet. Veldig kunstig og overfladisk. Bøkene gir uttrykk for en del tidstypiske holdninger. Dette gjør nok at de lett appellerer til et tilstrekklig antall "moderne" lesere til å bli en suksess og få "sannhetsstempel". Men som jeg sa tidligere tror jeg ikke bøkene vil ha noen varig appell.

[Tallulah]

Jeg gir litt blanke. Jeg har den første boka, og har prøvd å lese den, men syntes den var ganske kjedelig. Jeg har også prøvd å se filmene, med samme resultat.
Jeg skjønner at de første er beregnet på barn, og at både bøkene og filmene "vokser" med leseren/seeren, men for meg som voksen hjelper det lite. Jeg må jo liksom gjennom de første uansett.

Jeg er ikke spesielt glad i fantasy, og har aldri vært det. Har prøvd meg på Ringenes Herre, Den uendelige historien og Narnia som barn, uten hell. Ringenes herre syns jeg funker utmerket som film, det gjør ikke den Uendelige historien og Narnia har jeg ikke sett.

Som voksen er vel den eneste fantasyboken jeg har lest Mists of Avalon, men jeg ga opp den etterhvert også. Men kom ganske langt.

Jeg har alltid lest mye, men de siste årene har fiksjonen veket for fagbøker, selv om jeg har tatt igjen litt i sommer.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Poet, her.

Ringenes Herre har jeg lest. Den inneholder en del satire og samfunnsparalleller men er ellers ikke noe billedelig fremstilling av virkeligheten i noen dyp forstand. Det hele virker veldig kunstig.

Jeg er usikker på hva du mener med "kunstig" her. Universet Tolkien beskriver har han jo skapt selv, så sånn sett er det "kunstig". Men mange av temaene han skriver om er dype filosofiske spørsmål som blir behandlet med både kunnskap og modenhet. Ondskap, slik han skriver om temaet, beskrives for eksempel både komplekst og "moderne", hvis man tenker teologisk, og både offer-, frelse- og tilgivelsestanken, som naturlig nok er hentet fra kristen mytologi, er mer sammensatt og moderne enn det som var vanlig innen kristendommen Tolkien vokste opp med. Forholdet mellom individualisme og samfunn/"det felles beste" er også sentralt, i likhet med forholdet mellom land/natur og by/industri.

Det er mange som ikke liker fantasy-stilen eller synes de får noe ut av genren, og det har jeg ikke noe problem med å forstå. Men som Tom Shippey skriver i J. R. R. Tolkien - Author of the Century, kan det hende at Tolkien og flere av hans samtidige gjennom fantasygenren kan kommer nærmere å kunne beskrive, eller bearbeide, det ondes problem slik det fremstod gjennom krigene i det tyvende århundre.

(Jeg siterer fra en omtale av Shippeys bok på http://classiclit.about.com/od/tolki...rtolkien.htm):

"In a way, Tolkien is exploring the places that language left behind, of creatures that now only exist in our words and in our imagination. But, he also delves into the nature of evil: what it is, its representations, and whether or not it can be defeated.

Tolkien had experienced war and violence firsthand in World War I. Like many of the writers from his era, his world could never be the same, after seeing his best friends die, and his land in ruin. Shippey writes, "The life experiences of many men and women in the twentieth century have left them with an unshakable conviction of something wrong, something irreducibly evil in the nature of humanity, but without any very satisfactory explanation for it."

Shippey argues that, beyond Tolkien, "Twentieth-century fantasy can be seen as above all a response to this gap, this inadequacy." Perhaps it is a way of explaining what can not be understood or explained.Along those lines, Shippey argues that "The Lord of the Rings" can be taken as a myth in the sense that it is a "work of mediation." It reconciles what at first appears to be opposites or "incompatibles": between "heathen and Christian, escapism and reality, immediate victory and lasting defeat, lasting defeat and ultimate victory."")

[Poet]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg er usikker på hva du mener med "kunstig" her. ry.

Det jeg mener med kunstig er at det i vesentlig grad er et idéverk, og med det mener jeg at det er tendenslitteratur, og med det mener jeg at det i realiteten bare er Tolkien som gir uttrykk for sine meninger. Etter min mening er det vesentlig forskjell på det å gi uttrykk for sine meninger og det å skrive basert på kreativ innsikt og observasjonsevne. Mange forfattere gjør selvfølgelig begge deler, og ofte oppstår det da en konflikt innen ett og samme verk mellom forfatterens kreative innsikt og vedkommendes holdninger. Men de mest sublime verk er de hvor forfatteren holder, for å si det slik, sitt eget ego utenfor. Med det mener jeg selvfølgelig ikke at en ikke kan skrive basert på personlige erfaringer.
For å si det på en annen måte så foretrekker jeg bøker som viser oss virkeligheten i relieff, allegorisk eller ikke, og som gir oss som lesere anledning til å ta stilling og dømme, og ikke bøker hvor forfatteren gir alle de "riktige" svarene basert på egne oppfatninger.
Jeg er enig i at Ringenes Herre er "moderne" (akkurat som Harry Potter) derfor appellerer de også til mange som har mye "moderne" tankegods, og som er enige i Tolkiens meninger, og derfor lett gir det "sannhetsstempel".

For å legge til litt: Når jeg bruker vendingen å holde sitte eget ego utenfor så mener jeg de som lever etter Ibsens ordtak: Å dikte er å holde dommedag over seg selv.
Mange forfattere lever dessverre etter ordtaket: Å dikte er å dyrke seg selv.
Når jeg brukte begrepet tendenslitteratur vet jeg at dette kan være gjenstand for definisjoner.
Etter min menig er for eksempel Ibsens nutidsdramaer ikke tendenslitteratur fordi han ikke prakker meninger på oss. Selv om vi kan tenke oss hvor hans sympatier ligger så overlater han til oss å avgjøre om for eksempel Noras avgjørelse er riktig, han sier ikke at den er det. Han overlater til oss å ta stilling til om Hedda Gabler er en tragisk heltinne eller et ondskapsfullt monster. Han setter konfliktsituasjoner i relieff men overlater til oss å ta stilling slik vi ville gjort i tilsvarende situasjoner i det virkelige liv.

Nå har jeg nok beveget meg et stykke bort fra Harry Potter og ber om overbærenhet med det :-)