Minoritetsflertall på 48 Oslo-skoler - et problem?

[Blånn]

Jeg er lærer ved en av de skolene med mer en 50 prosent innvandrerbarn. Det gir oss både utfordringer, problemer og mye positivt. På skolen er det representert et sted mellom 40 og 50 land med en overvekt tamiler. I min klasse er det barn fra 9 forskjellige land. Språket barna bruker seg imellom er norsk.

Norskkunnskapene blant de tospråklige barna varierer fra helt flytende norsk til et mer begrenset ordforråd. Det gir selvsagt enkelte utfordringer når barn ikke kan norsk når de begynner på skolen. Men fordi språket som blir brukt i alle sammenhenger er norsk, klarer alle etter hvert å gjøre seg forstått.

Jeg har en klasse som er forholdsvis svak faglig, men blant mine sterkeste elever er det flere av de tospråklige og noen av de "norske". Det samme i den andre enden.

En av elevene mine spurte meg helt uoppfordret i høst om hvorfor det var så mange brune barn på skolen. Jeg tenkte at det var et pussig spørsmål, siden eleven selv har "brun" hud. Jeg forklarte som sant var at det er fordi så mange med brun hud har valgt å flytte til området. Og det slo han seg til ro med.

Det største problemet vi møter i forhold til mange av de tospråklig er at de mestrer norsk for dårlig. Dette er vanskelig å gjøre noe med, men én vei å gå er å få flere inn i barnehagene tidligere. Det er først når de bruker språket at de lærer det. I tillegg må tilbudet til de barna som ikke kan noe norsk når de begynner i 1. klasse bli bedre.

For elever fra 3. klasse og oppover kan man søke mottaksklasser hvor fokuset er å lære norsk, mens de minstes tilbud må konkurrere med ressursene til de andre barna på skolene rundt omkring. Det tilbudet blir ofte ikke godt nok.

Jeg er også mor til en gutt i 3. klasse som går på en skole med 64 prosent tospråklige. Jeg ser på hans skolehverdag som positiv og fin. Han får den undervisningen han har krav på og i forhold til kunnskapsløftet er nivået helt greit. Vi tok en avgjørelse den dagen vi flyttet hit (sommeren før skolestart) som vi ikke har angret på. Skulle det bli for vanskelig for ham på skolen han går på kan vi heller vurdere en annen skole senere.

[Muad'Dib]

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil likevel komme med mitt siden jeg er mamma til 2 minoritetsspråklige barn (det siste har det vært vanskelig å overbevise kommune- og skolepersonell om, men siden hverken mannen eller jeg snakker norsk eller samisk hjemme, er guttene vores minoritetsspråklige).

På storebror sin skole (liten landsbyskole hvor storebror er den eneste som ikke snakker norsk hjemme) har alt gått fint inntil i år. Hans kontaktlærer presterte å komme med utsagn til storebror, i mitt nærvær, som "Stakkars X, med så mange språk som han skal lære seg", hun kalte ham også språkforvirret og sein, og viste alt i alt lite kunnskap og mange foredommer omkring flerspråklige. Under foreldrekonferansen ble jeg nærmest oppfordret til å snakke norsk med gutten og kutte ned på stillingsprosenten min. På ingen måte ble hans flerspråklighet av henne oppfattet som ressurs. Jeg måtte vise henne regelverket fra min arbeidsplass (en videregående skole) for å vise til at han skulle ha fritakk fra nynorsk - i femteklasseboken i norsk blandes nynorsk og bokmål fullstendig sammen - og ekstra tid på prøver hvor oppgavespråket er norsk.

I minstemann sin nye barnehage ble det laget to grupper barn på hans alderstrinn: alle med utenlandsk bakgrunn kom i en gruppe, alle norske barn i den annen. Gjett om det var vanskelig å innstille til styrer, uten å virke som rasist eller "vi er bedre enn de andre innvandrere" at vi ønsket vores sønn over til avdelingen med norske barn, og det ville vi absolutt, siden minsten skal lære norsk i barnehage.

Mange minoritetsspråklige foreldre ønsker nettop større integrering mellom deres barn og norske barn, så deres barn har en chance for å lære seg ordentlig norsk språk og kultur. Som fremmedspråklig forelder blir man uansett ikke det beste språkmodell i norsk for sitt barn, for selv om man snakker "flytende" norsk, har man ikke samme følelse for språkets finesser, ikke samme nuanserte uttale, og ikke samme kulturelle referanser.

Så ja, jeg synes skjevfordelingen i Osloskolene er et reelt problem, og er forstander av at barn om nødvendig blir busset til skoler lengre ute, så vi unngår skoler hvor nesten alle elever har fremmedspråklig bakgrunn. Unntaket må da være de skoler hvor foreldrene bevisst har valgt et utenlandsk språk og skolesystem, à la Ecole Francaise eller Deutsche Schule. Men det er nok ikke disse som man tenker på i denne sammenheng.

[Pamina]

Muad'Dib

Skulle gjerne ristet litt i storebror sin lærer - hun viser jo total mangel på å ha satt seg inn i flerspråklighet .

At han har en noe senere språkutvilking er helt normalt, jeg kjenner jeg blir helt matt av uttalelsene hennes.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Pamina, her.

Muad'Dib

Skulle gjerne ristet litt i storebror sin lærer - hun viser jo total mangel på å ha satt seg inn i flerspråklighet .

At han har en noe senere språkutvilking er helt normalt, jeg kjenner jeg blir helt matt av uttalelsene hennes.

Forskning (bl.a Vygotsky) viser at å være tospråklig ikke er en belastning for barnet men heller en berikelse.

[Tallulah]

Skolene i vår bydel har pluss/minus 50% fremmedspråklige elever, og jeg har tenkt mye på om dette vil bli problematisk. Jeg har kommet frem til at det er et sammensatt problem, og jeg har etterhvert blitt mer redd for at sønnen vår skal komme i et miljø med svært mange barn fra ressurssvake familier, ikke hvilken kulturell bakgrunn de har. Slike oversikter blir så voldsomt forenklet og sier null og niks om miljø og skolehverdag. Man kunne like gjerne hatt en oversikt over hvor mange barn med konsentrasjonsproblemer det finnes på skolen, eller foreldre med inntekt under enn viss sum, alkoholikerforeldre, skilte foreldre osv. Miljøet kan forandre seg fra år til år, fra trinn til trinn,og avhenger av ekstremt mange fler faktorer enn gettofisering.

Lite engasjement fra innvandrerforeldre er et reelt problem, men vi norske foreldre må bli flinkere til å involvere dem også.

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det er helt sikkert en motesak, ja, eller en slags sosiolekt om du vil. Uansett er det fare for at Liv vil få med seg en tung ballast hjemmefra.

Kan jeg berolige deg med at jeg snakket sånn når jeg var 14, men sluttet i 16-års alderen? Jeg regner meg selv som relativt stø i norsk, og gjør det veldig bra på studiene mine nå.

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

I minstemann sin nye barnehage ble det laget to grupper barn på hans alderstrinn: alle med utenlandsk bakgrunn kom i en gruppe, alle norske barn i den annen.

Så snodig å gjøre det slik? Jeg syns barnehage er et flott integreringsverktøy, men da krever det jo at barna med utenlandsk bakgrunn går sammen med de norske.

[Gaia]

Jeg har erfaring både fra skole hvor de færreste av elevene har hatt undervisningsspråket som morsmål (internasjonal skole, som hadde engelsk som undervisningsspråk) og fra norsk skole hvor klassen har vært 100 % norsk. Det er ingen tvil om at de internasjonale skolene har holdt et mye høyere faglig nivå enn den norske barneskolen jeg gikk på. I stor grad så tror jeg dette både har en sammenheng med skolens tilnærming til språkproblematikken og foreldrenes innstilling til skoles formål (et nødvendig onde eller en institusjon som sørger for gode muligheter senere i livet.)

På de internasjonale skolene var aldri språkferdigheter en problemstilling. Det ble lagt opp til et nivå på undervisningen, og hadde man ikke tilstrekkelige språklige eller faglige kunnskaper til å følge den ordinære undervisningen fikk man ekstraundervisning. Man slapp ikke videre til det neste klassetrinnet før man holdt et visst faglig nivå (dvs. at man måtte kunne lese for å komme opp i tredje klasse). Det ble krevd at man kommuniserte med hverandre på engelsk, å snakke sammen på morsmål var ikke akseptabelt, selv ikke for de som hadde vertslandets språk som morsmål.

Jeg tror at norske skoler kan lære både av skoler som har gode resultater å vise til, selv med en høy andel minoritetsspråklige elever, men jeg tror også de har mye å lære av skoler innenfor det internasjonale systemet som må forholde seg til at en stor andel av elevene ikke har undervisningsspråket som morsmål.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg har kommet frem til at det er et sammensatt problem, og jeg har etterhvert blitt mer redd for at sønnen vår skal komme i et miljø med svært mange barn fra ressurssvake familier, ikke hvilken kulturell bakgrunn de har.

Det er dette jeg også har kommet frem til. Dessverre tror jeg ikke at "vår" skole kommer spesielt godt ut på dette området heller, og det bekymrer meg mer enn at mange av klassekameratene til barna mine vil være fremmedkulturelle.

Jeg finner det særdeles betryggende at dere som er lærere sier at det er mest viktig hva slags ballast barna har med hjemmefra er viktigst, for da skjønner jeg at dette i stor grad er noe jeg kan påvirke selv.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg har kommet frem til at det er et sammensatt problem, og jeg har etterhvert blitt mer redd for at sønnen vår skal komme i et miljø med svært mange barn fra ressurssvake familier, ikke hvilken kulturell bakgrunn de har.

Dette er jeg helt enig i. Jeg vil heller ha Snupp på en skole med en høy andel som har annet undervisningsspråk enn morsmål, men som kommer fra resurssterke hjem, enn en skole som har en høy andel med samme morsmål som undervisningsspråket, men hvor de fleste familiene er å anse som resurssvake.

[HSJ73]

"Vår" skole har 15 % minoritetselever, og det er egentlig litt for lite. Men likevel: heller det enn 85 % minoritetselever (dersom det snus på hodet).