Soverom, hvem skal sove hvor?

[Charlie]

Jeg ville aldri hatt unger 1-2 etasjer over meg selv, primært pga. brann. Røykvarsler o.l. er vel og bra, men ved en brann kan det være snakk om typ 3 minutter før et hus er overtent. Hadde heller funnet andre løsninger, nær sagt uansett. Fortrinnsvis samme etasje, til nød at barna var under og evt kunne reddes av andre.

[Sonar]

Vi har tre soverom i 2. etg, og 1 soverom i 1. etg. Guttene delte rom da vi flyttet inn, og da eldste var rundt 6 år ble han og faren enig at han kunne få sove nede. Jeg var ikke klar, men det feil å nekte pga meg. Han sov vel nede i 2 år, så snudde nå. Nå sover han i perioder nede og lengre perioder oppe hos broren. Merker at vinterstid er det oftere at han velger å sove oppe. Dette styrer han selv.

I ditt tilfelle hadde jeg prøvd at de delte rom i starten.

[Blomst]

Jeg hadde gjort det som måtte til for at alle kunne sove i samme etasje, jeg tror ikke jeg hadde fått sovet om natten med noen i annen etasje før de var tenåringer.
Om noen absolutt må sove i en annen etasje, tror jeg det beste er at storebror sover nede, slik at det ikke blir så langt opp for 2 åringen hvis hun går på leting etter dere, når hun kommer seg ut av sprinkelsengen eller får ny seng.


Den brannhistorien med de to barna under sengen får meg til å skjelve altså, grusomt.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Blomst, her.

Jeg hadde gjort det som måtte til for at alle kunne sove i samme etasje, jeg tror ikke jeg hadde fått sovet om natten med noen i annen etasje før de var tenåringer.
Om noen absolutt må sove i en annen etasje, tror jeg det beste er at storebror sover nede, slik at det ikke blir så langt opp for 2 åringen hvis hun går på leting etter dere, når hun kommer seg ut av sprinkelsengen eller får ny seng.


Den brannhistorien med de to barna under sengen får meg til å skjelve altså, grusomt.

En barndomskamerat av meg døde da han var 8 år i husbrann. Samme historien der, mor sov i en annen etasje sammen med ett av barna, og klarte ikke å redde ut de to andre som lå på loftsetasjen.

Siden det i Pelles tilfelle er inngang til alle soverom fra bakkeplan ville jeg latt barna/det barna som sover alene sove i den etasjen som er enklest å komme inn i utenfra. Og ha nødhammer for å knuse ruten tilgjengelig om man som forelder må ta seg inn på rommet utenfra. Og da må selvsagt ikke sengen være rett under vinduet.

[Observatøren]

Vi har 2 soverom i 1. etasje og 1 i underetasje. Nå sover vi alle oppe, men jeg regner med at kommende storebror flytter ned når babyen skal ha eget rom.

[Malama]

Det med adkomst utenfra (og derfor lurt med nødhammer og strategisk plassering av senga) er et viktig poeng ja, en viktig grunn til at mine neppe for sove i en annen etasje enn oss så lenge vi bor her, er at de to andre soverommene altså er på loftet, med rømningsvei via takvindu og over taket.

[Isolde]

Vi har valgt å ha oss og minstemann i 2 etasje og flytte 4åringen ned. Fordi 4åringen kan forflytte seg selv når han vil opp til oss. Mens jeg orker ikke gå opp og ned trappen hver gang vi skal innom den kommende babyen. Vi har også valgt at vi voksne har det soverommet med dårligst nødutgang (2 1/2m ned ca). Mens barnerommene har mulighet for direkte inngang fra utsiden i nødstilfelle.

[Floksa]

Jeg sover ikke i det heletatt om jeg ikke er 100% sikker på å høre ungene om de våkner, så jeg ville plassert dem på samme rom og i samme etage som oss.
Her deler 3 åringe, 6 åringen og 9 åringen rom
Ikke fordi de må, men fordi de vil. Og til sommeren blir det satt inn 2 køyesenger (mot 1 og en flatseng nå) så det er plass til minstemann også når han vokser ut av sprinkelsenga. Gutta mine liker ikke å sove alene.

[Neket]

Her har ungene soverom oppe, og vi i kjelleren. De er 5 og 9. Huset vårt står i en bakke, så det er direkte inngang til begge etasjer utenfra, og ungenes rom er rett innenfor inngangsdøren. Jeg har egentlig aldri tenkt at det er feil.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Her har ungene soverom oppe, og vi i kjelleren. De er 5 og 9. Huset vårt står i en bakke, så det er direkte inngang til begge etasjer utenfra, og ungenes rom er rett innenfor inngangsdøren. Jeg har egentlig aldri tenkt at det er feil.

Så lenge dere har mulighet til å nå inn til barna utenfra, så er det jo null problem.

Her ligger storesøster alene på hovedetg, og om nå vi skulle være nødt til å evakuere ut vinduene oppe, og så være forhindret i å komme inn i huset igjen, så er hun lett tilgjengelig fra utsiden. Har både verandadør inne på hennes rom.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Her har ungene soverom oppe, og vi i kjelleren. De er 5 og 9. Huset vårt står i en bakke, så det er direkte inngang til begge etasjer utenfra, og ungenes rom er rett innenfor inngangsdøren. Jeg har egentlig aldri tenkt at det er feil.

Men er dere ikke redd for at ungene skal ta seg turer ut på egenhånd?
:miljøskadd av egen oppførsel i tidlig ungdom: bmrk: nattevandrer....

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men er dere ikke redd for at ungene skal ta seg turer ut på egenhånd?
:miljøskadd av egen oppførsel i tidlig ungdom: bmrk: nattevandrer....

Nei, egentlig ikke. Det kunne de jo gjort hvis jeg sov i samme etasje også? :sover som en stein:

[Pelle]

Jeg sover som en stein og våkner ikke av barn i samme etasje to rom unna, og både jeg og mange andre tenåringer dro på nattevandring i sin tid - uanett etasje. Så på det feltet er jeg desillusjonert. Per i dag har vi sikkerhetslenke på døren.

[Carrera]

Storesøster var år da vi flyttet hit, og rommet hennes lå rett ved ytterdøra. Hadde det i tankene at hun kunne finne på å gå ut, så vi brukte konsekvent alarmen om natta da. Om hun da gikk ut, så ville det gå 30 sekunder før vi våknet.

Vi truer henne med å endre kode, som hun ikke vet, nå når hun er tenåring, slik at hun ikke stikker ut om natta

[Wix]

Hvorfor vil ikke mannen din at de skal dele rom nå?

Jeg ville satset på dele rom til de ble litt større. Når ungene blir 8-10 år står man friere til å plassere etter hvor det passer best.

Våre to delte rom fra de var 0 og 1 til de var 3 og 4, og selv om de var en A og en B, så gikk det relativt greit altså. B kunne absolutt skru opp A på kveldene, men med litt strengt tilsnakk så roet de seg og sovnet til slutt hver eneste kveld. Vi brukte mye mørkt rom og lav rolig musikk.

Nå har vi flyttet og ungene har hvert sitt rom, men de klarer fortsatt å skru hverandre opp hvis de går inn for det. Det er mulig å gå ut av rommet, banke i veggen, rope osv.