Fengslet der innsatte blir behandlet som mennesker

[Fløyel]

Jeg kom over en artikkel i The Guradian, skrevet av Erwin James, en tidligere drapsdømt engelskmann som har sonet en dom i 20 år. Han var ferdig sonet i 2004. Mens han sonet skrev han artikler for avisen, hvilket han fremdeles gjør. Nå har han vært på Norgesbesøk og da på Bastøy, "Verdens fineste fengsel".

http://www.guardian.co.uk/society/20...mment-21571050

Han skriver en flott artikkel om livet på Bastøy og jeg syntes det høres helt fantastisk ut. Jeg er helt enig i at folk fortjener en 2. sjanse. Jeg har tro på at straffedømte over tid gradvis må vennes tilbake til ett tilnærmet normalt samfunn for å kunne fungere når de skal ut igjen.

På Bastøy sitter voldtektsforbrytere og drapsmenn, de får lov til å sone de 4-5 siste årene av lange straffer der ute.

Men så kommer den andre delen av mine tanker rundt Bastøy, jeg tenker på personer som de som deltok i Nokas-ranet, ABB, mennene bak Baneheia-drapene, Orderud-dømte, for å nevne noen, ønsker man at de skal få kjenne på denne friheten? Det er enkelte saker som kanskje engasjerer en mer enn andre, fordi de får mer mediadekning, de er mer grove, sjeldne, jeg vet ikke.

Jeg er utrolig delt i hvordan soningsforhold jeg ønsker at den enkelte skal ha. Innerst inne vet man jo at en god tilnærming for de straffedømte er jo nettopp ett sted som Bastøy, men fortjener alle denne soningsformen?

Når man ser på statistikken, under 30% av de som slipper ut fra norske fengsler begår nye forbrytelser. Det desidert laveste antallet i hele europa og over halvparten av antallet i England tyder kanskje på at rettsstaten Norge gjør noe rett?

Kilde: http://www.dagbladet.no/2013/02/25/n...hold/25942374/

[celebelen]

Jeg tenker at det ikke handler om å fortjene en soningsform. Det handler om å gjøre overgangen til et liv i frihet enklere ved å slippe opp kontrollen gradvis, slik at det er større sjanse for at menneskene det handler om lykkes med å få et "normalt" liv.

[Lisa]

Jeg merker at jeg ikke helt klarer å forholde meg til dette uten å la det jeg mener mener bli preget av følelser. Da jeg leste at stefaren til Christoffer hadde blitt banket opp på Bastøy var min umiddelbare reaksjon rent sjokk. Jeg fatter og begriper ikke at en mann dømt for drap på et barn får "lov" til å sone under slike forhold og jeg kjenner jeg rives i filler av fortvilelse over at menneskeliv ikke har høyere "verdi" i Norge en at drapsdømte ikke straffes hardere.

Men til syvende og sist er det jo statistikken som teller. Så det vi gjør er sikkert "riktig" selv om jeg egentlig synes det er kanskje så horribelt at folk dømt for drap og grov vold ikke sitter innesperret på ei mørk celle.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg merker at jeg ikke helt klarer å forholde meg til dette uten å la det jeg mener mener bli preget av følelser. Da jeg leste at stefaren til Christoffer hadde blitt banket opp på Bastøy var min umiddelbare reaksjon rent sjokk. Jeg fatter og begriper ikke at en mann dømt for drap på et barn får "lov" til å sone under slike forhold og jeg kjenner jeg rives i filler av fortvilelse over at menneskeliv ikke har høyere "verdi" i Norge en at drapsdømte ikke straffes hardere.

Men til syvende og sist er det jo statistikken som teller. Så det vi gjør er sikkert "riktig" selv om jeg egentlig synes det er kanskje så horribelt at folk dømt for drap og grov vold ikke sitter innesperret på ei mørk celle.

Men det er jo nettopp det som er poenget med Bastøy, de skal rehabiliteres
til å bli fungerende samfunnsborgere, helt uavhengig av hva du mener.
Og at det virker langt bedre enn å sitte i et sort hull er det vel neppe noen tvil om.
Blir verdien av et tapt menneskeliv høyere av at vi behandler gjerningspersonen dårlig?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men det er jo nettopp det som er poenget med Bastøy, de skal rehabiliteres
til å bli fungerende samfunnsborgere, helt uavhengig av hva du mener.
Og at det virker langt bedre enn å sitte i et sort hull er det vel neppe noen tvil om.
Blir verdien av et tapt menneskeliv høyere av at vi behandler gjerningspersonen dårlig?

Øh, jeg spør i stedet, - bør ikke drap "straffes"? Ønsker vi overhode ikke et samfunn der vi også tar hensyn til offeret? Undergraver vi ikke folks tillitt til "rettsstaten" med at en mann dømt for drap på et barn får sone på Bastøy?
Jeg tror det.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Øh, jeg spør i stedet, - bør ikke drap "straffes"? Ønsker vi overhode ikke et samfunn der vi også tar hensyn til offeret? Undergraver vi ikke folks tillitt til "rettsstaten" med at en mann dømt for drap på et barn får sone på Bastøy?
Jeg tror det.

Straff i seg selv gagner jo ikke noe annet enn et ønske om hevn og evt forebygging. Straff gjør ikke gjerningen ugjort. Målet må jo være å rehabilitere heller enn å straffe.

Hvor mange år i et mørkt hull vil veie opp for et tapt barneliv?
10-30-100?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Undergraver vi ikke folks tillitt til "rettsstaten" med at en mann dømt for drap på et barn får sone på Bastøy?

Nei. Jeg har langt større tillit til et rettsvesen som behadler fanger som mennesker sånn at de ikke slippes ut igjen enda mer skadet og aggressive enn de allerede var.

(Hva jeg kunne tenke meg skulle ha skjedd om noen hadde begått noe kriminelt mot mine nærmeste, er en annen sak. Men det er følelser, og det kan vi slett ikke basere en rettstat på. Målet må selvfølgelig være å ha så lav gjentakelsesrate som overhodet mulig.)

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Øh, jeg spør i stedet, - bør ikke drap "straffes"? Ønsker vi overhode ikke et samfunn der vi også tar hensyn til offeret? Undergraver vi ikke folks tillitt til "rettsstaten" med at en mann dømt for drap på et barn får sone på Bastøy?
Jeg tror det.

Du vet han ikke er dømt for drap sannt?

Han er dømt for legemsbeskadigelse med døden til følge.Ergo ikke drap, derfor han bare fikk 8år, og snart slipper ut.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

Jeg tenker at det ikke handler om å fortjene en soningsform. Det handler om å gjøre overgangen til et liv i frihet enklere ved å slippe opp kontrollen gradvis, slik at det er større sjanse for at menneskene det handler om lykkes med å få et "normalt" liv.

Jepp. Man kan jo bare tenke seg hvor vanskelig det må være å skulle ut i samfunnet igjen etter å ha sonet ferdig en lang dom.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

Jeg tenker at det ikke handler om å fortjene en soningsform. Det handler om å gjøre overgangen til et liv i frihet enklere ved å slippe opp kontrollen gradvis, slik at det er større sjanse for at menneskene det handler om lykkes med å få et "normalt" liv.

Å fortjene var kanskje ett feil ord, for jeg vil jo tro at hver enkelt straffedømt som få lov til å sone på Bastøy blir nøye vurdert og den vurderingen er det ikke opp til den enkelte å foreta. Men jeg kjenner meg enig med Lisa i enkelte påstander, hvor lang tid tar det før sårene er leget for de pårørende etter noe så bestialsk som skjedde i f.eks. Baneheia-saken? Hvem skal vernes for hvem?

Vi har heldigvis ikke dødsstraff her i Norge, vi har humane og fine soningsforhold for straffedømte og det er flott. Men samtidig klarer jeg ikke å føle noen sympati f.eks ovenfor ABB at han ikke har 100% fornøyd med sine soningsforhold. Jeg vet ikke hva jeg mener om han om 10-15 år, ei heller ha noen klar formening om hvilke soningsforhold han da bør ha.

Er det forresten slik at det kun er menn som får sone på Bastøy og finnes det da noe alternativ for kvinner?

[Isolde]

Den bergenske versjonen av fangeøy har 8 kvinne plasser.

[Floksa]

Jeg synes lederen på Bastøy sier det svært godt

Sitat:

Vi baserer oss på forskning på hva som virker, ikke på folks rettsoppfatning.

[shute]

Jeg synes straffeaspektet i norsk rettspraksis er underdrevet, og at straff i seg selv bør være et viktig poeng når man dømmer. Rehabilitering og gjentakelsesrater er fint og flott, men om det blir bare rehabilitering synes jeg man tar for mye av et sykdomsperspektiv på kriminalitet og fjerner for mye av personlig ansvar.

That said, tenker jeg at dette bør reguleres ved bl.a å øke strafferammer og bruken av disse. Ikke ved å fjerne tilbud som Bastøy i en overgangsfase. For de aller fleste dømte skal ut i samfunnet igjen på et eller annet tidspunkt. At de forberedes best mulig på dette tror jeg er en vinn-vinn-situasjon.

[Input]

Blir man virkelig offeret en ekstra gang om den som har gjort en ugjerning ikke lider litt ekstra? Oppreisning får man økonomisk, ikke ved den dømtes lidelse.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Blir man virkelig offeret en ekstra gang om den som har gjort en ugjerning ikke lider litt ekstra? Oppreisning får man økonomisk, ikke ved den dømtes lidelse.

Jeg lover deg, i et samfunn der du kan møte på drapsmenn på gata noen år etter vedkommende har begått drap, blir du mer en "offer" for andre gang.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg lover deg, i et samfunn der du kan møte på drapsmenn på gata noen år etter vedkommende har begått drap, blir du mer en "offer" for andre gang.

Men sånn må det jo være, med mindre vi innfører "one strike, you're out!".

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men sånn må det jo være, med mindre vi innfører "one strike, you're out!".

Det må ikke være sånn hvis vi dømmer mennesker som dreper til mer en noen usle år i fengsel.

[Pelle]

At det pønale hensynet ikke har verdi i norsk strafferettsdebatt er jo helt feil. Selvsagt har det pønale elementet også betydning, også bak dagens lover. Noe annet ville nok rokket ved tilliten til statlig straffegjennomføring for ganske mange, og det skal man ikke kimse av.

Jeg synes Bastøy og tilsvarende steder er topp - og er absolutt for å ha slike steder - det vanlige er mot slutten av dommen, gjerne når det gjenstår 1/3. Like fullt synes jeg det virker som at Christoffers stefar har kommet dit ganske raskt. Hvor mye har han nå sonet av domen på 8 år?

[Serafin]

Jeg tror nok at Bastøy og lignende steder er en fin ting.

Jeg tenker som så at endel av de som sitter i norske fengsel har vært uheldig og trukket et taperkort i livet. Det er mange som er udiagnsierte, som mulig ikke har hatt noen god oppfølgning av foresatte og blitt sviktet gang på gang, av både familie og samfunn.
Jeg tror at for den gruppen så er type Bastøy og lignende en bra ting. De får mulighet til å lære alt det de fleste andre lærte i barne og ungdomsårene, de får mulighet til å stable et liv på føttene, få tatt utdanning etc. På en helt annen måte enn om de skulle sitte på en celle i 2 år, og ikke få mulighet til å gjøre noe med livet sitt. For å ta tak, og fikse ting, er vanskelig!

ABB greier jeg ikke å sette inn i denne sammehengen. Jeg føler at han stiller litt i en egen liga. Og samme med de som har skadet eller drept andre, med fult overlegg og kaldt blod. Det er ikke den gruppen jeg snakker om.

Jeg har veldig mye meninger om dette, men det er vanskelig å få ting fornuftig ned. Og det er mye følelser innblandet, og jeg skal være ærlig på at det er noen følelsene mine sier at de kan få sitte i en celle og råtne. MEN, det er som flere sier heldigvis ikke følelser som bestemmer, og fornuften vet jo at det ikke er noe som funker.

[Gaia]

Jeg tror også at man undervurderer den straffen det er i seg selv å være straffedømt. Og den straffen det er å være frihetsberøvet.

Jeg tror at en av årsakene til at Norge har en relativt lav kriminalitetsrate og verdens laveste gjentakelsesrate handler nettopp om at man behandler fanger humant og har fokus på rehabilitering og forebygging. Det er jo et poeng i seg selv at fengsler ikke skal være et sted der man blir enda mer hardbarket enn det man var da man ble satt inn.

Noe av hensikten med at fengselsbygget i seg selv ikke skal være kjipt er jo at et godt fengselsbygg, som samtidig begrenser friheten til den innsatte, i større grad enn en kjip celle, fører til at den straffede faktisk tenker igjennom hva hun eller han har gjort.

Man skal tørre å tilgi, når gjerningsmannen har sonet sin straff og utviser anger. Og det er jo faktisk feil at vi ikke har mulighet for livstid i Norge, for det har vi. Å idømmes forvaring innebærer i realiteten at man kan bli sittende inne resten av livet hvis faren for gjentakelse fortsatt er til stede.