"Barnet mitt har adhd, men er så vanskelig"

[Misteri]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg innbiller meg at hvis jeg hadde et barn med en eller annen "tilstand" og hver eneste dag ble møtt med ymse gode råd som folk hadde lest her og der ("Men dere må jo prøve å kutte ut sukker!", "dere vet at det funker å spise mye fisk?", "Dere må prøve homeopati - det gjorde svigerinna til venninna til søstra mi!", "kiropraktikeren vår kan helt sikkert hjelpe dere! Han er dyr, men SÅ verdt det!", "Har du prøvd dette naturproduktet?" "Jeg leste i Aftenposten at..."), så kunne det gått en djevel i meg også og jeg kunne kommet til å svare noe sånt som at "Næsj, vi syns det er så greit med cola til frokost, så våkner de liksom!".

Eller i hvert fall blitt dritt lei av å forklare alt man faktisk HAR prøvd av dietter, programmer og medisinering, til hvert eneste menneske som syns de har rett til å synse om ens barns medisinske tilstand...

Det kan ofte fly en liten faen i meg også noen ganger.

Velmenende råd er sikkert bra det også, men å få ørene proppet med 100 forskjellige ting man bare MÅ prøve, gir meg heller motsatt effekt.

Helsekost, dietter, kriopraktorer osv. funker sikkert på mange, men det man også må tenke på, er at bak alt dette ligger en økonomi også. Det er ikke bare å prøve ut en trillion ting. Joda, man skal jo prøve selvsagt, er ikke det. Desverre er mye av dette veldig dyrt.

Det å plukke ut enkelt situasjoner ut av en hel sammenheng blir veldig feil. Ta f.eks. Si dere seg meg en dag sitter å trøkke i meg en hamburger, uff er jo ikke rart hun er feit, siden hun spiser slik. Greia oppi dette, er jo da at man tar en enkelt situasjon ut av en hel sammenheng. Jeg spiser kanskje en burger toppen to ganger i året, men blir da dømt med at siden jeg ble observert i en slik situasjon, så må jeg bare takke meg selv fordi jeg er tykk. Dette blir jo helt feil. Sånn tenker jeg med foreldre med barn med bokstavdiagnoser, man må ikke bare se på en enkelt situasjon og trekke konklusjonen derfra. Man må se helthetsbilde før man dømmer noen. Noe de aller fleste er veldig flinke til, det å dømme andre mennesker.