Gir norske bysentra terningkast

[Apple]

Nå fant jeg listen og ser at Stavanger ikke er nevnt. Jeg må alltid til byen når jeg er hjemme (utflytter), elsker at det er konsentrert og gågater. Hadde en periode mange små nisjebutikker, men ser ut til at flere er borte. Jeg ser også at sentrale lokaler står tomme og det gir et trist inntrykk.

Men jeg tenker som Niobe at vi trenger begge deler. På hverdager er det nesten tomt i byen, alle er jo på jobb. Så de tar nok igjen på lørdagen og hadde nok tjent på søndagsåpent, også mtp alle cruisegjestene.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

Sammenlignet med hva Drammen var før, så har de jo fått til NOE. jeg bare elsker noen av veggmaleriene langs elvebredden (på siden til Union)

Ikke at jeg anser Drammen som tidenes by altså, men de har definitivt tatt noen gode grep siden sist jeg frekventerte byen på tidlig nittitall.

Drammen har jo blitt fantastisk sammenlignet med sånn det var på nitti-tallet. Det er fortsatt deler som er virkelig elendige (rundt togstasjonen for eksempel), men langs elva har det jo blitt riktig så fint. Og de er et godt eksempel på hvor mye som kan endres med god markedsføring. Fra "Veikrysset Drammen" til "Elvebyen Drammen"

[My]

Ja, Drammen blir jo støtt og stadig trukket fram som en glitrende suksesshistorie, på hvert andre seminar eller universitetsfag som omhandler enten sentrumsutvikling eller markedsføring/omdømmebygging, på grunn av det målrettede arbeidet som har vært gjort der de siste 20 årene. Det er enorme forskjeller på Drammen nå og Drammen på 80-90-tallet. Og ikke bare byen i seg selv, men både Drammensernes egen holdning til byen sin, og oppfatningen folk utenfor har av Drammen har også endret seg kraftig. Den generasjonen som vokser opp der nå har ingen oppfatning av at det skal være noe negativt forbundet med å komme fra Drammen, slik som foreldregenerasjonen deres hadde (kjenner enkelte fra min generasjon som i sin tid løy om hvor de kom fra).

[Polyanna]

Jeg syns også Drammen fortjener en god score, både for byem i seg selv, og for endringen de har fått til!

[Tallulah]

Joda, dere har rett i det. Jeg henger meg nok mest opp i feilene. Torget utenfor stasjonen f.eks. hvor de så vidt meg bekjent har prøvd å få til både uteservering og noe ale bondens marked, men har fått avslag. Resultat: tom plass med to boder som selger hippieklær og bonger.

Gågata er vel helt dau? Og nå bygges CC opp til å bli like monstruøst som Gulskogensenteret som ligger i vinkeavstand unna. Men de har helt klart fått til en endring, og de har bygget ut papirbredden fint, med nettopp å putte butikker og cafeer og gallerier på gateplan. Tollbugata har vært up & coming lenge, og har heldigvis beholdt rufset i stedet for å bli striglet som resten av byen.

[Candy Darling]

Jeg ble litt forvirret av Appelsins kommentar, og kunne ikke skjønne at Bergen skulle få så lav score - men du har vel en annen hjemby, antar jeg?

For det som er litt morsomt med Bergen, er jo at den var totalt død på 80-tallet på grunn av de store kjøpesenterne i Åsane og Lagunen. Det som faktisk skulle til var nettopp å etablere flere og bedre kjøpesentere i bykjernen. Sammen med sentrumsringen, satsing på byrom og parkeringshus (og sikkert mange andre komponenter jeg ikke klarte å avsløre som tenåring).

[Tallulah]

Denne er interessant i denne sammenhengen, syns jeg. Drammen er den byen med flest biler pr person i hele Norge.

[Neket]

Det er ganske mange i Drammen som liker veteranbiler/gamle vrak/delebiler da.

:ingen fordommer her:

[Polyanna]

Det var da en ekstrem forskjell??

Det handler sikkert mye om kultur, men hvordan er bebyggelsen i Drammen, er det slik at man "må" kjøre uansett hvor man skal?

Jeg tenkte i dag på hvor utrolig glad jeg er for t-banen! Den er virkelig en magisk måte å komme seg frem på (bortsett fra de siste par dagene, da. ). Jeg er der at jeg syns at det som bestemmer om en bydel er sentral eller usentral er helt avhengig av om det er nær bane. I dag skulle jeg til Skøyen, og det er jo egentlig sentralt, men sinnsykt tungvindt å komme seg til for meg. Det tar (en god del) lengre tid å reise kollektivt enn å løpe dit. Og Solli plass også. Helt håpløst. Greit med trikk og buss, men det er jo tråkling i forhold.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det handler sikkert mye om kultur, men hvordan er bebyggelsen i Drammen, er det slik at man "må" kjøre uansett hvor man skal?

Jeg har tenkt masse på det i det siste, faktisk, fordi jeg har familie som bor utenfor sentrumskjernen, og de snakker masse om hvordan sentrum har dødd ut. Jeg tror det går en buss i timen, men den følger hovedveien oppover, så man må gå et stykke ned fra boligfeltene på hver side for å komme til bussholdeplassen. Nå skal det i tillegg lages en bomring, samtidig som busstilbudet har blitt litt dårligere.

Jeg tror det er veldig sammensatt, og mye er nok vane og kultur, altså. Når man er vant til å kjøre dør til dør på fem minutter tar det tid å omstille seg på å gå en kilometer, ta bussen, kanskje bytte, og gå litt til. Jeg skjønner jo godt at det er vanskelig, spesielt for eldre mennesker. Samtidig så lurer jeg litt på hva man tenker når man bruker MASSE penger på å ruste opp byen, også baserer man all shopping på sentre. Gulskogen er massivt, og jeg vil tro de har tatt enorme prosentandeler fra de mindre lokalsenterne. I tillegg har man det lille Strømsøsenteret (som bruker parkeringshus med inngang til alle etasjer under tak som markedsføring) og CC er i ferd med å bygges ut.

Jeg syns man manger en helhetlig tankegang, hvor kollektivtransport (også den som ikke "lønner" seg), kanskje tilskudd til elsykler (Drammen har jo litt samme fasong som Oslo, med oppoverbakker fra sentrum), etablering av sentre vs. butikklynger etc.

Save

[Tjorven]

Dette med kollektivtrafikk er en vane også. Vi tar bussen overalt og hele tiden. Vi vet at vi må gå litt for å komme til bussen (men ikke særlig langt) og vi vet at vi må vente. Sånn er det bare, men det er ikke noe vi tenker over.

Og så jobber jeg som konsulent i et selskap hvor alle har betalt parkeringsplass på jobben, og de synes bare det er helt utenkelig å ikke kjøre bil. Bussen/banen/trikken er jo trang, og det koster penger, og de får ikke sitte og ..... det er fælt!

Totalt forskjellig fra hvordan jeg opplever det.

I hjembyen min er det faktisk helt utenkelig for venninnene mine å skulle ta bussen. Jeg husker en gang vi skulle gå ut å spise, og de brukte ekstremt mye tid på å planlegge hvem som kunne hente hvem, hvilke barn som var gamle nok til å kjøre dem osv.. Da vi omsider var på plass, så lurte jeg (oslodama ) på hvorfor de ikke bare hadde tatt bussen, men da så de ut som spørsmålstegn. Det hadde de rett og slett ikke vurdert. Enda bussen går hvert kvarter der også.

[Polyanna]

Da vi fikk bil, etter mange år uten, tok det lang tid før jeg kom på at jeg kunne kjøre steder og ikke legge opp en kollektivrute. Jeg husker en gang jeg skulle treffe noen uti Bærum, og hadde en ekstremt laaaang, kronglete kollektivtur ut dit, kom senere enn jeg hadde tenkt, og da de spurte om hvorfor jeg ikke hadde kjørt (det hadde vel tatt 10-15 minutter fra Majorstua der jeg bodde) så hadde det rett og slett ikke slått meg. Det ble jo en dagsreise, hele den ekspedisjonen.

[Tjorven]

Polyanna: Jeg er fremdeles der, og det selv om vi har hatt bilen i over 10 år. Rett som det er står jeg klar til å legge ut på ekspedisjoner og mannen min lurer på om jeg ikke kanskje burde kjøre siden jeg tross alt skal ha med en del bagasje. Og da først slår det meg at det er et alternativ.

For meg er bilen noe som brukes til fotballkamper/-treninger fordi vi skal ha med så mye utstyr. Ellers klarer jeg meg fint med buss. Og så går jeg faktisk ganske mye.

[Pelle]

For meg tar det 20 min å gå til tog og 25 min å gå til buss. Hvis jeg må bytte en del underveis på reiseveien min, så skal det da lite til for at jeg kjører isteden. Rett inn til Oslo sentrum er greit nok, da tar jeg alltid kollektivtransport.

[Polyanna]

Det er godt gjort å holde på de vanene, for bilen ER lett å venne seg til! Men vi bruker den også 90% til aktiviteter. Særlig eldstemann skal ha med seg enorme mengder utstyr. Han har den største trillebagen jeg har funnet, og den er ikke nok.

[Tjorven]

Men nå har vi også tatt et relativt bevisst valg på dette når vi har bosatt oss. Det å ikke være avhengige av bil har vært et viktig punkt for oss. Og vi er veldig spente på hvordan vi kommer til å forholde oss til dette når vi om halvannet år flytter "på landet"*.

*en sannhet med modifikasjoner, men det føles sånn for oss.

[Polyanna]

Jeg trodde jo ikke vi skulle bli så avhengige av bil da eldste spilte fotball og bandy bak huset og det var det. Det slo meg ikke helt at de skulle få så ulike interesser og at så mye av det skulle bli et stykke unna, og jeg hadde nok heller ikke tatt inn over meg at selv om treningene er i nærheten, så er annenhver kamp, pluss alle cuper, spilt andre steder. Og så ble isen borte, så nå er det transport til bandyen også.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er godt gjort å holde på de vanene, for bilen ER lett å venne seg til! Men vi bruker den også 90% til aktiviteter. Særlig eldstemann skal ha med seg enorme mengder utstyr. Han har den største trillebagen jeg har funnet, og den er ikke nok.

Ja det er utrolig raskt å venne seg til bilbruk. Det tok meg flere måneder å komme på at jeg ikke trengte å bruke bilen til butikken 600 meter unna etter et år med 2 mil dit.

[My]

Jeg har ikke engang førerkort, så jeg er jo avhengig av kollektivtransport når jeg ikke kan gå eller sykle. Men vi bor sentralt i Trondheim, i gangavstand til sentrum og jobb, og sykkelavstand til det meste annet, og kollektivdekningen er stort sett god nok uansett hvor jeg skal. Vi har jo bil da, og mannen kjører, men bilen brukes relativt lite. Det er jo også kanskje største grunnen til at vi har bosatt oss her vi bor, for å slippe å bruke bil i det daglige. Mannen er ikke overvettes begeistret for å kjøre bil han heller, og unngår det hvis han kan.

Jeg merker godt resultatet av "Miljøpakken" og den enorme satsningen som har vært på utbygging av gang- og sykkelveinettet i byen de siste årene. Det er utrolig stor forskjell på framkommeligheten på sykkel nå, sammenlignet med da jeg kom til byen. Det er så godt som ingen av mine kolleger som kjører bil til jobb. Vi har rett og slett ikke parkeringsmulighet. Svært mange er helårssyklister, og mange tar buss.

[Serafin]

Jeg har jo bodd i Oslo noen år, og nå endel år her.

I Oslo kjørte ikke jeg bil. Og vi bodde på Lambertseter, med 10 min å gå til banen, sånn ca. Det gikk matebuss også, på dagtid.

Hvis jeg skulle noe sted alene, så tok jeg buss/bane/trikk. For det var enklere for meg enn å kjøre i byen.
Xen, som var vokst opp der vi bodde, hun var vant til å kjøre. Så skulle vi noe sammen, så kjørte vi. Jeg tror ikke jeg har tatt kolliktiv trasport med henne noen ganger, på de årene vi var sammen.

Jeg tror jeg kjørte alene med Storebror i bil når han var 2 år, og vi flyttet hit. For før det så dro jeg alltid med kolliktivt når jeg og han skulle noe sted.

Her oppe går det ikke buss. Hvis jeg og ungene skal gå til skolen, tar det oss 1 time. 1 1/2 time til sentrum, med ungene sitt tempo. Jeg går på 30 minutter til sentrum, sånn ca. 20-25 min til skolen.
Men vi er vant til å kjøre. Og hvis man skal noe på ettermiddagstid, så er kjøring eneste alternativ, samme på kveld. Det er liksom ikke noe tilbud, eller noen vane til å bruke kolliktivt. Pensjonistene bruker taxi. Jeg ser knapt annet enn skolebusser her, og helse-transporten.