Gode venner som forteller sine menn alt

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Shanti, her.

Ville dere reagert på at alt du forteller en god venninne i fortrolighet fortelles videre til hennes mann, eller er det bare jeg som er sær?

For å svare helt konkret på det du spurte om: Jeg ville ikke reagert på at venninnen fortalte noe videre til sin mann, men det betyr jo ikke at du nødvendigvis er sær. Hvis han tar opp den fortrolige saken med deg igjen, synes jeg det er - tja - indiskret av ham, og det ville jeg også mislikt. Hvis du ikke vil at han skal vite "hemmeligheten" i det hele tatt, synes jeg du bør gjøre dette klart for venninnen din når du sier det til henne - si at "jeg regner med at du snakker med 'Knut' om det meste, men akkurat dette vil jeg at du holder for deg selv og ikke en gang sier til ham", eller noe slikt.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg regner i grunnen med at min venninne har et tettere bånd med sin partner enn med meg, og regner dermed med at han får vite det jeg forteller henne. Hvis det ikke er ok for meg sier jeg i fra. Sånn forventer jeg at det er andre veien også. Må jeg revurdere denne holdningen?

Selvsagt har man tettere bånd med sin partner, men det utelukker ikke at man kan ha tette relasjoner som enkeltindivid med venner.

Om det er noe jeg føler at kan bli vanskelig å dele så spør jeg om det er greit at jeg forteller mannen. Sier de nei så deler jeg selvsagt ikke. Selv om jeg er gift med min beste venn betyr det ikke at vi er siamesiske tvillinger.

[Ivrig]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Nei, jeg tror du er på linje med de fleste andre. Sånn jeg tolker HI, så dreier det seg mer om at venninnen ikke helt har forstått at noe må kunne være fortrolig *bare* mellom dem. HI spør derfor om det er urimelig å forvente at noe kan være fortrolig bare mellom venninner selv om de har partnere/ektefeller. Er det omtrent så, Shanti?

Ja, det stemmer ganske så godt, Torsk. 99% av det jeg forteller mine venner og venninner har jeg ikke noe problem at de forteller videre til sine menn, men den siste prosenten som er så fortrolig at jeg samtidig presiserer at jeg ønsker skal forbli mellom oss to, er den jeg skulle ønske ble mellom oss to og ikke mellom tre.
Og jeg vet hun har fortalt ting videre til sin mann fordi han kan komme med velmenende tips og råd som da formidles via min venninne neste gang vi møtes. Han har aldri selv konfrontert meg med noe jeg har fortalt henne, men så møter jeg han heller ikke ofte og kjenner han overhodet ikke godt.

Tusen takk for veldig mange gode svar! Veldig morsomt å se at det er såpass stor forskjell i oppfatningene våre

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Shanti, her.

Er litt redd for at jeg kan oppfattes som sær og vanskelig hvis jeg tar det opp med henne, fordi det for henne er den mest selvfølgelige ting i verden at hun og hennes mann deler absolutt alt. Jeg håper derfor dere kloke FP-kvinner kan gi meg noen råd. Ville dere reagert på at alt du forteller en god venninne i fortrolighet fortelles videre til hennes mann, eller er det bare jeg som er sær?

Jeg er akkurat som venninna di i det at jeg kan dele alt med mannen min. Jeg gjør det allikevel ikke, for det er nok rimelig mange ting jeg snakker med venninner om som han ikke har særlig interesse av å høre om.

Hvis hun forteller ham absolutt alt, ville jeg ikke bli overrasket over om en del går inn den ene øra og ut den andre.

[Noba]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Signerer Elinblu jeg.

[goldnugget]

Noen ganger føles ting så viktig at jeg vil dele det med mannen min, men dersom det er mye private detaljer forteller jeg bare det essensielle, feks at de prøver å lage barn. Jeg vet også at mannen min ikke deler dette med andre. Jeg er alltid helt åpen med venninnen min og hun er det tilbake. Hvis hun sier at jeg ikke skal si det til mannen min gjør jeg det heller ikke!

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Jeg signerer denne.
Mine venninner vet at jeg forteller ganske mye videre til mannen min, og de spesifiserer når det noe som de ikke vil at han skal vite, og omvendt. Men som oftest så skjønner man det av seg selv hva som er ok eller ikke.

[Observatøren]

Jeg regner med at de som forteller meg ting, stoler på min evne til å vurdere min egen mann. Dersom det kommer frem at dette er for intimt og nært, får han ikke vite det. Likevel stoler jeg på ham, og vet at han aldri vil tråkke i baret - til det har han gode sosiale antenner.

[Olympia]

Jeg forteller min mann alt, og det vet venninnene mine. Hvis de hadde bedt meg spesifikt om å ikke si noe til han, så hadde jeg nok ikke gjort det, hvis jeg ikke hadde bedt dem latt være å fortelle meg noe.

Men i grunn så er det vel sånn at mannen stort sett ikke er særlig interessert i mine venninners hemmeligheter. I tillegg vet jeg at han aldri ville fortalt noe videre til noen andre.

[Tante Sofie]

Ingen av mine venninner har gifta seg med mannen min, så eg ser difor ingen grunn til at han skal innlemmast i deira privatliv via meg. Det dei vil dele med han, får dei sjølv fortelle han!

[Kråka]

Jeg tenker slik: Det en vet, vet ingen. Det to vet, vet alle. Dessverre.
Har også venner som plaprer videre til sine samboere eller ektemenn og jeg
passer meg alltid da for hva jeg kan si og hva som er hemmelig. Man er ikke
en god venninne om man sier ting videre. Jeg sier ikke noe til sambo hvis jeg
blir bedt om å holde det for meg selv.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Enig. Jeg forventer at de fleste er fortrolige med sin mann og deler info med han. Og jeg forteller mannen min det meste. Men jeg er jo trygg på at han ikke går og slarver om det eller nevner det for den det gjelder.

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg forteller selv videre til mannen min med mindre noen presiserer at det er fortrolig. Dette vet de jeg kjenner. Jeg pleier å si fra om det når jeg blir kjent med noen, eller når noen forteller meg noe personlig.

Dragen: Hei, vil du være vennen min?
Ny venn: Ja, la oss gå på kafe og slarve litt.
Dragen: Flotters, men bare så du vet det forteller jeg alt videre til mannen min såfremt du ikke ber meg la være.


Forøvrig er jeg en av dem som forteller alt til mannen min. Er du sikker på at hun vil bli fornærmet av at du sier i fra? Det betyr jo ikke at du ikke stoler på han, men at du ikke er komfortabel med at han vet intime ting om deg.

[Agent Scully]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, slik har i grunnen jeg det også. Det ville ikke plage meg om en venninne fortalte noe privat om meg til mannen sin (hvis jeg ikke hadde bedt henne la det være), men jeg ville satt veldig lite pris på å få "høre tilbake" fra mannen det hun fortalte ham.

Av og til kan det nok være ubehagelig for mennene å vite uten at de egentlig kan vise at de vet det. Det blir litt som når venninner forteller om andre venninner som er gravide uten at man egentlig skal vite det offisielt. Da må man være så himla forsiktige med hva man skal si og ikke si. Av og til er det bedre å leve i uvitenhet ..

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Enig.
Jeg er selv en "sånnen" som forteller alt til mannen min, men jeg vet at det stopper der, og han ville aldri funnet på å konfrontere venninner med ting jeg har fortalt ham. Venninnene mine vet heldigvis hvordan det er og syns det er greit (ellers hadde de vel droppet å fortelle meg ting vil jeg tro).

Jepp. Jeg er også en sånn en.

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Samme her.. Jeg forventer det på en måte at ektepar deler saker og ting. Selv om jeg holder ting for meg selv, om det blir fortalt meg i all fortrolighet, så samtidig regner jeg med at jeg kan dele andre ting med mannen min. Men selvsagt går ikke han videre med det. Han er velsignet med en gullfisk hjerne når det gjelder slike ting..

[konemor]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

Signerer.
Må og presisere at blir noe sagt til meg i fortrolighet så er saken en annen. Om jeg sier til venniner at dette vil jeg skal være mellom oss så forventer jeg det og visa vers.
Det jeg ikke helt forstår er hvorfor hun forteller alt til mannen.
Har jeg vært sammen med venniner som mannen og kjenner så kan jeg selvfølgelig fortelle sånn i store trekk hva vi snakka om, men gidder ikke fortelle alt nedi detalj.
Hva mener dere som sier dere forteller mannen alt med ALT?
Betyr det absolutt alt eller?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av konemor, her.

Signerer.
Må og presisere at blir noe sagt til meg i fortrolighet så er saken en annen. Om jeg sier til venniner at dette vil jeg skal være mellom oss så forventer jeg det og visa vers.
Det jeg ikke helt forstår er hvorfor hun forteller alt til mannen.
Har jeg vært sammen med venniner som mannen og kjenner så kan jeg selvfølgelig fortelle sånn i store trekk hva vi snakka om, men gidder ikke fortelle alt nedi detalj.
Hva mener dere som sier dere forteller mannen alt med ALT?
Betyr det absolutt alt eller?

I utgangspunktet betyr det at vi ikke har noen hemmeligheter for hverandre. Men det meste som skjer når jeg er ute med venninner forteller jeg ikke av den enkle grunn at det ikke er interessant for han.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg er akkurat som venninna di i det at jeg kan dele alt med mannen min. Jeg gjør det allikevel ikke, for det er nok rimelig mange ting jeg snakker med venninner om som han ikke har særlig interesse av å høre om.

Hvis hun forteller ham absolutt alt, ville jeg ikke bli overrasket over om en del går inn den ene øra og ut den andre.

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

[polarjenta]

Jeg forteller veldig sjelden ting som venninnene mine forteller meg til mannen min. Jeg syns ikke det er nødvendig rett og slett. MEn jeg vet at noen av mine venninner forteller ting videre til sin mann, så jeg pleier rett og slett å si direkte at dette vil jeg at du ikke forteller din mann, og da er det som regel greit.