En sånn spinnåffer: Hvor mye utleverer du mannen din til venner?

[Røverdatter]

Jeg utleverer ingenting om mannen min som han ikke ville sagt selv. Det vil si at jeg aldri sier noe personlig om han til venner, og det verste jeg vet er å høre folk klage høylytt over ektefellen sin til andre. Jeg liker ikke å få servert en masse personlige og da gjerne negative opplysninger som jeg helst ikke vil vite om folk som ikke engang er til stede. Det kunne ikke falt meg inn å klage på mannen min til venninner.

[bina]

Jeg føler meg rimelig konsekvent. Min mann er min nærmeste fortrolige. Han er den jeg stoler 100 % på, som jeg kan fortelle alt til, dele alt med. Derfor kan jeg fortelle han hva en venninne har sagt - men jeg utleverer ikke han til henne. Jeg kan fortelle harmløse ting, og til og med tabber og teite ting. Men jeg utleverer ALDRI alvorlige ting. Egentlig vil jeg si at jeg forteller ikke ting om han som jeg ikke like godt kunne fortalt om meg selv.

[Olvina]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Utleverer ingenting som jeg ikke kan si i hans nærvær.

Kan berre signere denne. Heldigvis har mannen same grensa for utlevering som eg har.

[Filifjonka]

Jeg utleverer ikke noe personlig om mannen min, konflikter, sex... Ikke til noen.

[Skilpadda]

Jeg tror stort sett bare jeg snakker pent om ham til andre. (Det er jo stort sett bare pent å si om ham, også. ) Hvis jeg hadde hatt seriøse problemer med ham eller forholdet, kan det tenkes jeg ville snakket med en god venninne om det, eller egentlig tror jeg ikke jeg ville det. Ikke hvis det handlet om å "utlevere" ham.

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Jeg forteller så mye til egne venner som jeg hadde godtatt at han hadde fortalt om meg.

Det gjør ikke jeg. Jeg ville godtatt å bli snakket om langt mer enn det jeg snakker om ham.

[Marge]

Svært lite, er ikke så mye å utlevere heller.

[Kirsebær]

Til de to nærmeste venninnene mine forteller jeg så og si alt. Jeg snakker ærlig talt veldig lite om mann og barn sammen med andre.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Utleverer ingenting som jeg ikke kan si i hans nærvær.

Er jeg skikkelig sur og sint og lei, så er det mulig min aller beste venninne får høre det meste, men det er fortsatt ikke mer enn jeg hadde sagt i hans nærvær.

Jeg tror nesten Ole Brumm får svare på hvor mye jeg utleverer min mann.

[tink]

Tja...

Synes ikke jeg utleverer personlige ting. Det hender jeg føler for å tømme hjertet litt, men da kun til noen jeg stoler på - som ikke er verken for enig eller uenig i det jeg sier. Forteller stort sett ikke noe som jeg ikke kunne sagt med han til stede. Sexlivet har vi for oss selv - dersom det ikke er en festilig historie som har skjedd for leeenge siden.

Jeg vet at sambo er enda mer nøye på å holde privat gruff for seg selv, eller bare klage til meg. Har sagt både til han og andre at jeg innimellom skulle ønske han kunne beklage seg til en kompis eller to - kanskje de kan sette litt perspektiv på hvor håpløs jeg kan være.

[Trixie]

Jeg har en venninde som jeg kan diskutere det meste med, og det er han klar over. Men har vel ikke så mye å diskutere med andre. Vi har det stort sett utrolig bra sammen, så bortsett fra når jeg er helt sinsyk av hormoner...

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Kanskje gjør det meg kjedelig, men jeg føler av og til at jeg vet litt for mye om de mindre flatterende og sjarmerende sidene til enkeltes ektemenn enn jeg har behov for .

Jeg synes noen ganger det grenser til det pinlige hva noen kan få seg til å fortelle og jeg tror ikke mennene er klare over hva som fortelles, da tror jeg ikke de hadde godtatt det.

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Svært lite, personlige ting mellom oss er personlige. Og er jeg sint på ham, så synes jeg det er mest fair å ta det med ham og ikke alle andre. Jeg utleverer alle de gode sidene hans da. Men det tror jeg ikke han egentlig har noe i mot.

Sånn er det her også. Det som er mellom oss, er privat, men skryte gjør jeg gjerne.

[Java]

Jeg forteller ingenting jeg ikke kunne sagt med mannen tilstede.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Det er jo en tråd her om venninner som forteller alt til mennene sine. Så da lurer jeg på hvor mye du forteller om mannen din til (gode) venninner?

Selv er jeg nok ekstremt kjedelig der. Jeg utleverer verken hans vaner eller uvaner, sexliv eller noe som helst som jeg tror han kan finne vagt ubehagelig at jeg forteller om. Når vi har hatt våre kriser har jeg "utlevert" meg til et menneske som jeg stoler 110% på, og som jeg vet ikke dømmer verken meg eller ham, og som kan sitte rolig på sidelinjen og gjøre det jeg trenger - lytte til jeg har tømt meg - og ikke komme med partsinnlegg for meg, mot ham, slik en del gode venner ofte føler at de må.

Kanskje gjør det meg kjedelig, men jeg føler av og til at jeg vet litt for mye om de mindre flatterende og sjarmerende sidene til enkeltes ektemenn enn jeg har behov for .

Hva gjør dere?

Jeg er nok som deg. Jeg sier lite detaljert og intimt om Frank til andre. Jeg kan prate med ei god venninne om det er noe som plager meg, men det er veldig sjelden. Jeg liker ikke å utlevere mannen min
Og problemene våre vil jeg helst at vi vet om, og løser selv

Men jeg kan jo uffe og akke litt over småting ja

[Frost]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg utleverer ingenting om mannen min som han ikke ville sagt selv. Det vil si at jeg aldri sier noe personlig om han til venner, og det verste jeg vet er å høre folk klage høylytt over ektefellen sin til andre. Jeg liker ikke å få servert en masse personlige og da gjerne negative opplysninger som jeg helst ikke vil vite om folk som ikke engang er til stede. Det kunne ikke falt meg inn å klage på mannen min til venninner.

Kan bare signere dette innlegget.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg utleverer ingenting om mannen min som han ikke ville sagt selv. Det vil si at jeg aldri sier noe personlig om han til venner, og det verste jeg vet er å høre folk klage høylytt over ektefellen sin til andre. Jeg liker ikke å få servert en masse personlige og da gjerne negative opplysninger som jeg helst ikke vil vite om folk som ikke engang er til stede. Det kunne ikke falt meg inn å klage på mannen min til venninner.

Kunne ikke vært mer enig!

Jeg liker generelt ikke at det snakkes en masse dritt om folk. Jeg ser at det av og til kan være nyttig å lufte sin frustrasjon over andre som man ikke forstår seg på, med noen andre man stoler på. Jeg trenger av og til å "lufte venner", men det er mest for å få andres syn på saken - ikke for å sitte å tømme ut av meg dritt. Mannen har jeg heldigvis ikke et slikt forhold til, at jeg trenger å diskutere ham med andre.