"Sterke" og "svake" elever

[Jessica]

Jeg har sett ett menneske jeg kjenner som hadde beste karakter i alle fag i høyere utdanning. Veldig pliktoppfyllende og satte store krav til seg selv. Når hun skulle ut på jobbmarkedet fikk hun problemer. De som var mer tilbakelent og lå midt på treet er de som har fått jobb. De har til og med vært på samme jobbintervju som hun med beste karakterer. Arbeidsgiverne var mer opptatt av hvordan personen fungerte sammen med andre.

Det var det jeg prøvde å si. Ikke meningen å støte noen. Som sagt det ene utelukker selvsagt ikke det andre. Jeg sa det på en svart/hvitt måte, men det er selvfølgelig ikke slik.... Men jeg ser at de som har det best og som klarer seg best er ikke alltid enerne.

Kan blant annet se på f.eks. leger. Dyktige i sitt fag, teoretisk, men kan ikke kommunisere med pasienten f.eks.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg kan ikke fordra at faglig styrke alltid, alltid må settes opp mot sosial intelligens. Og i det hele tatt hele "h*n er så flink at det nødvendigvis må være noe annet galt med henne"-hypotesen, som ser ut til å sitte dypt hos mange. (Ja, jeg så setningen din om at det ene ikke utelukker det andre, Jessica, men det er irriterende likevel.)

Du får trøste deg med at i virkeligheten er nok faglig styrke og «sosial intelligens» sterkt korrelert det også.

Ben "from the unpopular facts file" Murphy

[Gremli Skremli]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

Ja, det er lett å putte elever i båser "sterk" og "svak", men tilpasset undervisning til alle elever gjør at lærere faktisk må kartlegge nivået til alle elever for å undervise dem på deres nivå.

Nemlig. Det blir fryktelig mye gåing rundt grøten.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

Nemlig. Det blir fryktelig mye gåing rundt grøten.

Beklager, den skjønte jeg ikke?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg synes det er rart at man da prater om sterke og svake elever med en slik letthet. Med mindre man også rangerer fagene/egenskapene slik at det kun er noe som teller når "styrke" skal beregnes.

For min del bruker jeg ordene ganske lettvint og situasjonsbetinget. Hvis jeg f.eks. sier at "det er viktig at skolen har ressurser til å følge opp de sterke elevene", mener jeg naturligvis at det er viktig, i enhver faglig sammenheng, å følge opp de elevene som er faglig sterke i akkurat denne sammenhengen. Om dette i praksis er de samme elevene i matematikk som i engelsk eller ikke, er sånn sett irrelevant. Og det samme gjelder "svake".

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg har sett ett menneske jeg kjenner som hadde beste karakter i alle fag i høyere utdanning. Veldig pliktoppfyllende og satte store krav til seg selv. Når hun skulle ut på jobbmarkedet fikk hun problemer. De som var mer tilbakelent og lå midt på treet er de som har fått jobb. De har til og med vært på samme jobbintervju som hun med beste karakterer. Arbeidsgiverne var mer opptatt av hvordan personen fungerte sammen med andre.

Javisst finnes det slike tilfeller. Og jeg gikk i samme NTH-klasse som en student som fikk det beste resultatet i NTHs historie, såvidt jeg hørte, og han var en veldig hyggelig fyr som senere fikk en veldig bra stilling.Det var vel en fin mot-anekdote?

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Men jeg ser at de som har det best og som klarer seg best er ikke alltid enerne.

Kan blant annet se på f.eks. leger. Dyktige i sitt fag, teoretisk, men kan ikke kommunisere med pasienten f.eks.

Visst finnes det folk som er veldig flinke faglig sett, men mindre flinke på andre områder. Jeg tror ingen vil nekte på det. (Og jeg antar jo at det siste avsnittet ditt ikke var ment som at du mener dette gjelder alle leger, men slik du har skrevet det, så er det i grunnen det som står.)

[Mei]

Mitt inntrykk er at betegnelsen "sterk elev" brukes om en elev som er over gjennomsnittet faglig i de fleste fag, i tillegg til å inneha gode sosiale egenskaper.

[Føniks]

Ja, det er slik at noen er flinkere enn andre på skolen, det er ikke det samme som at de flinke er mer usosiale. Det irriterer meg voldsomt at folk tor alle skoleflinke er sosialt utilpass. Jeg har studert på en av de mest nerdete plassene på Blindern og jeg må si at jeg ble positivt overrasket over hvor godt det sosiale miljøet var der.

Jeg er også lei av å måtte forsvare min sønn på foreldremøter fordi han er flink i alle fag. For 2 år siden ble de flinkeste i klassen satt p gangen for å regne matte, mens de som var dårlige og middels ble undervist i hvert sitt klasserom. Hva slags signaler sender det? Hei, du er flink så derfor må du sitte her på gangen med oppgaver på ark. Den gangen ble vi foreldrene til de barna de gjaldt skikkelig sinte og forlangte endring. Det går virkelig ikke ann.

Jeg ser jo også noen av grunnen til at enkelte ikke blir flinke, for allerede i første klasse opplevde vi at 25% av barna ikke gjorde lekser. Hvor var foreldrene, jo de mente at det var for tidlig å la barna få hjemmelekser. Og deretter forlangte de ekstra undervisning for barna på skolen.

Det er fa.. ikke så svart hvitt dette her. Men jeg er lei av at man skal straffe de flinke.

Jeg er stolt av sønnen min som er pliktoppfyllende, vitebegjærlig og smart. Ikke søren om jeg skal la noen dra han ned fordi han er flink.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Føniks, her.

Ja, det er slik at noen er flinkere enn andre på skolen, det er ikke det samme som at de flinke er mer usosiale. Det irriterer meg voldsomt at folk tor alle skoleflinke er sosialt utilpass. Jeg har studert på en av de mest nerdete plassene på Blindern og jeg må si at jeg ble positivt overrasket over hvor godt det sosiale miljøet var der.

Jeg er også lei av å måtte forsvare min sønn på foreldremøter fordi han er flink i alle fag. For 2 år siden ble de flinkeste i klassen satt p gangen for å regne matte, mens de som var dårlige og middels ble undervist i hvert sitt klasserom. Hva slags signaler sender det? Hei, du er flink så derfor må du sitte her på gangen med oppgaver på ark. Den gangen ble vi foreldrene til de barna de gjaldt skikkelig sinte og forlangte endring. Det går virkelig ikke ann.

Jeg ser jo også noen av grunnen til at enkelte ikke blir flinke, for allerede i første klasse opplevde vi at 25% av barna ikke gjorde lekser. Hvor var foreldrene, jo de mente at det var for tidlig å la barna få hjemmelekser. Og deretter forlangte de ekstra undervisning for barna på skolen.

Det er fa.. ikke så svart hvitt dette her. Men jeg er lei av at man skal straffe de flinke.

Jeg er stolt av sønnen min som er pliktoppfyllende, vitebegjærlig og smart. Ikke søren om jeg skal la noen dra han ned fordi han er flink.

Ben "nothing to add here" Murphy

[kie]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, det er klart. Men det er alikevel slik at hvis man skal måle prestasjoner vil det være noen som er bedre enn andre. Og de som er sterke faglige sett må jo rett og slett være de som presterer bedre enn andre? Det er mulig vi snakker forbi hverandre og at du feks ønsker inn andre aspekter i skolen. Det jeg snakker om er at i feks matematikk er det ingen problemer å se at noen elever er faglig sterke og andre er faglig svake. Hva man skal gjøre med det er jo derimot et politisk valg.

Det er jo nettopp det jeg mener. At man godt kan si at noen er sterke i ditt og sterke i datt. Men når man bare snakker om elever som hhv. sterke og svake i seg selv og i alt, så tenker jeg at det enten handler om et mindre ok elevsyn, et låst syn på hva som er "det rette" å være sterk i eller rett og slett at man har gjort en elendig jobb med å kartlegge og gripe fatt i elevens ressurser. Og for den saks skyld så kan det også være variasjoner innen et fag for en og samme elev. Stempelet "sterk" og "svak" tror jeg kan være farlig med tanke på at elevene skal ha tilpasset undervisning.

En annen ting som kanskje ikke snakkes så mye om er at når en elev er det mange kaller "svak", så trenger det slett ikke å være elevens kompetanse som svikter. Jeg synes det blir for lettvint om en lærer bare slenger ut merkelapper "sterk" og "svak" som et svart/hvitt-bilde og uten å tenke at det kanskje ikke er bare elevens kompetanse som svikter når stoffet ikke tas inn. Historien er vel rimelig full av eksempler på senere erklærte genier som ble betraktet som tapere i skolen. Cluet var rett og slett at de lærte, og tenkte på en annen måte enn det som var forventet.

Det er kanskje en bagatell, men for meg er det en stor forskjell når man går så langt som å betegne et barn som "svakt" på alle mulige måter i skolen. Da er det lett å tenke at man ikke kan ha kartlagt godt nok. I tillegg høres det ut som en måte å avskrive et barn på som meget mulig kan ha uante ressurser. Det samme gjelder "sterke elever". Man risikerer å overse noe eleven kan utfordres i forhold til og bli enda bedre i.

Men det er kanskje litt som en annen kjepphest jeg har. Nemlig forskjellen på å betegne barn med diagnosene deres. "Astma-barn", "ADHD-unger" osv. Sykdom er noe man har, ikke noe man er. Det samme gjelder styrker og svakheter.

Barn i skolen fortjener å bli sett mer enn det.

[Pebbles]

De fleste såkalt sterke elever har også god sosial intelligens.
Men det er kun igrunnen fordi elever flest har god sosial intelligens.

Det er unntakene som fungerer dårlig sosialt - og etter min erfaring fordeler dette seg ganske jevnt mellom faglig "sterke" og faglig "svake".

Med mindre barna deres har en IQ på geninivå, vil jeg påstå at det ikke er stor fare for at de skal bli understimulert i den norske skolen.

I store deler av tiden på skolen befinner elevene seg i en læringssituasjon hvor de blir gitt oppgaver de kan gjøre mye eller lite ut av.
Skoleflinke elever har stort sett anledning til å pløye dypere og arbeide mer med oppgaver i norsk, samfunnsfag, natur og miljø og matte. Flere bøker er nivådelt, lærere kan plukke og sette sammen mer utfordrende arbeidsoppgaver og innen for prosjektarbeid hvor elever arbeider selvstendig og benytter seg av fritt valgte oppslagsverk og internett, finnes det ingen grenser for hvor avansert sluttproduktet kan bli om eleven er spesielt oppvakt.

Jeg har aldri selv opplevd at det er vanskelig å tilpasse undervisningen slik at sterke elever har noe å bryne seg på. De er selvstendige, har en indre motivasjon, kommuniserer som regel godt med både medelever og lærere.
De har alle gode odds både for skolehverdagen og senere arbeidslivet.

Å sammenligne de "sterke" elevenes "problemer" med de "svake " elevenes utfordringer finner jeg provoserende.

Elever som sliter på skolen, sliter etterhvert også sosialt og selvtillitsmessig som en følge av dette. De lærer ikke godt nok kun ved å få tildelt arbeidsoppgaver som passer - de er ofte avhengig av en stor grad av veiledning og hjelp fra lærer for at læring skal finne sted. Så mye tid har sjelden en lærer i et klasserom - og de vil alltid tape. Nesten hver time, har de et dårligere læringsutbytte enn de middels sterke elevene - og et LANGT mindre læringsutbytte enn de "sterke" elevene.

Man må kanskje jobbe med barn over tid for å virkelig forstå hvilken effekt det har på et barn å ikke strekke til skolefaglig dag etter dag, år etter år på skolen. Hva det gjør med egenverdet og hvilken innvirkning det har på voksenlivet i form av begrensede muligheter på arbeidsmarkedet.
Det handler om livskvalitet.

Å komme elever som sliter skolefaglig i møte på en så god måte man kan klare utifra ressursmessige rammer, er av den største betydning.
Det kan ha avgjørende betyding for framtiden til barn i denne gruppen at de får undervisning på en måte som gir så stort læringsutbytte som mulig.

Slik forholder det seg slett ikke for "sterke" barn.
Det er på ingen måte så mye på spill.
Og som jeg tidligere skrev, er jeg langt i fra sikker på at det sitter så veldig mange understimulerte, flinke elever i klasserommene rundt omkring. Man skal være langt over middels smart for ikke å ha noe å strekke seg etter innenfor undervisningen som tilbys.

[Pebbles]

Forøvrig er jeg enig med Kie.

Det blir raskt et reduksjonistisk menneskesyn å plassere barn i slike båser.

[Alfa]

Eg ser ikkje noko poeng i å gjere denne debatten til ein kamp om kven som har det verst av sterke og svake elevar :stigmatiserer for enkelheits skuld:

Kvardagserfaringane viser at både sterke og svake elevar slit med mange ulike problem som angår både kropp, sjølvbilde, for stort ansvar heime, for lite ansvar heime, forventningspress, manglande forventningspress, mobbing, angst og trøblete sosiale relasjonar.

Eg forstår ikkje heilt kvifor det er stigmatiserande å erkjenne at det fins ei stor gruppe fagleg gjennomsnittlege elevar, nokre elevar er fagleg sterkare enn denne gruppa, medan andre er fagleg svakare. Slik er realiteten. Det er då ikkje noko lærarar snakkar høgt om framfor elevane, men elevane i ungdomsskulen og på vgs. er meget klar over kvar dei ligg på denne skalaen. Dei måler seg sjølve opp mot dei andre.

Eg stigmatiserer aldri elevar som sterke, gjennomsnitlege eller svake utanom det reint faglege, og det har eg vanskeleg for å tru at normalt oppegåande vaksenpersonar ( som lærarar etter mi meining bør vere) kan finne på å gjere.

[Alfa]

Sitat:

Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg leste en politikerblogg der ordførerkandidaten beskrev de litt mer krevende elevene som en ressurs som også kom andre elever til gode.

Sitat:
Som rektor på * og * skole lærte jeg at elever med funksjonsnedsettelse er en viktig ressurs for læringsmiljøet. Disse elevene utfordret meg til å utvikle en rekke læringsmetoder for bedre tilpasset opplæring, noe som kom alle de andre elevene til gode. Det var ved å sette meg inn i disse elevenes behov jeg lærte mest om at hvert enkelt barn er unikt med ulike behov, og at hvert barn kan lære hvis disse behovene tas på alvor.

Det er nesten litt synd at man skvetter til når barn med funksjonsnedsettelse omtales som en ressurs. Det sier så altfor mye om hvilket syn som vanligvis dominerer.

Eg har litt lyst til å kommentere denne også, for eg anser det som ei sjølvfølge at elevar med funksjonsnedsetting skal ha tilpassa opplæring i staden for å komme til kort i tradisjonell undervisning. Eg vert trist og lei meg for at mange lærarar endå ikkje har skjønt at det skal vere slik.

Eg finn likevel grunn til å understreke at det er stor skilnad på tilpassa opplæring og tilpassa vurdering. Elevane skal uansett (med mindre dei har gradert måloppnåing) vurderast ut frå dei samme kompetansemåla som andre elevar, men opplæringa skal skje på ein slik måte at elevane kan følgje opplæringa ut frå eigne føresetnader.

[Pebbles]

Det er fint at du ikke stigmatiserer elever, Alfa. Og jeg tror du har helt rett i at lærere flest heller ikke gjør det.

Men at foreldre til barn som sliter på skolen kan synes det er sårt med betegnelsen "svak" kan jeg veldig godt forstå.
Man kan bli usikker på om hele barnet blir sett.
Dette gjelder også for barn med ADHD og annen problematikk.
Blir barnet bak diagnosen eller betegnelsen "svak" sett?

Høyst betimelig spørsmål, og jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være en unødvendig diskusjon?

Jeg lurer også på hvorfor du ikke ser poenget i å forklare forskjellen på skoleflinke elever situasjon og hverdagen til faglig svake elever.
Behovene MÅ jo faktisk til en viss grad settes opp mot hverandre, for som lærer må man hele tiden ta et valg på hvem man til enhver tid skal ha fokus på å hjelpe.

Skal det være et ikke-tema?

Selv synes jeg det er høyst interessant og ikke minst relevant, både for oss som jobber som lærere og for foreldre til skolebarn.

Håper mange har lyst til å si noe om dette.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Høyst betimelig spørsmål, og jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være en unødvendig diskusjon?

Jeg synes også spørsmålet til Kie var høyst forståelig, og svarte på hvordan jeg mener disse ordene, i den grad jeg har brukt dem i skolediskusjonen. Jeg er enig i at man bør være forsiktig med å "stemple" og båssette elever generelt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Kan blant annet se på f.eks. leger. Dyktige i sitt fag, teoretisk, men kan ikke kommunisere med pasienten f.eks.

Jeg har absolutt den motsatte erfaringen, de flinkeste i faget er oftest de som er flinkest til å kommunisere det med pasienten fordi de faktisk har skjønt det.

Derimot ser jeg ofte at spesielt eldre pasienter tror at eldre leger som er arrogante nødvendigvis "må" dermed være flink i faget sitt.

At summen av ferdigheter skal være konstant er en påstand fra de som ikke er spesielt flinke i noe.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

At summen av ferdigheter skal være konstant er en påstand fra de som ikke er spesielt flinke i noe.

Finnes det mennesker som ikke er spesielt flinke i noe ?!

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men at foreldre til barn som sliter på skolen kan synes det er sårt med betegnelsen "svak" kan jeg veldig godt forstå.
Man kan bli usikker på om hele barnet blir sett.
Dette gjelder også for barn med ADHD og annen problematikk.
Blir barnet bak diagnosen eller betegnelsen "svak" sett?

Mange elevar blir nok desverre stempla som fagleg svake på grunn av slike problem som du her skisserer, og eg har tidlegare i denne debatten også poengtert kor trist det er at ein ikkje har høve til å formalisere vurderinga av andre dugleikar enn dei reint faglege. Likevel er det ikkje alltid likheitsteikn mellom diagnoser og fagleg dyktigheit.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg lurer også på hvorfor du ikke ser poenget i å forklare forskjellen på skoleflinke elever situasjon og hverdagen til faglig svake elever.
Behovene MÅ jo faktisk til en viss grad settes opp mot hverandre, for som lærer må man hele tiden ta et valg på hvem man til enhver tid skal ha fokus på å hjelpe.

Skal det være et ikke-tema?

Selv synes jeg det er høyst interessant og ikke minst relevant, både for oss som jobber som lærere og for foreldre til skolebarn.

Håper mange har lyst til å si noe om dette.

Eg har ingen intensjonar om å legge lokk på debatten. Då uttalte eg meg uklart. Poenget var enkelt og greitt at det ikkje berre er dei fagleg svake elevane som har problem, og som treng tilrettelegging og merksemd. Svært mange skuleflinke (og av dei svært mange jenter) slit med eit forventningspress og flink-pike-syndrom som kveler dei sakte men sikkert. Ikkje berre i høve skulen, men eigne krav til prestasjonar speglar ofte prestasjonskrav som kjem andre stadar ifrå. Difor meiner eg det er feil å sette sterke og svake elevar opp mot kvarandre. Skulen har som ansvar å sjå kvar enkelt elev for det han/ho er.

At vi ikkje har tid til dette er eit stort problem. Som du seier så er vi nøydde til å prioritere både tid og merksemd, og det er ei skam at vi ikkje har sjans til å hjelpe betre. Eg håper (og ønskar å tru) at alle lærarar ønskar meir tid til å sjå kvar enkelt elev - og hjelpe kvart individ til å vere det beste mennesket han/ho kan vere.

[kie]

Jeg vil vel også påstå at styrker og svakheter er noe man har. Ikke noe man er. Og at når man først snakker om hva et menneske er, så er det sjelden så unyansert at man kan dele inn i svak/sterk.

I tillegg synes jeg at også de som tydeligvis merkes som "sterke" fortjener en mer nyansert vurdering, slik at de også kan videreutvikle seg og de sidene de kan forbedre.