Mobil, skikk og bruk

[amylin]

Jeg er fryktelig lite avhengig av mobilen min. Faktisk kan den ligge i jakkelomma på lydløs i flere døgn uten at jeg ser på den. Skaper selvsagt litt irritasjon hos venner og mannen, men de har nå vent seg til at jeg ikke er tilgjengelig hele tiden på mobilen. Jeg velger litt når jeg tar den eller ikke. Legger jeg ungene, tar jeg verken mobilen eller fasttelefonen. Har til og med klart meg uten mobilen i en uke, fordi den var tom for batteri og jeg fikk bare ikke somlet meg til å lade den.

Jeg synes mobiltelefoner gjør oss altfor tilgjengelig. Vi mister litt av privatlivet når jobb, familie, venner og ikke minst selgere kan nå oss til alle døgnets tider. Alt skal skje så raskt nå. Vi må ringe for å si at vi ses om fem minutter, jeg går inn av døra nå osv. Det er helt i orden med mobiltelefoner, men jeg synes det er greit å bruke den med måte. Vi må ikke ta telefonen mens vi skifter bleie på ungene, står i kassa og skal betale, sitter i jobbmøte, spiser 5-retters middag med venner på nyttårsaften osv. Ting kan vente. Verden stopper ikke om vi lar noen samtaler vente et par timer. Og ja, jeg ser at noen samtaler er nødvendige, som tlf fra bhg om syke barn osv, men i hovedsak kan de fleste samtalene vente.

[liefje]

Mobiltelefoner er personlige, og da blir det vel opp til hver og en hvordan vedkommende velger aa bruke dem. Jeg gidder ikke aa irritere meg over hva andre gjör, men konstaterer at vennene mine heldigvis ikke er saa ille som hva jeg leser om at andre er. Selv skrur jeg av naar jeg vil, svarer naar jeg vil og synes at folk som er til stede personlig er viktigere enn dem som ringer meg.

[Kula]

Det aller værste er når enkelte glemmer å slå av tlf. i begravelser. Eller enda værre....når de faktiskt svarer på den.

[Agent Scully]

Jeg har en fin en: Var på Heathrow like etter bombene på tuben/bussene. Det skulle være 1 minutts stillhet kl 12, og dette ble annonsert omtrent hvert 5 minutt i timen før. Likevel var det en, 1, dame som ikke klarte å få dette med seg, og som snakket høyt i mobilen sin under hele seansen. (Folk reiste seg, sto stille, det var ikke så vanskelig å få med seg at noe skjedde selv om man ikke forsto engelsk) Ganske utrolig å være vitne til. Hun tenkte vel det var kjekt at den dumme bakgrunnsstøyen forsvant slik at hun kunne konsentrere seg om samtalen.