Ville du sagt fra på forhånd ...

[amanas]

Nei jeg hadde ikke gitt beskjed. Forventer ikke at andre skal tilrettelegge sånn etter mine barns ønsker/gridler. Barna får spise de de får servert og liker de det ikke så klarer de seg fint uten mat til neste måltid.

Sånn er det hjemme og. Liker de ikke noe av det som blir servert til middag så får de ikke mere mat før neste måltid. Jeg står ikke å lager flere ulike retter for å tilfredsstille alle, ei heller når vi har besøk.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Men dere som ikke forventer tilrettelegging - er det greit at ungen ikke får mat fra tre til halv åtte? Mine barn er kameler og klarer seg utmerket, men det er jo ikke alle som er skrudd sammen sånn?

Til en 7 åring som "bare" er kresen? Ja, såabsolutt greit! Tilbudet om mat er der, og er han/hun sulten nok så spiser han/hun.
Hvis ikke så får han/hun bare være sulten. Så enkelt er det faktisk.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Men dere som ikke forventer tilrettelegging - er det greit at ungen ikke får mat fra tre til halv åtte? Mine barn er kameler og klarer seg utmerket, men det er jo ikke alle som er skrudd sammen sånn?

Jeg har en kresen unge som har lært å gjøre minst mulig utav det, men han hadde slitt veldig om voksne ikke tilrettela noe som helst for han. Jeg tenker man må sørge for at unger får mat. Enten gir man dem noe å spise eller så sender man dem hjem. Det er ikke sikkert de tør spørre og det er ikke sikkert de prioriterer matinntak over lek. Det må voksne ivareta. Sjuåringer er små. Knekkebrød er tilrettelegging nok.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg har en kresen unge som har lært å gjøre minst mulig utav det, men han hadde slitt veldig om voksne ikke tilrettela noe som helst for han. Jeg tenker man må sørge for at unger får mat. Enten gir man dem noe å spise eller så sender man dem hjem. Det er ikke sikkert de tør spørre og det er ikke sikkert de prioriterer matinntak over lek. Det må voksne ivareta. Sjuåringer er små. Knekkebrød er tilrettelegging nok.

Det er jeg enig i!

Hadde jeg hatt en superkresen gjest her, som ikke like eller ville ha det vi serverte, så hadde jeg stupt ned i skuffer og skap og tilbudt det vi hadde i hus. Hadde det forstsatt ikke vært noe som fristet, så hadde beskjeden vært enkel, OG godt ment: Da må du gå hjem om du blir sulten og vil ha mat, for jeg har desverre ikke mer å foreslå her.

Fortsatt ikke forventet at foreldrene hadde meldt fra på forhånd.

[Input]

Jeg spør alltid foreldrene eller barnet selv hva h*n spiser når jeg skal ha besøk. Om min egen unge pleier jeg å si at han spiser sannsynligvis ikke middag eller noe annet, og det har ingenting med maten å gjøre. Han kan fint gå hele dagen uten mat i grunnen.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Men dere som ikke forventer tilrettelegging - er det greit at ungen ikke får mat fra tre til halv åtte? Mine barn er kameler og klarer seg utmerket, men det er jo ikke alle som er skrudd sammen sånn?

Nei, det hadde ikke vært greit for min. Han blir skikkelig sur av å ikke spise.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Til en 7 åring som "bare" er kresen? Ja, såabsolutt greit! Tilbudet om mat er der, og er han/hun sulten nok så spiser han/hun.
Hvis ikke så får han/hun bare være sulten. Så enkelt er det faktisk.

Nei, så enkelt erdet faktisk ikkr.
Min har endel av de tingene han aldri hadde spist uansett hvor sulten han var.
Alle spiser ikke selv om de er sultne

[Chablis]

Vi har aldri sagt fra, men det har heller ikke vært nødvendig, for alle har fikset noe han spiser uansett.

Da de var mindre spurte vi alltid på forhånd om hva de likte.

[Trulte]

Nja. Jeg tror jeg selv ville håpet på at de tilbød ham en skive eller knekkebrød med valgfritt pålegg. Samt at det har vist seg at etterhvert spiste min kresne unge ting hos andre han ikke ville drømme å røre hjemme. Med god apetitt! Besøk har vært med å få min sønn over på bedre kosthold. Ellers så tenker jeg at han får spise når han kommer hjem. Vi dirigerer ikke middagsvalg.

[Acino]

Jeg vet ikke for er ikke helt der med egne barn, de er ikke spesielt kresne. Men jeg har opplevd telefon fra mamma til ett barn som potensielt kan komme til å være her litt oftere enn sjeldent: Om ekstrem kresenhet og nærmest angst for at andre skal bli sinte for det osv. Da spurte jeg om hva ungen faktisk spiser og så tenker jeg vi får ha noe av det tilgjengelig eller passe på at det ikke blir for langt besøk så det kan spises hjemme.

Ellers hadde vi ett besøk som vi hadde fått beskjed om likte kjøttkaker (jeg ga noen alternativer på forhånd og det var mor som svarte), men det kunne også blitt opplyst om at det da var ment bare kjøttkaker, ingenting av tilbehør; ikke poteter, gulerøtter, ertestuing, saus eller brokkoli. Da går det plutselig veldig mange kjøttkaker for å bli mett og jeg synes det blir litt "vanskelig". Men jeg finner vel bedre ut av både meg selv hva jeg skal si og ikke, de ulike ungene etterhvert.

[Tjorven]

Vi er kanskje rare, men vi har ikke knekkebrød hjemme. Og brødet har hele korn i seg siden alle familiemedlemmer liker det.

Mine unger har dratt på besøk til venner som har inkludert middagsservering fra de var 3 år (gikk på storbarnsavdeling). Og på det tidspunktet så var knerten helt ekstremt kresen. Og kastet opp hvis han ble tvunget til å spise de fleste typer grønnsaker. Så vi ymtet forsiktig frempå om at han måtte få slippe noe "her hos oss må alle spise grønnsaker". Og da ble vi som regel spurt om hva han likte. Han var enkel å tilrettelegge for: han spiste alle typer fisk/kjøtt/kylling, og ris eller pasta. Saus var djevelens verk, og det samme var grønnsaker. Men dette innebar jo at det var forholdsvis enkelt å lage mat som både han og familien han skulle på besøk til kunne spise.

Han er i tillegg typen som klarer seg fint uten mat over en ganske lang periode, så hvis han spiste lite, så var det ikke noe problem.

Og så har man den andre enden av skalaen: Snuppa har ei venninne hvis foreldre sier at hun ikke spiser noen ting, og at det alltid har vært så vanskelig å få i henne mat. Vi stiller oss fullstendig uforstående til dette. Når hun er på besøk hos oss så spiser hun alt som blir servert og i store mengder. Dette er det jo relativt irriterende for foreldrene å forholde seg til.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Men dere som ikke forventer tilrettelegging - er det greit at ungen ikke får mat fra tre til halv åtte? Mine barn er kameler og klarer seg utmerket, men det er jo ikke alle som er skrudd sammen sånn?

Det hadde blitt krise for minst ett av mine barn å gå uten mat så lenge. Jeg ville normalt ha sagt fra om en som var småspist og kresen. Men jeg kunne godt ha glemt det i forbifarten eller glemt at en 7-åring ikke har vært hos akkurat denne familien før.

Vi har mye rart i skuffer og skap, så noen klarer jeg trylle frem til de som ikke vil ha det jeg serverer.

Jeg har større problemer med barn som kritiserer og pirker på hvordan vi har det hjemme enn barn som er småspiste eller kresne.

[Maverick]

Jeg pleier (pleide) som vert å spørre hva barnet likte, spesielt første gangen det besøker, synes det er en hyggelig og enkel måte å sikre at måltidet funker, og så slipper man jo å som voksen klage på nett over småbarn som klager. Win-win.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg pleier (pleide) som vert å spørre hva barnet likte, spesielt første gangen det besøker, synes det er en hyggelig og enkel måte å sikre at måltidet funker, og så slipper man jo å som voksen klage på nett over småbarn som klager. Win-win.

Det er den linja vi har kjørt også, særlig når de var mindre.

Nå hender det at det dumper ekstra middagsgjester innom, men nå er alle store nok til å kunne gå hjem hvis middagen som serveres ikke er av interesse (og man ikke kan ta en brødskive med korn for å stille den verste sulten).

Knerten har fremdeles en god del ting han ikke spiser, men han får alltids i seg mat nå. Det vi terper mest på er at det ikke er lov til å sutre over mat man får servert hos andre (og egentlig ikke så her hjemme heller).

[Acsa]

Jeg ville ha sagt fra hvis det var så omfattende. Plutten spiste ganske få ting fra han var to til fem, og så har det gradvis løsnet til å ikke være noe stort problem. Det er en del ting han ikke liker, for all del, men blir det servert kjøttkaker (som av mystisk grunn er forferdelig, mens tacokjøttdeig er helt strålende) så spiser han jo bare poteter/ris/pasta/grønnsaker i stedet, no big deal. Men han klager og sutrer jo heller ikke, det gjør det hakket hyggeligere.

[Lavender]

Jeg sier i fra om at yngste er særs kresen, men at hun spiser seg mett nok på ris, pasta eller potet. Min spiser heller ikke sjokolade, men det er ikke så krise.

Det er viktig at barna får noe å spise ila en hel ettermiddag.

[polarjenta]

Ja, jeg ville sikkert sagt noe om jeg hadde hatt et barn som var såpass kresent. Jeg har to veldig forskjellige barn, han største spiser det meste, han minste er veldig varierende. Men såvidt jeg vet er han minste ikke så vanskelig når han spiser borte, så i hans tilfelle har jeg ikke sagt noe.

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg ville ha sagt fra hvis det var så omfattende. Plutten spiste ganske få ting fra han var to til fem, og så har det gradvis løsnet til å ikke være noe stort problem. Det er en del ting han ikke liker, for all del, men blir det servert kjøttkaker (som av mystisk grunn er forferdelig, mens tacokjøttdeig er helt strålende) så spiser han jo bare poteter/ris/pasta/grønnsaker i stedet, no big deal. Men han klager og sutrer jo heller ikke, det gjør det hakket hyggeligere.

Det er jo stor forskjell på kjøttkaker og tacokjøttdeig, jeg er enig med sønnen din, men som voksen har jeg lært meg å spise kjøttkaker uten så veldig store problemer.

[amo]

Så lenge 7 åringen min spiste brødmat med noen vanlige pålegg så hadde jeg ikke sagt fra. Jeg har prentet inn i mine at man klager og sutrer ikke når man er med andre hjem.
Minste her har hatt noen dramaqueen venninner med hjem iløpet av årene, og jeg får fnatt av sutrende unger på besøk.....

[Erica]

Dette har aldri vært et problem her. Enten så har det vært barn som bor i "gata", og som vi sender hjem for å spise om de ikke liker maten vi har, også kommer de tilbake etterpå.
Har det vært avtalt - være med hjem etter barnehagen-besøk og vi ikke kjenner barnet så godt har vi alltid spurt når det ble avtalt besøk hva barnet liker. Dette har også skjedd andre veien, at vi er blitt spurt.

For meg er det viktig at de små gjestene skal trives hos oss, og vi anstrenger oss gjerne litt for at de skal gjøre det. Det er helt uaktuelt med en slik "spiser de ikke det vi har så kan de gå sultne-strategi" for meg. Mulig jeg er altfor soft, men det får så bare være.

[Input]

Mitt barn spiser brokkoli, paprika, blomkål, salat og gulrøtter i store mengder om det blir servert til middag, og jeg har merket meg at det er mye mer aksept for å være kresen og ikke spise ris/pasta/kjøtt enn å ikke spise grønnsaker. Andre foreldre kommenterer hvor morsomt/søtt det er at det er bare grønnsaker han spiser, mens de akker seg over de ungene som bare spiser pasta eller kjøtt.