Om å håndtere triste og tunge saker som står i media

[Mex]

Jeg kjenner at jeg noen ganger sliter med å både se, lese og høre nyheter. Etter at jeg fikk barn selv, så blir jeg fysisk dårlig når jeg hører om mishandling eller drap på barn. Jeg tror også at det hele har blitt verre etter 22. juli.

I dag hadde jeg radioen på på vei til jobb, og jeg vet ikke om det var irritasjon over kaos med brøytebiler som gjorde at følelsene allerede lå litt utenpå, men da de fortalte om 1-åringen som ble dyttet ned i en bøtte med vann og drept av moren sin ble jeg kvalm. Eller kanskje det var det å forlate min egen 1-åring i barnehagen i stor fortvilelse og krokodilletårer som gjorde utslaget. Men tårene fosset og kvalmen presset på. Jeg ble sittende i nesten 10 min på parkeringsplassen for å samle meg før jeg gikk inn på jobben.

Jeg syns det er viktig å få med seg nyheter, både innenriks og utenriks, så jeg ønsker ikke å la være å lese/høre/se på nyheter. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bearbeide alt. Jeg føler mest for å stenge alt ute, ikke tenke på alt det fæle som skjer, men det blir litt strutsaktig å gjøre også.

Blir man mer hardhudet etterhvert? Er det flere som blir sterkt preget av enkelte nyhetssaker? Hvordan håndterer dere det?

[Kitty Bastard]

Etter min erfaring blir man bare mer pysete.

[Dixie Diner]

Jeg er i hvert fall ikke blitt mer hardhudet, tvert imot. Jeg satt og kjempet mot gråten på jobb her i morges da jeg leste den saken. Dyresaker går også veldig inn på meg (er derfor jeg har den livsstilen jeg har, bla). Jeg er særdeles følsom.

[Maysen]

Jeg vet så inderlig hvordan du har det.
Jeg føler at jeg bare mer og mer tar innover meg saker fra nyheter av slike kaliber som du presentere.
En ting er avsky og fortvilelse, men den trisheten som du beskriver kjenner jeg meg godt igjen i.
Og jeg kan bare signere Kitty Bastard; Jeg føler det blir verre og verre jeg.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Maysen, her.

Og jeg kan bare signere Kitty Bastard; Jeg føler det blir verre og verre jeg.

Det er i grunn det jeg føler også. Men så håper jeg at det skal være forbigående.

[Tallulah]

Jeg syns det er forskjell på å filtrere og å stenge alle nyheter ute. Jeg har en venninne som mener at jeg må vite alt om verdens jævligheter, for "det er sånn verden er". Jeg er ikke enig. Noen ting trenger jeg bare å vite litt om. F.eks. trenger jeg ikke detaljene i saken du henviser til, jeg trenger heller ikke inngående detaljer om hvor grusomt barn har det under sultkatastrofer. Jeg vet det like fullt. Jeg blir ikke et bedre menneske av å ha disse detaljene kvernende rundt oppi hodet mitt, av at de gir meg søvnproblemer og gråteanfall.

Så ja, jeg filtrerer der jeg kan. Jeg føler meg ikke som et mindre oppdatert menneske av den grunn. I stedet for tabloidnyheter prøver jeg å få med meg bakgrunnsnyheter og dybdejounralistikk, også donerer jeg penger til Unicef, leger uten Grenser og alle de andre jeg er supertakknemlige for at er i stand til å gjøre en jobb jeg ikke kan.

Jeg syns også det er bittelitt bedre nå som barnet mitt er eldre, men det er marginalt, egentlig.

[Myrsnipa]

Jeg syns dette har blitt litt bedre etter at ungene ble større, men nå sliter jeg med å beskytte DEM for alle disse overskriftene. Hvordan forklarer man ALT til ungene? Eldste er 9 år og får med seg mye. Jeg kan ikke beskytte henne mot alt.

[Embriksmamma]

Det blir bare verre og verre, synes jeg. Før var jeg ganske hardhudet og tålte det meste, nå gråter jeg for den minste ting - både saker i media og annet.

Det er så mange triste historier i norskboka til niåringen at jeg av og til har skikkelig trøbbel med å gjøre lekser sammen med ham... Litt slitsomt å være så soft.

[him]

Bli mer selektiv i hvor du leser nyheter?

[mkj]

Den saken med det lille barnet har jeg ikke lest om, det blir rett og slett for grusomt. Jeg reagerer sterkt, kastet opp den 22. Juni. Har også reagert sånn ved andre anledninger. Men prøver å distansere meg, så godt jeg kan.

[tante Veronica]

Jeg sliter med det samme. Mine reaksjoner går fra å bli opprørt og fysisk dårlig, til hat og sinne, og så bli full av sorg når jeg leser eller hører om barnemishandling eller dyremishandling. Jeg kan streve med tanker og bilder i hodet i lang tid etterpå. Det er helt ufattelig at noen kan gjøre slike ting med fullstendig forsvarsløse og tillitsfulle barn (eller dyr), som er totalt prisgitt de voksne de har rundt seg.
Jeg har reagert slik så lenge jeg kan huske, og jeg er ikke blitt mer tykkhudet.

Min måte å håndtere det på har blitt å konsekvent unngå disse nyhetene. Dvs at jeg skrur av radio, skifter tv-kanal eller surfer raskt videre dersom jeg bare får et lite glimt av slike saker. Jeg vet det skjer, men jeg klarer ikke forholde meg til det på en nøytral måte.

[Mjau]

Jeg finner at det blir værre og værre.
Litt fordi jeg har barn selv, og dermed har blitt mer følsom tror jeg.
Og så tror jeg en stor del av grunnen er at jeg har blitt eldre, og forstår omfanget av det som skjer i mye større grad enn da jeg var yngre. Jeg ser klarere og klarere på en måte. At verden ikke er så snill som vi i oppveksten gjerne trodde.

Hørte også nyheten om den lille ettåringen, og jeg ble også kvalm, men vakgte å rett og slett stenge det ute. Jeg kan ikke ta innover meg alt.

Men tips? Det har jeg egentlig ikke.

[Kirsebær]

Sitat:

Blir man mer hardhudet etterhvert? Er det flere som blir sterkt preget av enkelte nyhetssaker? Hvordan håndterer dere det?

Jeg blir ikke mer hardhudet når det gjelder slike saker.
Jeg blir helt ødelagt av å tenke på hendelser og mennesker jeg leser om i avisen og hører om i nyhetene.

Jeg har valgt strutsevarianten og forsøker å få med meg så lite som mulig av hva som foregår. Man får likevel med seg de viktige sakene.

[Maz]

Denne siste saken står på forsiden av en av tabloidene og du trenger ikke aktivt oppsøke den saken.

Jeg er på en måte glad for at jeg ikke er mer avstumpet enn at jeg blir opprørt. Langt værre når en ikke blir det.

[Kitty Bastard]

Det er lov å filtrere.
Det betyr ikke at man ikke bryr seg eller ikke vet hvordan verden er, eller at man er en kjip jævel.
Det betyr at man vet hvor tålegrensa går og at man passer seg for den.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns det er forskjell på å filtrere og å stenge alle nyheter ute. Jeg har en venninne som mener at jeg må vite alt om verdens jævligheter, for "det er sånn verden er". Jeg er ikke enig. Noen ting trenger jeg bare å vite litt om. F.eks. trenger jeg ikke detaljene i saken du henviser til, jeg trenger heller ikke inngående detaljer om hvor grusomt barn har det under sultkatastrofer. Jeg vet det like fullt. Jeg blir ikke et bedre menneske av å ha disse detaljene kvernende rundt oppi hodet mitt, av at de gir meg søvnproblemer og gråteanfall.

Så ja, jeg filtrerer der jeg kan. Jeg føler meg ikke som et mindre oppdatert menneske av den grunn. I stedet for tabloidnyheter prøver jeg å få med meg bakgrunnsnyheter og dybdejounralistikk, også donerer jeg penger til Unicef, leger uten Grenser og alle de andre jeg er supertakknemlige for at er i stand til å gjøre en jobb jeg ikke kan.

Jeg syns også det er bittelitt bedre nå som barnet mitt er eldre, men det er marginalt, egentlig.

Jeg og. Jeg takler ikke å ta opp for mye detaljer, blir ukonsentrert og ufokusert.

[Mex]

Ja, å filtrere er nok lurt. Og jeg burde nok ha slått av radioen når jeg hørte nyheten om 1-åringen i dag. Men det kom litt bust på og det var bildene i hodet mitt etterpå som gjorde meg dårlig.
Jeg er flinkere til å filtrere når jeg leser nettaviser, for da ser jeg bare overskriften og hopper over der jeg ser det er ting jeg rett og slett ikke makter å ta inn over meg.

[Rabbit]

Jeg har slett ikke blitt mer hardhudet med årene,snarere det motsatte. Den saken med 1-åringen gjorde meg også kvalm,og jeg sliter i tillegg med hvordan jeg skal unngå at barna mine kommer over sånne nyheter mer eller mindre daglig.

[Madicken]

Jeg har forandret meg etter at jeg fikk barn. På mange områder er jeg tøffere, men jeg berøres sterkere av triste og tunge mediasaker enn før, spesielt av saker som omfatter barn. Før ble jeg "bare" eitrende sinna når jeg leste om saker av typen som nevnes konkret her, nå blir jeg i tillegg veldig sorgfull.

Av hensyn til både meg selv og andre jeg har ansvar for, er jeg nødt til å konsentrere meg om å filtrere og ikke la sinnet og sorgen ta overhånd.

[Dronningen]

Nei jeg blir like påvirket som deg, og det blir ikke bedre. Jeg blir fysisk uvel, og får en smerte i brystet. Jeg må faktisk bare forsøke å skåne meg litt for en del nyheter. Det smeller til, og jeg kan bli ganske satt ut for en lengre periode.

Det verste jeg kan gjøre er å overføre "hva om det var mine barn", og dem for seg i situasjonen. Da blir det selvpining. Før gjorde jeg raskt det. Nå må jeg blokkere tankene.