"Frittgående barn"

[Neket]

Jeg prøver å være veldig bevisst på dette. Jeg har lest bloggen basert på boken, og en "frittgående barndom" er absolutt noe jeg ønsker for barna mine. Jeg husker jo fra jeg var liten at vi stort sett var inne når vi var sultne eller skulle sove, ellers løp vi rundt som det passet oss. Jeg tror det er viktig for barn å få prøve seg litt uten voksne, ordne opp selv og ta egne valg.

Vi er heldige som bor et sted der jeg kan lempe ungene ut døra og la de løpe fritt. Eldste (3. klasse) går stort sett dit hun vil, mens minste (5 til høsten) får ikke lov å gå "over veien", vi bor i en blindvei med lite trafikk, og hun må holde seg i gata vår. Og det gjør hun. Vi har skogen som nærmeste nabo, og der leker de masse. Det knyter seg i magen når jeg tenker på elva som renner gjennom skogen, spesiellt siden vi bor i barndomshjemmet mitt, og jeg husker hvor mange ganger jeg falt i den elva når jeg var liten. Men jeg lar de holde på, med beskjed om å ikke leke ved elva, men jeg sjekker ikke hva de gjør hele tiden. Minste er villoggal, så får ikke være alene hjemme enda, men eldste har vært alene i kortere perioder i flere år. Neste år vi hun ikke gå på SFO lenger, så da blir hun nøkkelbarn.

Mannen er fra England og mye mer overbeskyttende enn meg, han syns ikke noe om at de får lov å leke fritt ute eller gå/sykle til og fra skolen. Jeg ser jo også på fetterne til ungene som bor i England, de har mye mindre frihet enn våre, selvom de bor på forholdsvis rolige steder. Det syns jeg er litt trist.