Svigerforeldre

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Vi hadde en slags opprydning sist høst, der jeg fikk forklart dama at hun holdt på å ødelegge ekteskapet vårt, og jeg tror et eller annet gikk inn da. Vi har ikke sett dem så mye siden, så jeg vet egentlig ikke.

Jeg fatter ikke at de kan la det gå så langt.

Jeg har flotte svigerforeldre!

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Tante Grønn, her.

Svigermor er en perle. Svigerfar er en forvokst tenåring som nekter å komme ut av ego-boblen sin.

Si meg en ting - er du gift med min mann? Dette er som jeg skulle ha sagt det selv!

(Men en ting skal svigerfar ha - han er en fantastisk bestefar for barnebarna sine!)

[MiaPia]

Svigermor er hyggelig, men har små barn, og er litt preget av det. Svigerinnene mine har vært mye syke, og hun har vært veldig mye sliten. Hun er skjelden her (bor 40 mil unna) og mener at vi er for lite hos dem.

Stesvigermor skal jeg ikke si så mye om, hun er brutalt ærlig, noe som egentlig grenser til å være ekkel.
Svigerfar er veldig grei, og som farfar er han super og meget stolt!

Nå er jeg så heldig at jeg har svigerbesteforeldre og de er bare verdens herligste

[Optimist]

Jeg har flotte svigerforeldre!!! Men svigermor kan til tider være for mye snill og omtenksom.... Hun ligger liksom i forkant av alt, og selv om det sikkert er godt ment så blir jeg irritert....

Eks: "A må nå få feire 2-års dagen sin selv om du er høygravid og i dårlig form!!! Jeg baker to kaker, og så kommer vi!!" (Sommeren 06 dette.) Jeg var dødssliten og hadde 9 dager igjen til termin, og jeg mente at vi kunne feire etter at K var født. A visste jo uansett ikke at hun hadde bursdag!! Hun ringte og maset om dette nesten hver dag i uka før 2-års dagen! Til slutt var jeg fly forbanna!! Tror (har aldri spurt..) at sambo sa ifra til henne til slutt, for det ble stille et par dager før bursdagen. Jeg hadde hele tiden sagt at hvis jeg var i bra form den dagen, så skulle vi selvfølgelig feire 2-års dag!!!!! Og natta før den store dagen sov jeg så godt som jeg ikke hadde gjort på flere måneder, så det ble feiring!! Med svigers og mine foreldre!

Svigers bor i nabokommunen, mine foreldre i samme kommune. Så for all del- vi er velsignet med barnepike når vi har behov for det stort sett. Og jentene er hos svigermor hver onsdag fordi hun gjerne vil ha dem hos seg! De hjelper oss også med penger og utstyr til barna rett som det er!

Svigerfar- han er det ingen ting å utsette på!!!!

[Dronningen]

Svigerfar kjenner jeg knapt. Har møtt han 5 gang på 12 år. Han og svigermor skilte lag da mannen var et par år, og det var ikke så enkelt for han å følge opp alt over lang distanse. Vi blir jo fremmed for han og for langt borte. Barna vet jo hvem han er på bilder, men kjenner han jo ikke. Eneste "kontakt" jeg har hatt, var da han glemte storesøsters bursdag i januar et år, men ringte og spurte hva lillebror ønsket seg i mai. Da sendte jeg en sms og sa at jeg antok det var en glipp i januar, som ville være utbedret i mai. For forskjellsbehandling er vanskelig å forklare. Og jammen ordnet det seg ikke. Da var jeg provosert og lei meg. Spesielt fordi de hadde hausa det så opp da vi var der, at "tenk at vi hadde fått en gutt".

Svigermor forsøker så godt hun kan. Hjelper oss mye når hun er er (2-3 ganger i året). Men hun er mye syk til vanlig og opptatt av seg og egen helse, så det blir ikke like nær kontakt med henne som med min familie. Min familie bor jo også langt unna, men de (i alle fall mamma) ringer mer, og mamma besøker oss ofte. Mamma vet mer hva som foregår her, og gjør mange ting likt meg, slik at det er enkelt for henne å komme hit og "ta over" om vi skal noe.

Ellers har vi vel ikke grunnlag nok til å uttale oss så mye om hvordan folk er, fordi de er ikke i våre liv til daglig. Nå vi møtes rekker vi vel ikke å irritere oss så mye, eller vi lar det bare skure og gå litt, fordi det ofte bare er snakk om besøk i maks 1 uke. Ofte kortere tid. Det blir mer når vi er nordpå at vi merker "hvordan folk er". Når man skal bo hos andre. Da er det godt å komme hjem igjen etterpå.

[Che]

Jeg har en super svigermor. Hun er bare god og snill, men litt treg - noe som kan irritere meg. Egentlig fortjener hun jo ikke denne irritasjonen. Jeg vet jeg er kjempeheldig.

Svigerfar har mer enn nok med seg selv (vaskulær demens), så han kan jeg liksom ikke uttale meg om...

Forøvrig tror jeg at min mor også er ganske grei som svigermor. Ikke fullt så rund i kantene som min svigermor, men hun er iallefall hyggelig og veloppdragen.

[Tante Grønn]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Har vi samme svigerforeldre?

Neida, det er ikke noe vondt i svigerfar, innimellom er han bare litt... eh, barnslig. På en måte som trigger det værste i meg. Men jeg trøster meg med at svigermor er en av de fineste damene jeg kjenner, det kunne bare vært ørlite mer tak i henne.

Forøvrig er de begge verdens beste besteforeldre - og det er jo det aller, aller viktigste.

Verdens beste besteforeldre sier du? Da er det ikke "mine" Svigermor er en helt topp bestemor på alle tenkelige måter. Svigerfar derimot har ikke helt oppfunnet kruttet i så måte. Han ser barna kanskje annenhver mnd. (bor 15 min. unna oss), og prøver å røve hjertene deres ved å stappe i de godterier.

[Obelix]

Har ingen svigerforeldre igjen. Begge døde for mange år siden.
Svigermor kjente jeg godt. Hun var søt og grei, men litt nevrotisk og intens i perioder.
Nå fungerer mannens to søstre som svigermødre.
Svigerfar var alkoholiker så forholdet til han var så som så.

[Tilden]

Har en utrolig flott svigermor som jeg setter stor pris på. Svigerfar hadde jeg et spesielt godt forhold til, og vi savner han sårt etter at han døde i høst.