Middlesex, diskusjonstråd

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Et spørsmål om kjønnsidentitet: Cal velger å leve som mann, selv om han er vokst opp som jente, og egentlig aldri har følt seg fremmed i jenteklær og jentesettinger. Den utløsende faktoren ser ut til å være at han får se svart på hvitt at han biologisk sett er mann, XY. Han lyver kjønnsterapeuten (eller hva vi skal kalle ham) huden full når han skal skrive sin egen psykologiske historie, men han vil likevel ikke leve på en biologisk løgn. (Ja, og så vil han ikke miste sexlivet sitt, da.)

Velger han kjønn av behov for ærlighet, ikke av behov for annen kjønnsidentitet?

Kansje pga legning? Jeg tror ikke ærlighet har så mye å si.
Jeg tenker at han lyver til terapeuten fordi han ikke ønsker å stille seg sårbar og avsløre ting som han kansje enda ikke engang hadde insett eller orket å vedkjenne seg selv. Og at ting som har skurret og ikke føltes riktig plutselig faller på plass når han ser "sannheten". (også er det jo ikke særlig kult å skulle miste seksuallivet sitt heller, og det for å bli en kvinne som han aldri helt hadde vært, og ikke kunne få barn, og være lesbisk)

[Toffskij]

Du har jo rett i at det ikke høres særlig attraktivt ut.

[amylin]

Han har jo ikke følt noen stor tiltrekning til menn, kun kvinner, eller Gjenstanden. Dessuten har han som hun følt seg anderledes enn andre jenter, og kanskje innerst inne følte seg mer som en gutt men kompanserte for det med å være jente fullt ut?

[DM]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

... eller Gjenstanden.

Gjenstanden ja. Det ble en veldig sånn tingliggjøring av henne. Kan det ha vært en måte å skape distanse til det som skjedde? At han slapp å forholde seg så mye til at det var en person av samme kjønn, men mer et objekt?

[amylin]

Det tror jeg også. Litt for å holde avstand, kanskje for ikke å vise hvor mye Gjenstanden betydde? Gjenstanden må jo ha spilt en stor rolle i livet til Cal. Det var jo den føste store kjærligheten og den første seksuelle erfaringen som Cal hadde positiv opplevelse med. I grunnen var det jo også den første erfaringen, siden hun fantaserte at hun var med Gjenstanden mens hun hadde sex med broren også.

[Alexa]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

Det tror jeg også. Litt for å holde avstand, kanskje for ikke å vise hvor mye Gjenstanden betydde? Gjenstanden må jo ha spilt en stor rolle i livet til Cal. Det var jo den føste store kjærligheten og den første seksuelle erfaringen som Cal hadde positiv opplevelse med. I grunnen var det jo også den første erfaringen, siden hun fantaserte at hun var med Gjenstanden mens hun hadde sex med broren også.

I den engelske versjonen kalles hun "The Object", og jeg leste det mer som "the Object of affection" enn "Gjenstanden" som jeg skjønner det ble kalt på norsk. Derfor satt jeg ikke igjen med det samme inntrykket. Heller at denne historien var en bekreftelse på at hun var i feil kropp.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Alexa, her.

I den engelske versjonen kalles hun "The Object", og jeg leste det mer som "the Object of affection" enn "Gjenstanden" som jeg skjønner det ble kalt på norsk. Derfor satt jeg ikke igjen med det samme inntrykket.

Of desire – cet obscur objet du désir. Jeg tenkte heller slett ikke på tingliggjøring, men syntes snarere "the object" var et veldig levende og tydelig menneske.

[Alexa]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Of desire – cet obscur objet du désir. Jeg tenkte heller slett ikke på tingliggjøring, men syntes snarere "the object" var et veldig levende og tydelig menneske.

Jeg visste jeg skulle holde meg unna store ord.

[amylin]

Der ser man hva oversettelser gjør. Jeg må nok skaffe meg den boken på engelsk.

Gjenstanden var en levende karakter, men det var nok assosiasjonene til begrepet Gjenstanden som ble helt feil i forhold til assosiasjonene til the Object of my affection. Det høres jo bedre ut enn Gjenstanden.

[Alexa]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

Der ser man hva oversettelser gjør. Jeg må nok skaffe meg den boken på engelsk.

Gjenstanden var en levende karakter, men det var nok assosiasjonene til begrepet Gjenstanden som ble helt feil i forhold til assosiasjonene til the Object of my affection. Det høres jo bedre ut enn Gjenstanden.

Ja, jeg tror denne boken er den jeg er mest glad for at jeg valgte å lese på engelsk (uttaler meg uten å ha lest den norske oversettelsen). Du kan få låne den engelske utgaven av meg.

[Myrsnipa]

Nå hoppet jeg over hele diskusjonen, for ikke å lese det dere har skrevet. For nå ser det ut som det løsner i lesingen min. Jeg leser som en vind, for å bli med å diskutere på slutten.

[amylin]

Ja, jeg låner gjerne av deg. Må ned til by'n og kjøpe engelskversjonen, og der er jeg ikke så ofte. Skal nok kjøpe den engelske versjonen etterhvert også.

Hva synes dere om tittelen da?

[Skilpadda]

Jeg har litt igjen enda (:trægost: ), men såpass lite at jeg tar sjansen på å lese denne tråden nå. Jeg synes boken er veldig godt skrevet, det er veldig mange sånne små passasjer som jeg har lyst til å klippe ut og ta vare på.

Jeg synes dessuten det er spennende med identiteter som ligger "mellom", eller i overganger. Enten det er mellom to kulturer (som gresk - amerikansk eller "ny middelklasse" - "old money"), to generasjoner eller to kjønn. Det er mange gode beskrivelser av brytning og hvilken side folk velger, med medfølgende smerte fordi man nødvendigvis samtidig velger bort noe. Forholdet mellom Lefty og Desdemona er jo et tidlig eksempel, der de slites mellom søskenforholdet og kjærlighetsforholdet, og ender opp med å velge det ene og dermed velge bort det andre - og det er dette valget som senere blir Callies "ulykke", samtidig som det er dette valget som gjør at Callie i det hele tatt eksisterer. Og sent i boken mister Milton vennene sine ved å velge USA/Tyrkia over Hellas i Kypros-konflikten. Fine parallleller der, synes jeg, der den planlagte idylliske turen til "gamlelandet" blir ødelagt av den stygge Kypros-konflikten som deler øya (og vennekretsen) brutalt i to, omtrent samtidig som Callies (relativt) idylliske barndom og (forholdsvis) enkle jenteidentitet blir brutt i stykker av at hennes hermafrodittisme (heter det det?) kommer frem. (Og den idylliske familieferien er jo allerede blitt rystet og forstyrret litt av at broren til Callie har valgt en liberal/politisk identitet fremfor den konservative/"kapitalistiske" familieidentiteten.)

[Skilpadda]

Nå er jeg omsider ferdig! Hvor er alle som ville diskutere? Har dere gitt opp?

[Toffskij]

Jeg er her! (Må jo få slippe å skrive på kapitlet mitt, må vite!) Hva syntes du om slutten? Jeg synes (som før sagt) at Milts surrealistiske biljakt-død var en ganske velkommen vri etter de litt sosialrealistiske Å være ung er forjævlig-tendensene jeg syntes jeg så mens Cal var på rømmen.

[Skilpadda]

Jeg syntes det surrealistiske innslaget der var veldig passende og knyttet an til begynnelsen, med den ufødte Callie som observerte det som skjedde bakover i slekten, både på genetisk nivå og på detaljert dagligdags nivå. Det ble en fin mytologisk familiehistorie som konvergerte med den litt mer sosialrealististe "coming of age"-historien til individet Callie/Cal.

Jeg syntes dessuten det fungerte bra som en påminnelse om at familiehistorien faktisk er en fiksjon - at Cal har diktet opp mesteparten av den, altså detaljene og personlighetene og følelsene, om ikke akkurat de nakne fakta. (Slik som Alex Haley gjorde med Roots.) Og jeg likte hvordan det å fullføre sin egen families mytologi var det som skulle til for at Cal skulle "komme videre", våge å fortelle Julie sannheten og ta sjansen på et seriøst forhold.

[Toffskij]

Jeg er helt enig!

Er det forresten noen som har orket å finne ut hvorfor broren bare blir kalt Chapter Eleven?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg er helt enig!

Ja, det blir det jo ikke mye diskusjon ut av.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Er det forresten noen som har orket å finne ut hvorfor broren bare blir kalt Chapter Eleven?

Jeg googlet litt og fant ut at Chapter 11 er den delen av amerikansk konkurslovgivning som beskriver konkurs som en omorganisering av bedriften:

Opprinnelig lagt inn av http://www.filingforbankruptcyonline.com/chapter11.html

Basically, a Chapter 11 Bankruptcy is for businesses who have a viable service or product, that are in what is likely to be temporary financial trouble, who could again become profitable if paying their current debts and financial responsibilities were postponed for a certain period of time. Also referred to commonly as "reorganization". Most people have heard of mega airlines going into Chapter 11 and yet, they still remain open - this is how.

Kanskje navnet er på grunn av brorens mislykkede drift av familiebedriften etter at fortellingen er slutt.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, det blir det jo ikke mye diskusjon ut av.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Kanskje navnet er på grunn av brorens mislykkede drift av familiebedriften etter at fortellingen er slutt.

Ja, eller kanskje det er ment mer generelt – Chapter Eleven lykkes vel ikke spesielt godt med noe han foretar seg, eller husker jeg feil?

[Røverdatter]

Så morsomt med navnet til Chapter Eleven. Jeg ventet på en forklaring på det gjennom hele boken, egentlig. Klarte aldri å venne meg til navnet fordi det var så avvikende fra Desdemona, Calliope, Teodora osv.

Jeg ble ferdig å lese for et par dager siden, men glemte helt grunnen til at jeg har lest boken - som jo er diskusjonen her.


Jeg syns den var fantastisk bra, selv i oversatt form. Det slo hundehode tusen ganger, og jeg syns nesten ikke de to er sammenlignbare en gang. Jeg digger generelt romaner med rikt språk, historier flettet i hverandre, stort differensiert personregister, overraskende momenter osv. Så denne boken var skrevet for meg.

Det eneste som glipper litt for meg er at Cal skifter kjønn etter et halvt sekunds tenkepause. Ja, litt lenger da, siden han hadde hatt mistanken en god stund. Han gikk lenge å lurte på hva som var galt med han, men det var ikke før han hadde sex for første gang at han i et glimt forsto hva det var. Uten at han beskriver noen form for kvaler eller tanker i det hele tatt i forkant, så bestemmer han seg for å bli gutt. Det virker som det er en relativt grei beslutning for han. Jeg klarte ikke fullt ut å forstå den avgjørelsen. Jeg forsto derimot godt at han rømte fra alt. Det syns jeg var en ganske naturlig reaksjon.

Historien om Lefty og Desdemona og brenningen av Smyrna var fantastisk godt beskrevet, og jeg skulle gjerne sett at boken dvelte litt lenger der. Det historiske perspektivet var veldig interessant, og viktig for å forstå Desdemonas liv i Detroit. Historien om de første årene i Detroit var også veldig godt skrevet. Jeg likte absolutt den første delen av boken best.

Slutten var forløsende da Desdemona fortalte hemmeligheten sin. Jeg tror hun hadde lengtet etter å få dette ut helt siden hun giftet seg på amerikabåten. Det ble aldri riktig for henne å være gift med broren sin, og hun sonet hele sitt voksne liv for det valget.