Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

[007]

Altså resten av livet?

Jeg ser stadig flere FP-ere skriver dette, at de har "landet" og skal bo der de bor for resten av livet. Er du der? I så fall: Hvorfor?

Vi kjøpte nytt hus for halvannet år siden og jeg virkelig elsker(!) huset vårt. Vi har fått det akkurat slik vi ville ha det, og med store barn har vi orden og reda i alle rom. Nabolaget er supert, vi bor i gangavstand til skole og jobb og ungene stortrives. Vi har to etasjer, men kan bo på ett plan. Og også komme oss rundt i rullestol, om så ille skjer.

Men likevel; For resten av livet? I do not think so. Vi vil kanskje ha en leilighet en gang. Kanskje i sentrum, kanskje i Oslo, kanskje i utlandet. Eller kanskje et lite småbruk -det kan jo hende at vi en dag vil like hagearbeid, og vil ha høner og kaniner og en tram å drikke kaffe på?

Huset vårt er bygget og innredet slik vi vil ha det, men vi tenkte hele tiden på at det også skulle være lettsolgt. Sånn i tilfelle. Hva med deg?

[Teofelia]

Det er ikke akkurat livsløpsstandard på huset vårt, så det beror vel på hvor spreke vi holder oss. Jeg kan ikke tro at det er der jeg bor når jeg er 95, for å si det slik, men planer om å skifte det ut med en annen enebolig har vi ikke.

[Stompa]

Jeg kan nok godt bo her jeg bor resten av livet - faktisk er det en perfekt leilighet for meg når ungene flytter ut (nå er den egentlig for liten, men vi klarer oss). Men jeg tviler på at jeg blir. Vi er et lite, sårbart sameie med åtte enheter, og jeg ser for meg at jeg flytter inn til byen og finner meg en leilighet i et større borettslag en diffus "gang i framtiden".

[Nenne]

Ja, det tror jeg faktisk. Det er livsløpsstandard her, så vi kan bo på bare en etasje.

[Cuyahoga]

Planen er å bo i det huset vi har kjøpt nettopp til vi er pensjonister, minst.

[Inagh]

Sånn under forutsetning av at jeg fremdeles har et langt liv foran meg: ikke på vilkår!

Når Guttungen en gang har flytta hjemmefra, skal rekkehuset over tre plan byttes ut med en lettstelt, passe stor, moderne leiliget i særdeles bysentralt strøk. Oh yes!

[Anne C]

Nei, når mannen ikke orker å måke den bratte bakken vår mer da flytter vi. Men det regner jeg med er minst 30 år til. Jeg vet ikke om vi kommer til å bo her så lenge, men vi har ingen planer enn så lenge. Vi har bodd her i 10 år, og har fremdeles masse vi vil gjøre her. Når det er "fint nok" så kanskje vi selger.

[shute]

Njæi... kan jeg ikke tenke meg. Det er masse trapper og bakker her. Kona har lyst å flytte mer sentralt når ungene flytter ut, jeg har ingen sterke meninger om akkurat det - men tenker at det høres logisk ut å ha mindre bolig og frigjøre penger.

[frukt]

Garantert ikke. Jeg har flyttet så mange ganger fra jeg var barn at jeg har vanskelig for å slå meg til ro noen plass ser det ut til. :nomade:

[Matilda]

Det er ikke livsløpsstandard hos oss heller, men jeg blir til de må bære meg ut, ja. Dette er Hjemme. Huset ligger på samme boligfelt som jeg er vokst opp på, og jeg kan ikke tenke meg å bo noe annet sted. (Bortsett fra kanskje Oxford, men da må jeg bli veldig rik først. ) Vi har lagt ned masse arbeid her for å få det som vi vil, vi skal legge ned enda mange timer; vi bor nær familie; vi har nok plass og perfekt beliggenhet, så får det heller være at planløsninga ikke er helt optimal. Det er godt å ha landa, synes jeg. Godt å ha min egen, lille flekk på jorda. Jeg er ikke så god på omstillinger, så jeg trenger en dønn stabil base.

[nolo]

Jeg tror ikke det. Jeg får sikkert lyst på leilighet etter hvert. Men i overskuelig fremtid blir jeg her i rekkehuset mitt.

[Vianne Rocher]

Nei. Selv om vi akkurat har flyttet inn og jeg er storfornøyd, vet jeg at dette ikke er siste stopp. Om vi ikke mellomlander på enebolig (bor i vertikaldelt halvpart nå), er både jeg og Rochermannen enige i at vi kjøper leilighet i byen med nok plass til overnattingsbesøk når vi ikke har hjemmeboende barn lengre.

[Esme]

Jeps, flytter ikke ut, men må bæres ut, dement, illeluktende og totalt i omsorgssvikt.

[Carrera]

Vi kan fint bo her til livet ender, men ser for meg at vi flytter til noe mindre etterhvert.

Dette er noe jegvet vil by på problemer her i huset, for jeg vet at mannen kommer til å ville bosette seg i en liten leilighet midt i byen så snart ungene er ute v huset. Der er ikke jeg...

Jeg vil for det første ha en bolig som jeg kan ta i mot barn med familier i, og ikke ti ville hester får meg ned til byen i en leilighet.

Jeg pleier å tulle med dette og si at når den dagen kommer, så selger vi her og flytter til hvert vårt sted... Jeg litt landlig til, med god plass, og han ned i byen. Det verste er at det ikke er tull fra min side en gang

[isola]

Altså, jeg syntes det var grusomt å flytte noen usle kilometer ut av sentrum, og enda verre å flytte noen mil utenfor bygrensa.. Nåværende boform passer best for folk med barn, så jeg håper vi gir muligheten til noen andre når barna forlater redet. Vi har ikke akkurat diskutert det, det er så langt fram i tid uansett.

[isola]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Jeg pleier å tulle med dette og si at når den dagen kommer, så selger vi her og flytter til hvert vårt sted... Jeg litt landlig til, med god plass, og han ned i byen. Det verste er at det ikke er tull fra min side en gang

Sånn kan nok vi også ende opp, bare med meg i byen.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Vi kan fint bo her til livet ender, men ser for meg at vi flytter til noe mindre etterhvert.

Dette er noe jegvet vil by på problemer her i huset, for jeg vet at mannen kommer til å ville bosette seg i en liten leilighet midt i byen så snart ungene er ute v huset. Der er ikke jeg...

Jeg vil for det første ha en bolig som jeg kan ta i mot barn med familier i, og ikke ti ville hester får meg ned til byen i en leilighet.

Jeg pleier å tulle med dette og si at når den dagen kommer, så selger vi her og flytter til hvert vårt sted... Jeg litt landlig til, med god plass, og han ned i byen. Det verste er at det ikke er tull fra min side en gang

Jeg kjenner noen som gjorde det. Bare at de bodde i hver sin enorme enebolig. Hun der de alltid hadde bodd, han på drømmetomta ved sjøen. Sånn bodde de til en av dem døde.

Det er ikke aktuelt for oss, men vi er nesten pensjonister før ungene flytter hjemmefra(Far kan gå av om åtte år) og før ungene flytter kan vi ikke tenke oss å flytte.
Huset er på fire plan pluss kjeller, stor hage, mye å måke, så vi må beholde helsa skal vi bli boende.
Men drømmen er en lettstelt leilighet på et plan før vi skal inn på sykehjemmet.

[Tallulah]

Njæ. Enten flytter vi ganske snart, eller så bygger vi ut og blir boende til Hiawata trenger større leilighet og bytter evt. denne med ham i en mindre, mer praktisk leilighet.

[Chanett]

De tre første stedene vi bodde bodde vi i tre år hver. Nå har vi bodd her i elleve år og er virkelig kommet hjem. Her blir vi.

[Odelia]

I utgangspunktet ja. Vi tegnet huset slik at vi kan bli boende her til vi ikke er egnet til å bo hjemme lenger, og når den tid kommer ansetter vi privat hjemmehjelp for inntektene vi får fra utleiedelen Til og med bedene ute er laget i grei lukehøyde så vi bør klare å bo her til vi må bæres ut, og det er vel også håpet. Når det er sagt er ingenting skrevet i stein, og jeg skal ikke de bort fra at det kan dukke opp momenter som får oss til å vurdere annerledes, men det er i alle fall utgangspunktet.