- Demp ammepresset

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Melken lot vente på seg en dag på sykehuset, og de ansatte nærmest bønnfalte meg om å få gi henne litt tillegg. De fikk de selvsagt ikke lov til.

Med mine har det aldri vært snakk om noe slikt, selv om melka ikke akkurat har flommet over fra dag 1.
Det er jo helt vanlig at det tar noen dager før melka kommer skikkelig og det forteller de jo på sykehuset.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Med mine har det aldri vært snakk om noe slikt, selv om melka ikke akkurat har flommet over fra dag 1.
Det er jo helt vanlig at det tar noen dager før melka kommer skikkelig og det forteller de jo på sykehuset.

Jeg ammet henne nesten hele første natten på sykehuset, selv om det ikke var melk enda, og hun skrek. det var nok derfor. Fikk aldri et klapp på skulderen, bare oppfordringer om å "gi tapt".

[Anuk]

Det spørs hva man legger i ammepress da.

En ting er at kanskje det krever en ekstra innsats for å få det til - den ser jeg. Jeg synes også at amming bør være "normalen". Og de som har kommet i gang med ammingen på en rimelig grei måte, har sikkert ikke følt nevneverdig press heller. Problemet oppstår når man av en eller annen grunn ikke får det til.

Jeg tenker at ammepresset ikke nødvendigvis er på barsel eller helsestasjonen. Presset ligger på en måte i hele holdningen, all informasjonen man får og hvordan man blir behandlet når man ikke ammer.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg har aldri opplevd dette voldsomme ammepresset som det skrives om. Nærmest tvert imot, jeg syns mange er veldig raske til å foreslå tillegg ved det minste problem.

Sånn opplever jeg det også. Storesøster fikk tillegg (fra flaske!!) på Ullevål etter ett døgn, siden jeg hadde KS så kom ikke melka før to dager etter. Jeg godtok ikke det, og "sultet" henne en dag til, til melka kom. Med Champion har jeg også fått foreslått å gå over til MME flere ganger. Det virker av og til som om folk synes litt synd på meg siden jeg ikke kan gå ut alene og siden ingen kan passe han, ettersom han fortsatt blir ammet regelmessig. "Han dør ikke av en flaske med tillegg", "han trenger jo ikke MM hver kveld nå som han nærmer seg året" osv.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

På samme måte som at helsepersonell hjelper og oppmuntrer til å komme i gang med ammingen, så bude de også være med på å se når grensen er nådd, og være med på hjelpe mor til å gå over til MME og føle seg trygg på det, når amming ikke funker.

Min opplevelse av budskapet er at hvis man ikke får til ammingen så er det fordi man ikke prøver nok, at man gir opp for lett og for tidlig. Kanskje burde man også legge inn en "slakk" om at det ikke alltid er lett å komme igang med amming og at endel faktisk ikke lykkes - og det er helt greit!

Det blir jo helt ille når man hører om allergier, inteligens og jeg vet ikke hva som man risikerer hvis man ikke får til ammingen! Jeg måtte gi opp ganske tidlig og jeg hadde en rimelig god grunn også - men likevel fikk jeg i flere år vondt inni meg hver gang jeg leste om alle ulykker som kunne ramme barn som kun fikk MME.

Godt innlegg og gode poeng! Når mor presser seg altfor langt og det går utover familie og barn, så ser ikke jeg at ammingen har så stor gevinst at det skal gå utover alt annet.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Vel når jeg sier "helt i begynnelsen" så snakker jeg om etter ca 10 dager. Vi var hjemme igjen og det var vel litt over en uke etter det når jeg var på helestasjonen fordi hun gråt hele tiden og det bare rant blod fra brystvortenen mine. Når babyen hadde gått ned i vekt ganske mye og jeg blødde som en gris må jeg si jeg ble HAPPY da helsesøster sa jeg ikke hadde nok melk til ungen min og jeg måtte gi tillegg til jeg ble bedre Selvfølgelig er det annerledes på sykehuset, men jeg fatter ikke at helsepersonell kan foreslå mme på dag 2? Det tar vel alltid et par - tre dager før melken kommer ordentlig hos de fleste av oss

Så pass, ja. Ja, det tar alltid litt tid, og til tross for at dette var et "mor-barn-vennlig" sykehus, hørte jeg de spørre flere om de skulle gi tillegg.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg har aldri opplevd dette voldsomme ammepresset som det skrives om. Nærmest tvert imot, jeg syns mange er veldig raske til å foreslå tillegg ved det minste problem.

Samme her, har erfart mer av typen "uff, du må jo ikke slite deg ut med denne ammingen" enn jeg hadde trodd og håpet på. Allikevel er jeg enig i Tinetoff i at det kan være en kombinasjon av mange faktorer som gir stress og er uheldig.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Samme her, har erfart mer av typen "uff, du må jo ikke slite deg ut med denne ammingen" enn jeg hadde trodd og håpet på. Allikevel er jeg enig i Tinetoff i at det kan være en kombinasjon av mange faktorer som gir stress og er uheldig.

Den typen kommentarer og oppfordringer kan jo komme av at mange i flere år har vært utsatt for ammepress, og derfor ikke ønsker at andre skal føle det likedan. Jeg har ammet greit med begge to, men fikk trøbbel etter 3 mnd med førstemann og sleit veldig i mnd fram til han var 5-6 mnd. Dårlig hjelp fra helsestasjonen og alt fokuset på hvor fantastisk det var med mm for barna gjorde at jeg la på enda mer stress på meg selv, og det var ikke gunstig for meg eller barnet (eller mannen). Jeg er ihvertfall veldig obs på å ikke legge mer press på de som sliter, og kommer heller med slike kommentarer enn hundre tips om hvordan det fungerte for meg og hvor viktig det er at de fortsetter den livsviktige ammingen. Jeg tror det er lettere å senke skuldrene når man hører at andre har gått over til mme og at det også går helt fint. Og at det faktisk kan være en løsning og en god erstatning for mm.

[Mira]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg har aldri opplevd dette voldsomme ammepresset som det skrives om. Nærmest tvert imot, jeg syns mange er veldig raske til å foreslå tillegg ved det minste problem.

Har ikke merket noe ammepress jeg.
Slutt å ammepress derimot.

Hvem er det dere føler ammepress fra da? Helsesøsteren?
Eller mener dere at artikler som står i aviser og blad om amming er ammepress?

[Harriet Vane]

Jeg har ikke merket noe særlig til dette såkalte ammehysteriet eller ammepresset. Jeg synes snarere det virker som helsestasjonene er fulle av inkompetente damer som kan veldig lite om amming og gir dårlige råd, masse folk som foreslår tillegg så fort det er det minste knirk i maskineriet og som ikke hverken tar høyde for at DET TAR TID å få i gang dette finstemte samarbeidet mellom mamma og baby som ammingfaktisk er. Økedøgn og produksjonsstabilisering virker det også som mange ikke har skjønt.

Norge ligger på ammetoppen i verden, muliggjort av en av verdens beste permisjonsordninger. Vi har svært svært lav spedbarnsdødelighet, vi har svært god spesbarns- og småbarnshelse. Amming beskytter mot sykdom og overvekt, amming er lettvint, renslig og trygt, det gi nærhet og godt samspill. Heia amming!

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Amming beskytter mot sykdom og overvekt, amming er lettvint, renslig og trygt, det gi nærhet og godt samspill. Heia amming!

Det er i setninger som dette som det ligger mye ammepress.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Det er i setninger som dette som det ligger mye ammepress.

Ammepress eller ammeargumentasjon?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg har aldri opplevd dette voldsomme ammepresset som det skrives om. Nærmest tvert imot, jeg syns mange er veldig raske til å foreslå tillegg ved det minste problem.

Helt enig. Enern fikk MME på barsel før melken kom, og det ba jeg om med toern. Null problem. Jeg har aldri opplevd noe press eller mas andre veien.

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Det er i setninger som dette som det ligger mye ammepress.

Det er jo en opplysning! Mener du man ikke skal argumentere for og opplyse om fordelene ved amming, fordi det av noen kan oppleves som press? Alvorlig talt.

[Olympia]

Det er jo bare å se i barselsklubbene på NM & Co:

"Babyen er to måneder og våkner annenhver time, hva skal jeg gjøre?" "Stakkars deg, sånn kan du jo ikke ha det. Ikke slit deg ut, barn tar ikke skade av MME"

"Lilletulla på 7 uker gråter sikkert en time hver kveld, jeg orker ikke mer" "Uffda, det kan godt hende du ikke har nok melk. Prøv med tillegg en kveld, da blir hun i hvert fall mett"



Osv.

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Det er i setninger som dette som det ligger mye ammepress.

Jammen det meste av dette er jo veldokumentert. I alle fall at det er lettvindt og trygt, og det skal beskytte mot overvekt (kjenner ikkje til om dette er grundig nok dokumentert). Ville det ikkje vere feil å la ver å fortelle dette?

Eg kan forstå at det kan vere leit å høyre når ein slit; ein vil jo så veldig gjerne få det til. Eg hugsar det godt sjølv; eg satt og grein over min eigen mislykkehet som kvinne som ikkje greide noko så primært som å amme. Skulle min vesle unge lide heile livet fordi eg ikkje fekk det til? Problemet tårna seg opp i voldsomme dimensjonar. Eg hadde verkeleg eit heilt skrudd syn på det heile; barselskvinne som eg var.

Alle vil jo gi barnet sitt den beste start i livet. Ein får høyre et MME er eit fantastisk bra alternativ. Likevel vil vi gjerne amme, fordi det er enda littegranne betre (og så er det jo praktisk). Vi kjøper også det beste som er av bilstolar; madrassar utan giftige gassar, smokkar som er riktige for munnen, den beste baby call'en osv osv. Er det ikkje del av "samme pakka"? Vi vil ha det beste for vårt barn?

Burde det ikkje vere sånn at dei som søker hjelp faktisk får det, slik at ein del av dei som slit kjem over kneika og får til å amme? Eller skal vi berre gi blaffen?

Jenta mi fekk MME på sjukehuset. Eg var sår frå første sugetak. Er ikkje tull ein gong; sjølv med hjelp til å få riktig tak og det heile. Ho fekk MME dei første dagane ved kopp. På grunn av dette kom melka seint. Eg fekk utlevert brystskjold på sjukehuset, og der var STOR diskusjon blant pleiarane om dette var bra eller ikkje.

Mi ammehistorie er kronglete og lang; og eg har prøvd omtrent alt som er av problem (har ikkje hatt trøske då!) Tingen er at eg har absolutt kjent "ammepresset", men vil meine at det får eg ta ansvar for sjølv. Ingen pressa meg til å fortsette. Helsesøster meinte eg burde slutte (og ho er også ein historie i seg sjøl Stol aldri på kva helsesøstre seier! ) Ammehjelpen burde vore gullforgylt, og det var ho som sa at eg skulle ha MME ståande i skapet som ein plan B. Berre det faktum at eg hadde det i skapet gjorde at eg greide å slappe meir av.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har ikke merket noe særlig til dette såkalte ammehysteriet eller ammepresset. Jeg synes snarere det virker som helsestasjonene er fulle av inkompetente damer som kan veldig lite om amming og gir dårlige råd, masse folk som foreslår tillegg så fort det er det minste knirk i maskineriet og som ikke hverken tar høyde for at DET TAR TID å få i gang dette finstemte samarbeidet mellom mamma og baby som ammingfaktisk er. Økedøgn og produksjonsstabilisering virker det også som mange ikke har skjønt.

Norge ligger på ammetoppen i verden, muliggjort av en av verdens beste permisjonsordninger. Vi har svært svært lav spedbarnsdødelighet, vi har svært god spesbarns- og småbarnshelse. Amming beskytter mot sykdom og overvekt, amming er lettvint, renslig og trygt, det gi nærhet og godt samspill. Heia amming!

Enig. Helsesøsteren min var veldig rett frem, og da eldste min var ett år, fikk jeg spørsmålet "vil du virkelig være ansvarlig for å ødelegge din datters tenner?" Jeg var usikker førstegangsmor, og svarte selvsagt nei, "ja, da må du slutte med natteammingen". Jeg gjorde det, og da var hun ikke interessert i puppen på dagtid heller, noe som førte til "ufrivillig" ammeslutt.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det er jo en opplysning! Mener du man ikke skal argumentere for og opplyse om fordelene ved amming, fordi det av noen kan oppleves som press? Alvorlig talt.

Er klar over at det er en faktaopplysning og god argumentasjon for amming, men når den typen fakta er det eneste som presenteres - så mener jeg det blir et press.

Nå må folk her inne få lov å argumentere ensidig. Men når også det man får som generell informasjon fra helsepersonell, informasjonsbrojyrer etc er like ensidig, da blir det feil.

Jeg tror ingen av dere som har lyktes med å amme følte ammepresset. Jeg vil tippe at det er noe man først ser når man ikke lykkes. Omtret som om man ser presset for å bli "gift" når man er singel, presset for å får barn når man er barnløs osv. Det er en av disse situasjonene der man virkelig er misslykket - og da hjelper det ikke at alt og alle går rundt å prediker ammingens fortreffeligehet.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg tror ingen av dere som har lyktes med å amme følte ammepresset. Jeg vil tippe at det er noe man først ser når man ikke lykkes. Omtret som om man ser presset for å bli "gift" når man er singel, presset for å får barn når man er barnløs osv. Det er en av disse situasjonene der man virkelig er misslykket - og da hjelper det ikke at alt og alle går rundt å prediker ammingens fortreffeligehet.

Som sagt, jeg opplevde det andre veien. Barselpleierne på sykehuset ønsket å gi ungen mme "mens vi venter på melka", som de sa. På helsestasjonen ble jeg oppfordret til å slutte. "Du har vært flink nå, på tide å trappe ned litt, kanskje?"

Jeg sier ikke at jeg og mine opplevelser nødvendigvis er representative for de som ikke har opplevd ammepresset, men det viser jo at det går begge veier. Enkelte maser litt uavhengig av hvilken kant de står på.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Tingen er at eg har absolutt kjent "ammepresset", men vil meine at det får eg ta ansvar for sjølv. Ingen pressa meg til å fortsette.

Er helt enig i at det største presset legger man på seg selv.

Men samtidig - jeg opplevde at veldig mange stilte spørsmålstegn ved hvorfor jeg ikke ammet. Og før jeg forklarte hvorfor, virket mange litt beredt til å forsvare ammingens fortreffelighet (og underforstått - kritisere min dumhet).

[Olympia]

Jeg har sagt det før: Jeg synes det kommer like press andre veien. Selv om jeg er enig i at man nok er mindre sårbar når ammingen går bra. Men akkurat nå som Champion blir ett år om to uker, så må jeg forsvare at jeg fortsatt ammer han, gjerne flere ganger om dagen. (Og jeg får inntrykk av at mange mener jeg er helt hjernevasket av ammepolitiet og ammer mot min vilje)