Organdonasjon - snudd opp ned (Vårt Land)

[lil'c]

Flott forslag!
Håper det blir slik.

[Obelix]

Høres ut som et bra forslag, men hvordan har man tenkt det i tvilstelfeller?
Altså der hvor den avdøde muligens ikke vil donere, men ikke hadde reservert seg?
Men når det er sagt så er det vel gjerne lettere å reservere seg mot noe enn å tillate.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Man skulle jo tro at et signert donorkort overkjører familiens mening.

Ja, det skulle man jo tro, men slik er det ikke. Når man dør mister man styringsretten over seg selv – man umyndiggjøres, rett og slett.

Opprinnelig lagt inn av Obelix, her.

Høres ut som et bra forslag, men hvordan har man tenkt det i tvilstelfeller?
Altså der hvor den avdøde muligens ikke vil donere, men ikke hadde reservert seg?
Men når det er sagt så er det vel gjerne lettere å reservere seg mot noe enn å tillate.

Har man ikke reserverte seg, er det vel ikke noen tvil: da er det fritt frem for organdonasjon. Det får jammen være opp til den som bryr seg og registrere seg som anti-donor i tide, på samme måte som det er ens eget ansvar å opprette testamente hvis man har ønsker om hvordan gods og gull skal fordeles. Man kan ikke foreta (rettslige) arveoppgjør etter hva man "regner med" at avdøde ville ha ønsket om han eller hun hadde giddet å skrive testamente, og hele poenget med donorordningen slik den er skissert her, er jo nettopp at man skal slippe å gjette på hva som er greit eller ikke. Alt er greit så lenge man ikke har reservert seg.

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Har man ikke reserverte seg, er det vel ikke noen tvil: da er det fritt frem for organdonasjon. Det får jammen være opp til den som bryr seg og registrere seg som anti-donor i tide, på samme måte som det er ens eget ansvar å opprette testamente hvis man har ønsker om hvordan gods og gull skal fordeles. Man kan ikke foreta (rettslige) arveoppgjør etter hva man "regner med" at avdøde ville ha ønsket om han eller hun hadde giddet å skrive testamente, og hele poenget med donorordningen slik den er skissert her, er jo nettopp at man skal slippe å gjette på hva som er greit eller ikke. Alt er greit så lenge man ikke har reservert seg.

Er helt enig med deg, men tenker litt høyt her.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Man skulle jo tro at et signert donorkort overkjører familiens mening.

Ihht. lov om transplantasjoner og sånt så høres det sånn ut, men jeg antar at man i praksis lar etterlatte ha avgjørende ord?

Sitat:

§ 2. Fra avdød som skriftlig eller muntlig har truffet bestemmelse om det, kan organer og annet biologisk materiale tas til behandling av sykdom eller legemsskade hos en annen. Selv om slik bestemmelse ikke er truffet, kan inngrep som nevnt foretas på person som dør i sykehus eller blir brakt død til sykehus, med mindre avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg mot det, eller det er grunn til å anta at inngrepet vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn, eller andre særlige grunner taler mot inngrepet.
Avdødes nærmeste skal så vidt mulig underrettes om dødsfallet før inngrepet finner sted.

http://www.lovdata.no/all/hl-19730209-006.html#map001

[Susse]

Flott !

Jeg jobber i helsevesentet og har mang en gang møtt pasienter som står i kø og vet at mange av dem aldri vil få det organet de trenger for å overleve.

Har dessuten vært med på en god del operasjoner i studietiden. og vet godt at ikke alt på ei operasjonsstue går like respektfult og pyntelig for seg som man kunne ønske, men hva betyr vel det om en kan redde mange liv med en død kropp ?

[Mams]

Jeg synes som dere andre at dette er et glimrende forslag.
I tillegg til at man kanskje kan redde flere som står i kø, så slipper også pårørede å ta en tund avgjørelse når sorgen er stor.
Altså blir dette en vinn vinn situasjon mener jeg.

Jeg har vondt for å forstå at noen kan se på det som fælt at en person blir begravet uten alle organer på plass.
Jeg mener det må være mye bedre å tenke på at persones død ikke er bortkastet, siden det har reddet andre.
Selv med mine egne barn har jeg den tankegangen.
Kanksje i enda større grad også, siden de er barn.
Tror at det å vite at deler av mitt barn lever vidre i andre ville hjulpet meg.
Men håper selvsagt jeg aldri kommer i den situasjonen da.

Selv om noen har reservert seg mot å gi, synes jeg de skal få jeg.
Selv om de er smplig, trenger ikke "vi" å være det samme.

[Søster]

ANg hvordan kroppen blir behandlet etter man er død: Jeg ville hatt en hel del skrupler med å donere hele legemet til undervisning, men jeg tror det er begrenset hvor mye man klarer å tøyse med en bukspyttkjertel etter den er fjernet fra kroppen.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg har vondt for å forstå at noen kan se på det som fælt at en person blir begravet uten alle organer på plass.

Jeg syns ærlig talt at dette vitner om mangel på empati for slike tilfeller.

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns ærlig talt at dette vitner om mangel på empati for slike tilfeller.

Enig med Sitronen. Jeg ville donert organene til barnet mitt, med tungt hjerte. Det er jo ikke bare hans person jeg elsker over alt i denne verden, det er også den lille kroppen hans som jeg har stelt, klemt og holdt rundt siden han ble født.

[Inagh]

Jeg syns dette var et greit forslag jeg. Men nå har jeg en filosofi på at man overhodet ikke trenger organene sine lenger når man først er død, så hvorfor i all verden skal man ikke gi dem videre til noen som kan få et nytt liv hvis mulig?

Og hvis det utenkelige skulle skje - at jeg skulle mistet et av barna mine - hvor grusom ville jeg ikke da være hvis jeg i min sorg nektet en annen mor og far å oppleve at deres barn fikk et nytt liv med et organ fra mitt barn... Da ville det i det minste ha vært en ørliten flik av mening i å miste barnet mitt.

[scilla]

Inagh :

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Enig med Sitronen. Jeg ville donert organene til barnet mitt, med tungt hjerte. Det er jo ikke bare hans person jeg elsker over alt i denne verden, det er også den lille kroppen hans som jeg har stelt, klemt og holdt rundt siden han ble født.

Selvsagt er det den lille kroppen man også er glad i.
Men ved å doere bort organene så gir døden litt mere mening, og om en bit av barnet lever videre i et annet barn ville det gjøre dødsfallet litt midre meingsløst.

[Sitron]

Er det noen som vet om de spør etter organer, eller om de i det hele tatt kan brukes, fra foreldre som mister barnet under fødselen?

[Mams]

Det er jo kun der hvor personen blir erklært hjernedød at det er aktuelt å høste organer, så vidt jeg vet.
Så da vil vel et barn som dør under fødselen være uaktuell.

[Sitron]

Hvorfor det? Barn kan da dø av mangel på surstoff rett før de blir født, bli gjenoppliver men ikke ha hjerneaktivitet og ergo bli erklært hjernedøde etter fødsel.

[Silence]

Sitat:

Kan alle som dør, være donorer?

Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer. Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus. Det er i prinsipp ingen nedre eller øvre aldersgrense for å være donor.

http://organdonasjon.no/default.asp?page=oss