GTA og alder

[Tallulah]

Neivel. Men fakta er at mange voksne liker gode historier der de blir stilt overfor moralske valg. Enten det er på film eller i spill. Jeg spiller heller ikke, sikkert av samme årsak som deg. Jeg er ikke så interessert i spill hvor man må være slem med andre mennesker. Det gjør meg vondt å skulle utføre slike handliger, selv om de ikke er reelle. Jeg syns også det kan være merkelig at andre ønsker å spille slike spill, men jeg ser også at endel av disse spillene har gode og spennende historier, og at andre trives med å bli moralsk utfordret i større grad enn meg. Uten at det gjør dem til fryktelige mennesker, eller dårligere enn meg. Fakta er jo at det som skjer i spillene ikke er ekte, og jeg tror ikke voksne, velreflekterte mennesker blir påvirket i negativ retning av det.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men, hvorfor ønsker voksne å spille slike spill?

Jeg tenker helt likt som deg, og må minne meg selv på at jeg ikke nødvendigvis har de samme preferanser som andre.

Men jeg er et håpløst tilfelle også. Jeg ser fortrinnsvis filmer med aldersgrense "Tillatt for alle - anbefales ungdom/voksne". Filmer med aldersgrense 15 år ser jeg bare unntaksvis og 18-årsgrensefilmer er helt utelukket for egen del også. Jeg er rett og slett ikke særlig interessert i å se ondskap og dreping. Og å utføre slike handlinger i et spill er enda mer utenkelig for min del.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg tenker helt likt som deg, og må minne meg selv på at jeg ikke nødvendigvis har de samme preferanser som andre.

Men jeg er et håpløst tilfelle også. Jeg ser fortrinnsvis filmer med aldersgrense "Tillatt for alle - anbefales ungdom/voksne". Filmer med aldersgrense 15 år ser jeg bare unntaksvis og 18-årsgrensefilmer er helt utelukket for egen del også. Jeg er rett og slett ikke særlig interessert i å se ondskap og dreping. Og å utføre slike handlinger i et spill er enda mer utenkelig for min del.

Jeg ser ikke krim, utover Aidensfield så vi er på linje der ja.
Ikke kjenner jeg noen som spiller heller, så det hele er helt fjernt for meg.
Men jeg synes jo ikke dette er fæle folk, men jeg synes det er rart. Jeg gjør jo det, at voksne mennesker synes drap og lemlesting er underholdning.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg gjør jo det, at voksne mennesker synes drap og lemlesting er underholdning.

Syns du det er rart at folk f.eks. liker Tarantinos filmer også, eller er det bare spill du reagerer på?

[Simone]

Eg elskar f.eks TV-seriane Breaking Bad og Dexter der drap er underholdning og skurken er helten.
Og eg kjenner veldig mange andre voksne som likar denne typer seriar, inkludert min samboer som også spelar GTA V innimellom.
Eg har ikkje tid til spel, men eg ser av og til bortpå skjermen når han spelar og det er faktisk ein story der som til tider kan vere ganske fengande og underholdanse samtidig som den er djupt sjokkerande.
Så eg har ingen problem med å forstå at voksne likar å spele GTA V.

[Dronningen]

Det er vel noe med det groteske, som beskrives innen estetikken. Det er noe 'attraktivt' ved denne mørke siden av virkeligheten, som vi kan iakta og forholde oss til i fiksjonen. Fiksjon er trygt. Å trekkes til dette er ikke nytt eller spesielt i dag.

Utdrag her:
"Det groteske innebærer glidning og utskjening (“glissement, la dérobade”; Iehl
1997 s. 13) i forhold til det som oppfattes som traust virkelig. Det oppstår en hybrid
eller “inkoherent”, deformert eller “gal” verden som lager en sprekk mellom
bevisstheten og virkeligheten (Iehl 1997 s. 13-14). Det groteske er relasjonelt, en
blanding av det komiske og det tragiske, latter og angst, det tiltrekkende og det
frastøtende (Iehl 1997 s. 15-16, 73, 85). Det groteske utgjøres av misforhold
(Schultz 1995 s. 89-90) og kan følgelig vekke både frykt og latter. Det idylliske og
det forferdelige kan gli over i hverandre. " Kilde

Man kan som menneske - som meg - se ganske uanfektet på Dexter. Det har jeg også gjort i hele høst. Men samtidig hadde jeg ikke kunnet oppleve f.eks. å se et levende menneske bli knivstukket rett foran meg, uten å få varige mén.
Det er et stort skille her mellom fiksjon og virkelighet, og man kan faktisk iakta fiksjonen uten å sympatisere med handlingene som sådan.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Syns du det er rart at folk f.eks. liker Tarantinos filmer også, eller er det bare spill du reagerer på?

Det er hele pakka for meg altså. Film, spill, serier etc.
Bøker også for den del.....


Jeg skjønner jo at dette ikke er noe man bør heve øyenbrynene over (såpass greier selv jeg å lese ut av svarene her altså, )
Men jeg gjør det lell.

Vi fikk demonstrert et spill på infokveld på skolen, der spilleren bruker et automatvåpen og skyter ned en hel folkemengde, kvinner, barn, menn, på en flyplass. Og jeg greier ikke å forstå at slikt skal være greit. Og jeg greier heller ikke å være så åpen for at "andre har andre preferanser" og at det ikke gjør noe med de som spille/ser på.

At det på et eller annet vis vil flytte noen grenser.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Syns du det er rart at folk f.eks. liker Tarantinos filmer også, eller er det bare spill du reagerer på?

Jeg kan ikke forstå at folk underholdes av det, men jeg innser jo at det er jeg som avviker fra normalen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

At det på et eller annet vis vil flytte noen grenser.

Jeg tror det kan fungere motsatt. Man får bevist for seg selv veldig godt hvilke grenser man har. Man kan distansere seg fra personene i spillet, vite at man er bedre enn dem. Som Dronningen beskriver, dette er ikke noe nytt. Det er spennende å utforske det groteske, på avstand. Det er trygt å la seg skremme eller rive med av film eller spill. Tenk på hvor mange som har plakater av Scarface eller Raging Bull på (gutte-)rommet. Forferdelige karakterer, fantastiske rolleprestasjoner. Sånn blir det litt med spill også. Man kan gjøre en fantastisk rolleprestasjon med en grusom karakter.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

hvorfor tenker du at vold i spill ikke påvirker spilleren negativt men at et negativt kvinnesyn i spill gjør det?

Nå var det ikke akkurat det jeg sa, men jeg kan godt svare likevel.

Barn, som voksne, skiller uten særlige problemer mellom fiksjon og virkelighet, og jeg har ikke sett noe troverdig som indikerer at voldsskilringer i fiksjon fører til spesiell skade på noen. Det betyr ikke at alt er egnet for barn, men det gjør at jeg mener at den moralske panikken som tidligerere har rammet tegneserier, film og musikk, og som de siste 20 årene også har rammet dataspill, neppe har stort for seg. De fleste vill nok, uansett alder, med god margin forstå at å for eksempel meie ned fotgjengere i en stjålet brannbil, eller å slå ihjel tilfeldige syklister med balltre er fiksjon, og jeg ser ingen særlig grunn til å tro at noen blir mer tilbøyelige til å begå voldshandlinger i virkeligheten selv om de spiller spill der slikt er mulig.

Derimot er misygonisme, seksuell trakassering eller negativ fremstilling og behandling av homofile og transpersoner reelle problemer som man lett møter i virkeligheten hver dag. Så selv om jeg ikke ikke har særlig tro på at fiksjon her noen stor skadelig effekt, tror jeg at negative holdninger som allerede er vanlige kan forsterkes av uheldige kulturelle fremstillinger, og jeg antar også at de vil påvirke umodne personer i større grad. Dette mener jeg om både spill, film og musikk. Selv om det helt sikkert er mulig å lage spill, akkurat som det er mulig å lage film og musikk, der disse elementene er til stede uten at det er problematisk, så er GTA V ikke et slikt spill; GTA V scorer svært dårlig på de fleste av disse.

Ben "in my sandbox" Murphy

[Skilpadda]

Det er jo ellers også mye som tyder på at mange på nettet (også voksne) ikke "forstår" at de forholder seg til ekte personer - i alle fall er det mange som oppfører seg på en måte de slett ikke ville gjort ansikt til ansikt, eller til og med på telefon. Jeg kan tenke meg at det åpenbare skillet mellom fiksjon og virkelighet som BM snakker om er mindre når det gjelder interaktiv fiksjon på den ene siden og interaksjon via nettet på den andre, og at det derfor er større grunn til å være redd for at holdninger uttrykt i spill smitter over på holdninger uttrykt på nett. (Jeg har ikke noen kilder for dette, det er bare basert på mine egne erfaringer og observasjoner.)

[Pebbles]

Det var et godt svar, Ben Murphy.

[Rug]

Jeg tenker også at de aller, aller fleste klarer å sortere i bokser i hodet sitt hva som er ok moral og oppførsel. Men Ragnhild Bjørnebekk er ganske tydelig på at det stiller seg litt annerledes for barn og ungdom som har opplevd verden som et utrygt sted hjemme, der vil voldsspill ofte forsterke følelsen av at verden er farlig og at man må være beredt til forsvar. I tillegg er det en klar forskjell på spill der man kan velge å gjøre voldelige handlinger og spill der man blir belønnet for å velge det kjipe. Det vil være vanskeligere for barn og unge som ikke har fått hjelp til å stille inn kompasset sitt å forholde seg upåvirket til den type spill.

Nå finnes det meg bekjent ikke så mange allment utbredte spill der man blir belønnet for å dra til, men GTA V er vel et eksempel.

(På den andre siden har forskning vist hvor effektivt barn og unge kan få korrigert verdensbildet sitt til det positive ved at spillet forsterker det gode, at de får belønning for å løse ting uten aggresivitet.)

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tror det kan fungere motsatt. Man får bevist for seg selv veldig godt hvilke grenser man har. Man kan distansere seg fra personene i spillet, vite at man er bedre enn dem. Som Dronningen beskriver, dette er ikke noe nytt. Det er spennende å utforske det groteske, på avstand. Det er trygt å la seg skremme eller rive med av film eller spill. Tenk på hvor mange som har plakater av Scarface eller Raging Bull på (gutte-)rommet. Forferdelige karakterer, fantastiske rolleprestasjoner. Sånn blir det litt med spill også. Man kan gjøre en fantastisk rolleprestasjon med en grusom karakter.

Det er en vikling jeg ikke har tenkt på før.
Godt poeng.

[Skremmern]

Ingen av mine får spille den type spill. Vi har spillet, mannen har spilt det mange ganger, men ingen av ungene får spille det. Aldri i verden.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Syns du det er rart at folk f.eks. liker Tarantinos filmer også, eller er det bare spill du reagerer på?

Jeg elsker Tarantino-filmene. Mine unger har sett f.eks. Ringenes Herre-triologien og Hobbiten skal de også få se, men det er eventyr. De får ikke se Tarantino-filmer eller andre voldsbrutale filmer knyttet opp mot virkelighet og virkelige hendelser.

[Billa]

Å slippe unger løs på spill (evt filmer) med betydelig høyere aldersgrense (på grunn av voldelig innhold), virker helt meningsløst. Det bør finnes andre måter å underholdes på. Jeg ser heller ikke vitsen med å la dem spille under foreldres oppsyn, for å unngå de mest groteske scenene og voldshandlingene. Da kunne de jo like gjerne spille noe som var mer aldersadekvat? Det finnes vel forskning som sier noe om hva det gjør med barn, å eksponeres for sterke inntrykk som er ment for et mye mer modent publikum.

Like meningsløst synes jeg det er å sette unger foran filmer ment for et eldre publikum, hvor foreldrene må stoppe filmen x-antall ganger underveis, for å forklare skumle scener og hva som skjer. MÅ barn ha alt tilgjengelig lenge før de når de anbefalte aldersgrensene? Filmtilsynet opererer så vidt jeg vet med 3 års nedadgående slingringsmonn når foreldre er med på film.

Ingen av oss spiller, annet enn Lillebror. Han spiller primært Skylander og FIFA.

[Magica]

Lite hjertesukk her, GTA har ikke gått av moten og min -01 modell har jo mast om dette spillet og fått nei i åresvis. Problemet er at det i flere år har vært unger i klassen som har fått lov, og nå som de går på ungdomsskoen (men er 13!) så er det et godt knippe som har lov. De spiller online og har det sikkert FANTASTISK gøy, men jeg sier fremdeles nei. Og det er så kjipt, han lover at han ikke skal gjøre sånne slemme missions etc men det hjelper jo ikke.

Han har nå få fått tilbud om å låne spillet i helgen av en kompis og ber på sine knær. Sukk... sønn nr2 har ikke samme interessen, så jeg må vel slite med han her til han blir 17 og jeg kapitulerer eller har innfridd for lengst på disse spillene.

[Trois]

Det er faktisk helt greit å være kjip. Jeg har en 16åring som også gerne vil kjøpe GTA og det kommer ikke til å skje så lenge han bor i mitt hus. Spill med blind vold er ikke greit!

[Magica]

Ja, det er sant det. Det er bare så kjipt at så mange foreldre lar ungene få lov, for da blir de jo utafor de som ikke kan bli med. Og jeg skjønner jo det er trasig, og jeg tviler ikke på at spillet er gøy. :/

[Isbjørn]

Her er det fortsatt nei. Det er et skikkelig voldelig spill og 18 år er satt av en grunn. Vil ikke at mitt barn skal bli vant med slike handlinger og attpåtil ha det gøy? Det har vi også fortalt han. At andre spiller det får så være.