Er innenlands matproduksjon viktig?

[Floksa]

Det spør jeg meg en lørdag morgen.
Jeg vet ikke hvor godt kjent krisa som nå rammer landbruket i hele verden egentlig er kjent?
De høye energiprisene påvirker alle varer som trengs for å produsere mat. Og der snekkeren øker timesprisene og materiaperien for dekke sine kostnader har ikke bonden samme mulighet. Prisene bonden får er bundet politisk eller styrt via toll, som også styres politisk. Ca halvparten av inntekta til bonden kommer via tilskudd. Som da også er politisk styrt. I svært mange år har målet med norsk landbruk vært større, færre og mer effektive bruk. Dette har vært uavhengig av hvem som har styrt. Men 8 blå år har satt fart i utviklinga og Listhaug gjorde noen grep som er irreversible (høynet kvotetaket og doblet konsesjonsgrensene for kylling). Målet har vært at heller enn at bonden skulle tjene mer skulle bonden jobbe mer og være mer effektiv.
Slik har det vært i lang, lang tid. Resultatet er ei næring som likviditetsmessig er helt på knærne. Svært få lever av produksjonen sin. De jobber gratis også er partners jobb som gir mat på bordet. Slik var situasjonen i høst.
Så eksploderte det. Gjødsla har doblet seg i pris. For oss utgjør det nesten 200.000kr. Strømmen er tredoblet. For oss utgjør det 150.000kr
Kraftfôr har økt betydelig, opp i mot 60 øre kiloen. Vi bruker 400 kg pr dag…. Det blir 85.000kr.
Diesel øker, plastprisen øker (det går mye plast i landbruket men de er også svært flinke til å returnere den). Nå skal renta også øke. Melkeprisen går ned og de andre produktprisen står stille.

Det sier seg jo selv at en vanlig lønning som normalt brukes til «mat på bordet» ikke har mulighet til å demme opp for slike kostnader. For vår del har vi heller ikke den inntekta i ryggen. Vi har riktignok nesten 5 årsverk. Og har gitt nok til å overleve. Selv om det selvfølgelig er ganske stritt for to stykker å dele på fem årsverk. Hittil har vi fått det til, blant annet ved å få en solid sum av svigermor.

Men vi skjønner jo godt at dette ikke er en farbar vei. Og er enig om å avvikle i løpet av høsten. Hvilket jo er synd, for vi er dyktige (det er ikke skryt altså, vi har, i likhet med de fleste andre bønder gode tall på dette og sammenligner oss også statistisk med relevante grupper hvert år) vi er faglige sterke, oppdaterte, og ikke minst har vi fire unger som alle egentlig ser for seg en framtid som matprodusenter. I tillegg ØNSKER vi å være bønder.
Vi er begge attraktiv arbeidskraft og vil sannsynligvis få jobb ganske greit.
Problemet er at vi ikke er alene. Dette er tanker alle, absolutt ALLE andre bønder jeg har snakket med også har. Det har vært stritt før og alle som driver i landbruket vet at det gjør man ikke for å bli rik, men slik det er nå vil det ikke være mulig å drive. Døgnet har bare 24 timer og svært mange av dem er i bruk allerede. Man kan ikke ta en jobb til for å dekke opp den sinnsyke kostnadsøkningen som har vært. For det monner ikke.

Også tenker jeg det kanskje er like greit. Det er ikke mitt, eller alle andre bønders ansvar å sørge for at folk har mat på bordet. Det ansvaret hviler på hver enkelt når de stemmer inn sine politikere.
Kanskje vi rett og slett skal slutte med innenlands matproduksjon? Importere hverdagsmaten også kan noen få produsere «lørdagsmaten» som nordmenn gjerne betaler litt ekstra for?
Er det viktig for et land å innenlands matproduksjon?
Hvor viktig er det i så fall? Viktig nok til at de som gjør det har nok til salt i maten? Eller er det bare tull å tviholde på innenlands produksjon når vi kan importere billigere?

Vil legge til at vi jo HÅPER virkelig på en endring i løpet av våren slik at økonomien bedrer seg, men selv med SP ved roret er jeg svært usikker.

Hm. Dette ble langt. Mulig det kanskje bør sendes et annet sted også.