Silikonpupper?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Ikke enig. Det finnes dem som legger inn silikon for å få diger pupper, og det finnes dem som legger inn silikon fordi de rett og slett ikke har noen pupper igjen. Jeg har overhode ikke noe problem med å forstå de sistnevnte, det er den første gruppen jeg sliter med, og det er basert på at små pupper er (minst) like fint som store pupper, og det faktum at jeg vet hvor j.... vondt store pupper kan være. For å ikke snakke om upraktisk.

Hvis det kun handler om å jobbe med seg selv på det indre plan, så må jo det også gjelde dem som får ødelagt brystene pga brystkreft. For å sette det helt på spissen.

Det ville ikke ramlet meg inn i halvsøvne å reagere på at noen valgte å putte litt silikon der det en gang var pupper. For meg er det mengden det kommer an på, ikke silikon i seg selv.

Og jeg synes faktisk det er helt ok å pynte litt om det får en til å føle seg bedre. Men da skal en være sikker på at det faktisk får en til å føle seg bedre. Hvis ikke blir det som å pusse opp i kjelleren, når det brenner på loftet .

Sammenligningen med brystkreft synes jeg var litt vel satt på spissen. Det blir en helt annen sak. Jeg er overbærende ( ) til at jeg ikke reagerer så veldig på gjenoppretting av skade etter at pupper har blitt helt borte etter amming heller, men det er en balansegang her.

Selv er jeg i den situasjon at hvis jeg hadde vært med i et program av type "Ektreme Makeover", hadde nok en av de sjarmerende kirurgene kalt meg paddeflat, misdannet og jeg vet ikke hva. Allikevel har jeg ammet to barn, så hvor er misdannelsen?

Det er for meg ganske drøyt at det er helt legitimt å si at kropper som ser ut som min er det "helt greit" å fikse på, fordi det jo ikke kan være noe gøy å se sånn ut. Selv om man ikke mener at det er ok å sprøyte inn 500 ml pr. pupp.

For meg er det ikke ok å operere for å føle seg bedre. Jeg ser at det er en siste utvei i noen situasjoner, selvfølgelig. Allikevel vil jeg gjerne gjenta at man bør teste det meste annet før man velger et inngrep.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

Men du sier jo imot deg selv - som trøtt sier - det å ha små pupper kan være vel så problematisk med klær som løst mageskinn. Man kan jo bare gå opp en størrelse i bukser dersom det er mageskinnet som er et problem...

Jeg synes ikke at små pupper er stygge, absolutt ikke. Men personlig synes jeg at mine små pupper er feil proporsjonert til min kropp.

Skjønner at jeg formulerte meg feil, prøvde å være litt mer spesifikk i hva jeg mente litt over her. Det var ikke bukselinningen i seg selv jeg tenkte på, det var bare en dårlig beskrivelse av veldig løst mageskinn. Dessuten ser du smashing ut.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Skjønner at jeg formulerte meg feil, prøvde å være litt mer spesifikk i hva jeg mente litt over her. Det var ikke bukselinningen i seg selv jeg tenkte på, det var bare en dårlig beskrivelse av veldig løst mageskinn. Dessuten ser du smashing ut.

:smask:

Jeg har vært til konsultasjon og sett en datamodellering av hvordan jeg kunne ha sett ut. Da hadde jeg vært smashing da.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

:smask:

Jeg har vært til konsultasjon og sett en datamodellering av hvordan jeg kunne ha sett ut. Da hadde jeg vært smashing da.

Pffft. Da hadde du jo ikke vært ObservatørenTM lenger, men Observatøren Second Edition.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Pffft. Da hadde du jo ikke vært ObservatørenTM lenger, men Observatøren Second Edition.

Kanskje jeg skulle byttet navn samtidig?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Sammenligningen med brystkreft synes jeg var litt vel satt på spissen. Det blir en helt annen sak. Jeg er overbærende ( ) til at jeg ikke reagerer så veldig på gjenoppretting av skade etter at pupper har blitt helt borte etter amming heller, men det er en balansegang her.

Selv er jeg i den situasjon at hvis jeg hadde vært med i et program av type "Ektreme Makeover", hadde nok en av de sjarmerende kirurgene kalt meg paddeflat, misdannet og jeg vet ikke hva. Allikevel har jeg ammet to barn, så hvor er misdannelsen?

Det er for meg ganske drøyt at det er helt legitimt å si at kropper som ser ut som min er det "helt greit" å fikse på, fordi det jo ikke kan være noe gøy å se sånn ut. Selv om man ikke mener at det er ok å sprøyte inn 500 ml pr. pupp.

For meg er det ikke ok å operere for å føle seg bedre. Jeg ser at det er en siste utvei i noen situasjoner, selvfølgelig. Allikevel vil jeg gjerne gjenta at man bør teste det meste annet før man velger et inngrep.

Jeg tror ikke vi er så veldig uenige, egentlig Og ja, det med brystkreft var veldig satt på spissen. Og selvfølgelig trenger ikke du å operer fordi om du har to pupper som har ammet! DU føler jo ikke noe behov for det. Hva andre måtte mene om kroppen din er fullstendig uinteressant. Like uinteressant som hva andre måtte mene om kroppen min .

Jeg vil bare ikke sette meg til doms over andre, verken de som ikke klarer å leve med skavankene sine, eller de som klarer det. Jeg tror det meste handler om selvfølelse, og for noen (meg selv inkludert), har hvordan jeg ser ut mye og si for hvordan jeg føler meg. Arrene på magen er det feks kun meg (og min kjære) som trenger å se, det finnes mye lekkert på badedraktfronten. Men for meg er det et problem. Jeg synes magen min er STYGG, og det er for meg en veldig synlig påminnelse på de operasjonene jeg har vært gjennom. Det irriterer meg også grenseløst at de ikke kunne gjøre et bedre arbeid. Jeg har ingenhudfold som gir sopp, men jeg har en mage som i årevis har hemmet meg seksuelt - jeg føler meg rett og slett mindre attraktiv Og det er INGEN som har sagt eller gjort noe for at jeg skal føle det slik, tvert i mot.

Så fiksingen av min mage er et rent kosmetisk inngrep (imotsetning til reduksjonen av brystene, som også hadde et helsemessig aspekt). Det er 10 år siden magen min ble herpet, jeg har virkelig jobbet med å like den. Jeg får det ikke til. Det skal bli en lettelse å få fikset den .

Men altså, jeg er i bunn og grunn ikke så uenig med det du sier. Men jeg synes fremdeles ikke at folk skal gå rundt med en kropp de mistrives i, når det er mulig å få fikset det. Det må være legene sin jobb å si stopp når folk som åpenbart ikke trenger inngrep ber om det .

[Maverick]

Vi er nok ikke helt uenige nei, men jeg er nok mer dømmende.

Å fikse arr etter operasjoner har jeg også full forståelse for. Mitt eget ks-arr på magen så ille ut etter førstemann, men de sydde det penere sammen etter nr. 2, og det sitter meget diskret, så det plager meg nada.

Selvfølelse er viktig, og det jeg blir provosert og trist over er at man ikke føler seg ok med kropper som ikke er nøyaktig etter tidens skjønnhetsideal. Det er signalene om at man MÅ se ut på den eller den måten jeg vil til livs, ikke de som har gode og dyptveiende grunner for å opereres.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Vi er nok ikke helt uenige nei, men jeg er nok mer dømmende.

Å fikse arr etter operasjoner har jeg også full forståelse for. Mitt eget ks-arr på magen så ille ut etter førstemann, men de sydde det penere sammen etter nr. 2, og det sitter meget diskret, så det plager meg nada.

Selvfølelse er viktig, og det jeg blir provosert og trist over er at man ikke føler seg ok med kropper som ikke er nøyaktig etter tidens skjønnhetsideal. Det er signalene om at man MÅ se ut på den eller den måten jeg vil til livs, ikke de som har gode og dyptveiende grunner for å opereres.

Jeg er ganske så enig med deg, i grunnen. Men det er viktig å huske på at om man fikser på pupper og mager så får man ikke kropper som er lik skjønnhetsidealet, for det er uten arr Operasjoner gir nødvendigvis arr, og det er faktisk tanken på arrete pupper (ref min erfaring med arr...) som har hindret meg i å ta puppene for lenge siden. Det og at min løgnaktige mann sa at han likte store pupper, fordi han trodde det var det jeg ville høre .

Og legen som skal operer meg har sagt at selve arrene på magen er det begrenser hvor fine de kan få, arr vil jeg alltid ha, og arr er ok. Arr som ligger oppå huden vel å merke. Derav fettsugingen de skal foreta. Og nei, jeg ER ikke lei meg for det, synes det er helt ok at de suger bort litt når de først skal i gang med Kniven .

Men forøvrig synes jeg ikke min fiksing av arrete mage er mer høyverdig enn de som legger inn litt i puppene fordi de er ammet flate, eller de som fjerner magehud som er blitt rynkete av strekkmerker og likner mer en brøddeig enn noe annet.

Selvfølgelig hadde det vært fint om man i stedet kunne akseptere at det var slik kroppen ens så ut. Men hvis man ikke klarer det, så synes jeg at det er bedre at man gjør noe med det, enn at man lar det forsure (sex)livet.

For mange mennesker handler inngrepene mer om å gjøre det finere enn å gjøre det perfekt .

[Toffskij]

Jeg mener at alle som velger plastisk kirurgi som løsning på helt alminnelige og naturlige "skavanker" (bukselommepupper, småslapp mage osv.), bærer en del av ansvaret for at skjønnhetsidealet driver i retning av at man ikke skal godta det man er født med, eller det alder og barnefødsler bringer med seg. For det er jo "bare" å bla opp pengene og legge seg under kniven. Man kan si så mye man vil at valget er den enkeltes sak, men faktum er at hvert eneste slikt valg påvirker det generelle klimaet, den generelle toleransen for "ufullkommenhet", den enkeltes mulighet til å bli fornøyd med det hun har.

(For ordens skyld, jeg har hengepupper, hengemage og slappe cellulittlår.)

[Marian]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg mener at alle som velger plastisk kirurgi som løsning på helt alminnelige og naturlige "skavanker" (bukselommepupper, småslapp mage osv.), bærer en del av ansvaret for at skjønnhetsidealet driver i retning av at man ikke skal godta det man er født med, eller det alder og barnefødsler bringer med seg. For det er jo "bare" å bla opp pengene og legge seg under kniven. Man kan si så mye man vil at valget er den enkeltes sak, men faktum er at hvert eneste slikt valg påvirker det generelle klimaet, den generelle toleransen for "ufullkommenhet", den enkeltes mulighet til å bli fornøyd med det hun har.

(For ordens skyld, jeg har hengepupper, hengemage og slappe cellulittlår.)

[LilleT]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg mener at alle som velger plastisk kirurgi som løsning på helt alminnelige og naturlige "skavanker" (bukselommepupper, småslapp mage osv.), bærer en del av ansvaret for at skjønnhetsidealet driver i retning av at man ikke skal godta det man er født med, eller det alder og barnefødsler bringer med seg. For det er jo "bare" å bla opp pengene og legge seg under kniven. Man kan si så mye man vil at valget er den enkeltes sak, men faktum er at hvert eneste slikt valg påvirker det generelle klimaet, den generelle toleransen for "ufullkommenhet", den enkeltes mulighet til å bli fornøyd med det hun har.

Amen!

[Line*]

Jeg er 184 cm høy, 40 år, to barn, spebygd, (peker på avatar) ikke store føtter, slank, lange ben, greie armer og pupper.
MEEEEEEEEEEEEEN: Jeg har fått en helvetesvalk på midten, ingensteds annethen. Ikke cellulitter m.m.

Jeg vurderer faktisk fettsuging, slik at motivasjonen til å holde det slik eskalerer.

Aldri om jeg får vekk den på midten uten det. Men må bygge muskler etterpå...
Snakket med gubbelure om det i kveld, og det går nok den veien.


Fryktelig frustrerende når "alt" det andre er som det skal være (bortsett fra litt muskeltrening på rumpe og lår), men at ALT legger seg midt på.
Det fordeler ikke en mm hverken under haka, på rumpa, legger eller noe annet. KUN rundt livet/magen/hoftene.

Det skal VEKK!


":blir snart "offer" for plastikkirurgi:

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av LilleT, her.

Amen!

Vel....Ikke helt hallelujastemning rundt "amen-betrakningene" dine her hos meg.