La meg synge deg stille sanger (kun for dem som allerede har lest boken)

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Også at disse kvinnene skal bli venner. Hvorfor det, liksom?

Ja, det er helt klart litt søkt. Det også.

(Men jeg grein like fullt, jeg. )

[Pasta]

Opprinnelig lagt inn av Frilja, her.

Det er en scene hvor Astrid kommer inn på soverommet og ser mannen lene seg over senga til datteren. Jeg tolker det ikke som at han gjorde noe med henne, men at Astrid i det øyeblikket blir overbevist at datteren kommer til å lide samme skjebne som hun selv gjorde.

Jeg så heller ikke noe grusomt i at han lente seg over sengen, derfor ble jeg overrasket over barnemordet.

Jeg syns boken var utrolig skjør og gripende. De to kvinnen finner selvsagt vennskapet fordi de begge er så skadet og akkurat i dette øyeblikket ikke har noen annen å gripe fast i.

[MegaMie]

Jeg syntes den var gørrkjedelig.

[ullmor]

Usannsynlig historie, langtekkelig. Hvorfor datteren ble tatt livet av? Fordi leseren hadde sovnet om det ikke skjedde noe i det hele tatt. Likevel, vet ikke om det gjorde boka bedre, akkurat.

[saxpia]

Har ikke lest boka (og skulle vel derfor egentlig ikke være inne i denne tråden ...), men har fått den anbefalt. Nå ble jeg jo ennå mer nysgjerrig, da, og må se å få tak i den for å finne ut om den er langtekkelig og usannsynlig eller fantastisk vakker og skjør.

[amor]

Har nettopp kjøpt boken og kommet noen sider ut i den. Ser frem til å bli bergtatt eller ikke.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Den var på en måte veldig fin, men ja, historien er veldig lite troverdig. Også at disse kvinnene skal bli venner. Hvorfor det, liksom?

Hvorfor skulle de ikke det?

De bodde jo rett ved siden av hverandre uten noen andre rundt seg, og de begge trengte å bli sett og å ta vare på noen? Akkurat den biten syns jeg var noe av det mest troverdige i boken.

Vakker bok, og jeg likte karakterene. Og det at astrid drepte datteren tror jeg var både et resultat av en slags psykisk skade Astrid bar med seg og det at hun så at mannen gjorde ett eller annet med datteren.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Ja, jeg sitter også med oppfatningen av at karakterene og historiene ikke var helt troverdige. Det ble litt for klisjéfylt for min del. Det hele ble litt for vart, vemodig og skjørvakkert til at jeg ble revet med.

Jeg er også her, ja. Angående barnemordet så syntes jeg nesten det virket som om hun drepte datteren som en hevn mot mannen. Psykisk skadet, ja, obviously. Men hvorfor i himmelens navn kunne hun ikke ha gitt mannen gift i stedet?

[jolie]

Jeg kan ikke huske noe barnemord. Så mye inntrykk gjorde altså denne boken på meg. Likevel husker jeg den som "fin, kan anbefales". Jaja, hurra for selektiv hukommelse. Eller mangel på den?

[Mirasol]

Jeg likte boka veldig godt, og syntes karakterene var troverdige nok. En av de første bøkene jeg har lest (rettere sagt hørt) på lenge som ikke har vært krim. God opplevelse. Tror som flere andre her at hun var skadeskutt av selv å ha vært misbrukt og at hun ville skåne datteren og gjorde det på den eneste måten hun så som et alternativ.

[Dixie Diner]

Hvorfor drepte hun ikke mannen i stedet? Nei jeg har ikke lest den boka og siden det er barn som dør i den så skal jeg heller aldri lese den.

[Hasselnøtt]

Jeg skjønte ikke helt hvorfor hun gjorde det. Jeg innbilte meg at mannen var mistenksom for at barnet ikke var hans. Likte boka sånn passe. Ikke bergtatt, kjedet meg ikke. Sånn ..whatever.

Jeg har nettopp lest den.
Jeg tror ikke mannen gjorde datteren noe, og jeg tror ikke Astrid linket eget overgrep direkte. Jeg tror hun så hele livet hun selv hadde levd som en plage som datteren skulle skånes fra - både overgrep og ekteskap og tapet av moren og hele sjalabangen. Og jeg tror at idet hun drepte datteren sin så var hun alvorlig syk. Først så mange år senere at mannen hennes døde greide hun å ta inn over seg at det var hun selv som var den eneste som noensinne gjorde datteren noe. Hun beskyttet henne ikke fra noe reelt. Og i dette lå også hennes nøkkel til å lysne litt - det kom i prossessen med å slippe Veronika innpå seg og tørre å kjenne på litt følelser.

Det jeg ikke får helt tak på er hvorfor Veronika egentlig driver og diller rundt med denne gamle damen.

Og dessuten lurer jeg - som alltid - på hva de lever av, disse sarte, tandre kvinnene med de skrekkelig alvorstunge skjebnene sine. De går der og bryter sammen på fulltid, de reiser på piknik og de handler inn både brød og vin og har visst strøm og gode greier - men hvor får de pengene fra? Særlig Astrid?

Også er jeg på lag med allium ser jeg. Det flyr store og poetiske skildringer mellom permene her. Men alt i alt er det ikke noe mer her enn to damer som en gang eller to i livet har fått seg en skikkelig smell av Karma. Det er igrunnen temmelig vanlig, altså.
Den slår dog Knausgård ned i støvlene. Ikke minst fordi den stanser i tide.

[007]

Jeg synes boka var møkka kjedelig og leste den ferdig kun på trass.

[Filifjonka]

Denne boka ga meg ikke stort, nei. Den slår ikke Knausgård noe som helst sted.

[Kirsebær]

Sitat:

Det jeg ikke får helt tak på er hvorfor Veronika egentlig driver og diller rundt med denne gamle damen.

Jeg må si det igjen; Akkurat den biten var jo det mest troverdige ved hele boken! :skingrestemme:
Og hun diller ikke. Den unge er interessert i mennesker. Den gamle trenger mennesker.

Den er så vakkerskjør den boken.

[ullmor]

Dersom denne forfatteren er bedre enn Knausgård, vet jeg iallfall hvilken forfatter jeg ikke skal lese.

[D'Arcy]

Nå skal det vel ikke så mye til for å bli bedre enn Knausgård da....

Jeg likte boken, jeg.

[Magica]

Knausgård skriver i alle fall godt han, men akk så kjedelig.

Denne boka fenget ikke meg, men jeg leste den da ut.

[amylin]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg må si det igjen; Akkurat den biten var jo det mest troverdige ved hele boken! :skingrestemme:
Og hun diller ikke. Den unge er interessert i mennesker. Den gamle trenger mennesker.

Den er så vakkerskjør den boken.

Kirsebær med skingrestemmen sin! :fniser: Men jeg er helt enig med deg. Det vennskapet sto for meg som det mest troverdige og det som var vakrest i boka.