Takk til kronprinsparet

[Pelle]

Ja. For de responderte jo med det da media kalte henne playboymodell.

Media: Hun er Playboymodell
Mette marit: hun er hardtarbeidende

Bluen: hun har lite klær på seg
Pelle: husk at Mette marit har sagt at hun er hardtarbeidende.

Same same.

[Pelle]

Og nb. Jeg tror modeller med internasjonal karrierer ER hardtarbeidende. Og jeg blåser i om folk er playboymodell. Men jeg synes den måten å respondere på var veldig rar, og forsøkte å illustrere det ved å svare på samme måten. Jeg ser det ikke slo an hos alle, men det er ok.

[My]

Jeg undret meg også over kommentaren om at hun er hardtarbeidende, som et slags motargument til at hun er playboymodell. Som om playboymodeller ikke kan være hardtarbeidende.

Men altså, er jeg den eneste som ser at det er STOR forskjell, når man nå engang er kjendis enten man vil eller ikke, på å stille opp i en slik reportasje i et moteblad, hvor man selv har full kontroll, har blitt spurt, og trolig også både sett og godkjent artikkelen i etterkant, og på å bli fulgt av paparazzier og sladderblader som skriver nøyaktig hva de vil om ens privatliv? At man frivillig stiller opp på en photoshoot som dette trenger ikke bety at man elsker rampelyset og synes det er greit at sladderpressen spekulerer i privatlivet. Tvert om, det er en måte å kontrollere egen publisitet på. Av alle mulige henvendelser de sikkert har fått siden det ble kjent at de var sammen, om å stille opp og brette seg ut i alle mulige slags blad, skjønner jeg godt at de velger denne. Tross alt ganske stilfullt, lite invaderende, og de framstår trolig akkurat slik de ønsker.

På samme måte har de kongelige alltid vært nøye med å holde barna unna rampelyset, med å unngå at det knipses og publiseres bilder av dem i øst og vest, av paparazzier på skoleveien etc. At de publiserer profesjonelle bilder av barna på deres første skoledag, jul, 17.mai og bursdagene deres, betyr ikke at de egentlig synes det er kjempestas med masse oppmerksomhet, og at pressen dermed må få skrive og trykke de bildene de vil.

[Apple]

Jeg ser at det er forskjell. Jeg mener bare at de ikke kan forvente å velge hvilket rampelys når de er så profilerte. Selv såpass privilegier har med seg ulemper. Men det vil de ikke godta.

Hilsen også Repubikaner

[Teofelia]

Det er klart det er stor forskjell, men man er veldig naiv hvis man tror at man kan få det ene samtidig som man skånes fra det andre.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Jeg ser at det er forskjell. Jeg mener bare at de ikke kan forvente å velge hvilket rampelys når de er så profilerte. Selv såpass privilegier har med seg ulemper. Men det vil de ikke godta.

Hilsen også Repubikaner

Joda, men her ble denne reportasjen brukt som et slags bevis for at det ikke kan stemme at de skyr rampelyset. Som at det ikke går an å stille opp i reportasjer som denne, og samtidig ikke like at privatlivet brettes ut i Se og Hør. Som om det er akkurat det samme. Jeg mener at det absolutt ikke trenger å være slik at de stiller opp her bare fordi de sulter etter oppmerksomhet.

At de ikke kan forvente annet enn at det skrives i sladderpressen betyr ikke at de trenger å like det. Og ikke nødvendigvis godta det heller. Eller mener du at det er fritt fram hva man kan skrive og publisere om folk, bare fordi de er kjendiser, de må bare finne seg i det, enten de liker det eller ikke? Selv de som har jobbet hardt for å bli kjendiser, og har drømt om det i alle år, mener jeg fortjener å bli møtt med en viss grad av respekt. Men forvente det kan de ikke, det har du jo rett i. Når det gjelder sladrepressen kan man ikke forvente noe som helst når det gjelder folkeskikk eller integritet. Det er en motbydelig bransje, og jeg forventer ikke at de skal respektere noe som helst. De skyr ingenting. Det må være lov å reagere på det som står i Se og Hør, selv om man ikke kan forvente bedre. Ikke at jeg synes kronprinsparet håndterte det noe særlig bra i tilfellet som var utgangspunkt for tråden, men i prinsippet er jeg ikke enig i at kjendiser bare skal finne seg i all mulig dritt bare fordi de er kjendiser.

Og jeg er også republikaner, uten at jeg egentlig ser hvordan det har noe med saken å gjøre.

[Agent Scully]

Jeg syns Pelles kommentar er innafor. Et klart tilfelle av "her må det være lov til å tulle".

[-ea-]

Jeg trodde dere skulle feire Gullbryllupet, når denne tråden var kommet frem igjen.

Enig med My, dette er en slags motereportasje i et seriøst motemagasin. Vise fram Oslo, liksom. It's a hell of a job, but somebody has to do it.... Nei, nå tulla jeg.

Men jeg leste inni der at de er på vei til å lansere sitt eget motemerke? Fin markedsføring da.

[Input]

Jeg må si meg veldig uenig i tanken om at man kan sky rampelyset og likevel stille opp i en reportasje som dette. De to er fullstendig ikke-forenelig i mitt hode. Hadde det vært kontroll som var målet, ville reportasjen man stilte opp i vært totalt annerledes og valget av magasin/avis likeså. Å stille opp i denne type reportasje er å oppsøke rampelyset på alle mulige måter.

[My]

Da er vi uenige om det. Og for ordens skyld så er ikke jeg heller overbevist om at disse skyr rampelyset akkurat, men det er basert på andre ting enn denne artikkelen, som jeg mener ikke beviser noe som helst. Uansett mener jeg det bør være mulig å se at det er stor forskjell, at man (og ikke minst forelderene) fint kan synes det ene er ok, men ikke det andre. Jeg synes ikke det var en latterlig reportasje, verken når det gjelder det de har på seg eller butikkene de er innom, selvsagt tatt i betraktning at jeg definitivt ikke er i målgruppa.

Kommentaren til Mette Marit, derimot, som Pelle harselerer med, synes jeg også var såpass latterlig at det ikke er Pelles innlegg jeg stusser mest over i den vendinga den tråden her fikk.

[him]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Joda, men her ble denne reportasjen brukt som et slags bevis for at det ikke kan stemme at de skyr rampelyset. Som at det ikke går an å stille opp i reportasjer som denne, og samtidig ikke like at privatlivet brettes ut i Se og Hør. Som om det er akkurat det samme. Jeg mener at det absolutt ikke trenger å være slik at de stiller opp her bare fordi de sulter etter oppmerksomhet.

De er i såfall veldig naive hvis de tror at de kan kontrollere media. Det går an å være kjendis og ha et privatliv, men klart det er vanskelig. (Jodie Foster er den første jeg tenker på. Bruce Springsteen også vært veldig kontrollert mot offentligheten) Jeg tror jo det å være kjendis og måtte forholde seg til offentligheten er en veldig stor belastning. Tenker feks på Heath Ledger og Avicii. Spesielt i siste tilfelle har de gått veldig langt i å antyde at han elsket jobben sin, men ikke berømmelsen.

Og Marius har et valg. Han kan få seg en helt vanlig jobb som ikke innebærer noe mediaomtale. Det er han som oppsøker publisiteten.

[My]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

De er i såfall veldig naive hvis de tror at de kan kontrollere media. Det går an å være kjendis og ha et privatliv, men klart det er vanskelig. (Jodie Foster er den første jeg tenker på. Bruce Springsteen også vært veldig kontrollert mot offentligheten) Jeg tror jo det å være kjendis å måtte forholde seg til offentligheten er en veldig stor belastning. Tenker feks på Heath Ledger og Avicii. Spesielt i siste tilfelle har de gått veldig langt i å antyde at han elsket jobben sin, men ikke berømmelsen.

Og Marius har et valg. Han kan få seg en helt vanlig jobb som ikke innebærer noe mediaomtale. Det er han som oppsøker publisiteten.

Ja, jeg er enig i det. Jeg skjønner for så vidt at det er lett å virvle seg inn i et jetsetliv når man får en drøss med fristende invitasjoner og all mulig luksus kastet etter seg. Men ja, jeg er enig i at det er passe naivt å tro at man kan takke ja til dette og samtidig få være i fred, hvis noen faktisk tror det. Men det utelukker ikke at man kan oppleve medietrykket som en belastning, og reagere på noe av det som skrives. De kan selvsagt ikke kontrollere media, men de kan i det minste forsøke å justere bildet media prøver å skape av dem, ved å være selektive når det gjelder hva de stiller opp på (i motsetning til f.eks morfaren hans), og velge (i deres øyne) smakfulle reportasjer der de framstår slik de selv ønsker.

Jeg er ikke akkurat enig i kongehusets håndtering i den første saken, men ser likevel ikke behovet for å latterliggjøre den siste, jeg ser at det er snakk om to vidt forskjellige ting.

[Millen]

Kom over denne linken på NRK:
https://www.nrk.no/norge/se-og-hor-o...ett-1.14186369

[Input]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Uansett mener jeg det bør være mulig å se at det er stor forskjell, at man (og ikke minst forelderene) fint kan synes det ene er ok, men ikke det andre..

Selvfølgelig. Ingen skal trenge å oppleve uønsket publisitet, egentlig, men samtidig må man forholde seg til at samfunnet er som det er.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg må si meg veldig uenig i tanken om at man kan sky rampelyset og likevel stille opp i en reportasje som dette. De to er fullstendig ikke-forenelig i mitt hode. Hadde det vært kontroll som var målet, ville reportasjen man stilte opp i vært totalt annerledes og valget av magasin/avis likeså. Å stille opp i denne type reportasje er å oppsøke rampelyset på alle mulige måter.

Eg er einig med deg. I Vouge får Marius styre vinklinga sjølv, i Se & hør fekk han ikkje det. Men ein kan ikkje gå ut i offentlegheita og bare ønske positiv omtale og reservere seg for det andre. Det at dei i tillegg får lagt inn ein god del forhåndsomtale av kleskolleksjon dei skal lansere, gjer dette intervjuet direkte smaklaust sett i lys av Mette-Marit si uttaling i vår.

Ein kan meine mykje om tabloider, presseetikk og Se & hør sin måte å omtale folk på. Men dette er eit enten-eller-spørsmål. Og når det gjeld Kongehuset er det desto viktigare at dei ikkje er i ein posisjon der dei kan diktere pressen.

[Tallulah]

Jeg syns denne saken er typisk for den nye offentligheten. Vi har i dag en rekke personer som er en merkevare i seg selv, ikke nødvendigvis for yrket sitt. De markedsfører seg selv med å brette ut privatlivet, men de ønsker full kontroll. Når de får kritikk sier de at det er personangrep, siden deres merkevare er nettopp personen de er.

Marius ønsker godene ved å være rik og berømt, og han har skaffet seg en jobb som han har fått fordi han er den han er. Han ønsker å bygge merkevaren Marius selv, og da passer ikke harryblekka Se&Hør inn. Mette Marit og resten av kongehuset på sin side ønsker det samme. De ønsker å bygge sin merkevare, rett og slett for å kunne beholde jobben sin. Det gjør man om man fremstår akkurat passe glamorøs og akkurat passe folkelig. Blir det for mange luksuskjoler, for mange besøk på luksusyachter, for mye bruk av offentlig ansatte gartnere på deres privateiendommer, så er ikke folket like interessert i et kongehus lenger. Og Marius må derfor passe inn i dette bildet. Kongehuset ønsker derfor å fremstille Marius som en plaget ung mann, og de ønsker ikke å svare på kritikk om pengebruk eller faktisk gå i dialog med mediene om dette.

Jeg er også i mot et kongehus, jeg syns i teorien alle skal slippe sladrepresse, jeg syns personidoliseringen i samfunnet er pyton, men jeg står ikke akkurat på barrikadene for at man skal få i både pose og sekk når det kommer til medias oppmerksomhet, når man i andre sammenhenger nyter godt av å nettopp være "kjendis".


(når det er sagt, så er nok Vougesaken passe god Norgesreklame for sitt segment, så jeg syns egentlig det er helt ok å stille opp i en sånn sak, og jeg forstår at han syns det er veldig annerledes enn se&hør)

[Polyanna]

Du klarte å formulere det bra, Tallulah!

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns denne saken er typisk for den nye offentligheten. Vi har i dag en rekke personer som er en merkevare i seg selv, ikke nødvendigvis for yrket sitt. De markedsfører seg selv med å brette ut privatlivet, men de ønsker full kontroll. Når de får kritikk sier de at det er personangrep, siden deres merkevare er nettopp personen de er.

Marius ønsker godene ved å være rik og berømt, og han har skaffet seg en jobb som han har fått fordi han er den han er. Han ønsker å bygge merkevaren Marius selv, og da passer ikke harryblekka Se&Hør inn. Mette Marit og resten av kongehuset på sin side ønsker det samme. De ønsker å bygge sin merkevare, rett og slett for å kunne beholde jobben sin. Det gjør man om man fremstår akkurat passe glamorøs og akkurat passe folkelig. Blir det for mange luksuskjoler, for mange besøk på luksusyachter, for mye bruk av offentlig ansatte gartnere på deres privateiendommer, så er ikke folket like interessert i et kongehus lenger. Og Marius må derfor passe inn i dette bildet. Kongehuset ønsker derfor å fremstille Marius som en plaget ung mann, og de ønsker ikke å svare på kritikk om pengebruk eller faktisk gå i dialog med mediene om dette.

Jeg er også i mot et kongehus, jeg syns i teorien alle skal slippe sladrepresse, jeg syns personidoliseringen i samfunnet er pyton, men jeg står ikke akkurat på barrikadene for at man skal få i både pose og sekk når det kommer til medias oppmerksomhet, når man i andre sammenhenger nyter godt av å nettopp være "kjendis".


(når det er sagt, så er nok Vougesaken passe god Norgesreklame for sitt segment, så jeg syns egentlig det er helt ok å stille opp i en sånn sak, og jeg forstår at han syns det er veldig annerledes enn se&hør)

Veldig enig i dette. Og akkurat dette med den nye offentligheten, influencere og merkevarebygging synes jeg er veldig interessant. Ikke minst er det interessant å se hvordan media bevisst bruker ulike realitykonsept for å produsere kjendiser, som de i etterkant kan leve på, og resirkulere i "kjendisutgaven" av samme eller tilsvarende realitykonsept, og til slutt skvise den aller siste melka ut av kua i "skal vi danse" noen år senere, når de har problemer med å finne nok A- og B- kjendiser. Antar kjæresten til Marius allerede står på lista hos flere av disse produsentene.

[Pelle]

Jeg synes jo også det er artig når Mette Marits kritikk blant annet gikk på at de aldeles ikke oppsøkte offentligheten. Åpne sosiale profiler og egne artikler i Vouge er vel ikke i den kategorien.

[Madicken]

Jeg synes Marius synes å melke sin kjendisstatus som han har fått gjennom mamma for alt det er verdt, og med dette som utgangspunkt, synes jeg det er både frekt, teit og naivt å be om at det tas alle mulige hensyn.