Om å håndtere triste og tunge saker som står i media

[Sure Eplet]

Jeg blir bare mer og mer sensitiv med årene. I dag har jeg ikke hatt på radioen og jeg har unngått nettaviser etter at jeg kom borti tragedien om ettåringen. Jeg tåler det dårlig. Nå skal jeg se sport, det pleier å være trygt

Under terroren i Oslo fungerte ikke filteret mitt i det hele tatt, jeg følte at jeg bare MÅTTE vite alt, med en gang. Utpå kvelden den 23. fant jeg ut at nok var nok, lånte en bil og tok med meg guttungen på fisketur nyhetene går jo faktisk ingen steder, de venter fint til en gang det passer.

[Prøvende]

Det er helt for jæ#¤%&#%!

Jeg leser de fleste slike saker, men det er fordi at ellers begynner fantasien min å gjøre det enda værre, om mulig!

Saker som omhandler barn som er like gamle som mine egne går sterkest innpå meg, selv om alle er veldig grusomme.

For å vri noe positivt ut av det tenker jeg etter hver sak jeg har lest at dette forsterker mitt ønske om at jeg en dag vil prøve å bli fostermor, så JEG kan hjelpe et barn som har hatt det vondt!

[Bomull]

Det blir verre og verre. Det største skillet merket jeg etter at jeg selv fikk barn, men jeg forsøker å filtrere noe. Som Tallulah skriver så velger jeg bort detaljer rundt store sultkatastrofer, død og fordervelse på verdensbasis - jeg orker ikke, kan ikke, ta alt innover meg. Men så er det jo noen ting som man ikke klarer å unngå og som treffer midtt i marg og bein, blant annet saken nevnt i HI. Jeg ble fysisk uvel da jeg leste det på nett tidligerer i dag, og fikk vondt i magen igjen nå. Nei, fytti helvete!!

[era]

Jeg skjermer meg så godt jeg kan, jeg prøver å unngå å lese og fortrenger, får det til ganske mye, går helt i svart om jeg tar det inn og begynner å tvile på om jeg klarer å jobbe med disse tinga osv. Jeg regner med og håper at det blir bedre når minstemann begynner å vokse litt til. Jeg studerer nå istedet for å jobbe mye fordi jeg ikke takler barn i nød situasjoner mens jeg har baby og ammer. Men beinhard fortrenging funker altså, jeg leser det rett og slett ikke.

[Syrin]

Eg meiner at ein skal filtrere - det er ikkje riktig at ein blir eit betre menneske av å kjenne til all verdens elendighet. I detalj altså. Eg tenker som så at for 100 år sidan visste ein rett og slett mindre. Verda var mindre. På eit vis er informasjonssamfunnet "unaturlig". I den grad naturlig/unaturlig er ord som kan brukast i forhold til korleis samfunn og menneske fungerer. Eg skyv saker frå meg. Eg lar ver å tenke på. Eg tillet det å komme innimellom, og da kan eg hulke høgt, før eg må skyve det bort på nytt. Når ei sak er fersk og framme i media kan det vere vanskelig.

[Tallulah]

Det er noe i det Syrin. Jeg tenker ofte på det når jeg leser om grusomme barnemishandlingssaker fra USA eller Englandpå norske nettaviser - hva er vitsen? Det er virkelig ingen god grunn til at jeg skal opplyses om disse sakene.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er noe i det Syrin. Jeg tenker ofte på det når jeg leser om grusomme barnemishandlingssaker fra USA eller Englandpå norske nettaviser - hva er vitsen? Det er virkelig ingen god grunn til at jeg skal opplyses om disse sakene.

Det er virkelig sant. Man har ikke behov for å vite om alt slikt. Men noen ganger får man jo også servert det rett i fleisen før man rekker å tenke så mye over at man egentlig ikke ønsker å høre om det.

[Mani]

Jeg føler at det har blirr bedre nå som mne barn er litt større, men det verste er alltid saker som omfatter barn på alder med mine egne.
Anbefaler ingen å se filmen Gazas tårer, det gjorde jeg ved en tilfeldighet i sommer da det plutselig kom frem bilder av barn på samme alder som mine som var døde. Det gikk rett i magen.
Sånn bortsett fra den episoden med den filmen velger jeg samme motode som Tallulah. Jeg skjermer meg fra de verste detaljene og liker best å lese nyheter på nett. Da har jeg mye større kontroll over hvilke detaljer jeg får servert.

[Mani]

Også tenker jeg tildels litt kyniske tanker for å spore meg selv av den verste følsomheten. Tanker som at drukning heldigvis ikke ta så altfor lang tid og tanker som om at aldri i verden om denne lille jenta kunne hatt noe godt liv sammen med moren sin så utrolig uegnet som hun tydeligvis var/ er.

[Syrin]

Eg kan også bli skremmande kynisk. Og eg er jo ikkje sånn - det er rein forsvarsmekanisme.

Vi er verdensborgarar, men er ikkje konstruert til å ta inn over oss all informasjonen. Vi kan ikkje håndtere New York som vårt eige nabolag. Finst det mediepsykologar egentlig?

[Skremmern]

Jeg skjermer meg også. Jeg har jo en jobb hvor jeg opplever mye og kommer ut for en del skjebner, men det er likevel annerledes, for da har jeg en aktiv hjelpende rolle. Hjemme foran PC-en når jeg leser om verdens elendighet føler jeg meg så hjelpesløs, og jeg blir bare trist og lei meg. Jeg tenker alltid på omstendighetene. Hvordan kunne dette skje, gikk 1-åringen glad og intetanende forbi i det h*n ble dyttet oppi denne bøtta og kampen for å overleve begynte? Hvor lang tid led barnet, hva har det vært utsatt for i forkant osv. Hjernen tar bare overhånd.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hadde jeg skjermet meg fullstendig fra nyheter fra Gaza hadde jeg neppe tenkt på å støtte amnesty eller å delta i demonstrasjoner.

Nei, hvis man skjermer seg så mye at man ikke vet at det skjer noe der, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg trenger bare ikke bilder av døde barn og detaljerte beskrivelser ved siden av.

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

I noen tilfeller har jeg blitt ganske irritert over skylappmentalitet også. Et eksempel er vaksinasjonsdebatter hvor jeg opplever at noen lever i en egen boble uten blikk for den store verden. Et annet eksempel et hverdagsrasister som snakker om "de der nede som kommer til oss for å ta jobbene våre".

Jo, eg er enig i dette. Eg er gift med ein ikkje-nordmann, som framleis er sjokkert over norsk journalistikk. Og eg ser han har eit poeng. Enten er det vissvass og pjatt som høyrer heime i eit livsstilsmagasin, i Norge rundt, eller i Se og Hør. Eg er faktisk enig i at nyheter treng ikkje vere koselig. Og så har vi ein god dose elendighet og enkeltsjebner. Ting som blir presentert berre fordi det sjokkerer. Det er porno.

Dei EGENTLIGE nyhetene - poliktikk, økonomi, maktkamp, blir berre så vidt omtalt. Der finst gode journalistar altså, og om ein leiter så kan ein finne, men eg skulle ønske dette var meir synlege på TV. Sjølv har vi slutta å sjå nyheter, men heime hos foreldra mine ser dei alle nyhetssendingane. I tilfelle der skulle vere ein litt annan setning enn i forrige sending.

[era]

Jeg mener det er en vesentlig forskjell på å skjerme seg fra taboloidpressa som mesker seg i sosialpornografi for å kunne holde ut en virkelighet der man skal fungere i førstelinjetjenesten,eller bare å holde ut å ha barn og å skjerme seg fra politiske omstendigheter- det er mulig å være politisk aktiv og å bry seg, uten å oppsøke detaljbeskrivelse av vold.

[tante Veronica]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tenker at det ikke er et mål å gå med skylapper til verden og beskytte seg fra alle vonde nyheter heller. Jeg tror jeg har godt av å rystes litt av og til og bli påminnet at engasjement for mennesker som lider er viktig. Det må ikke bli så massivt at det fører til depresjon eller handlingslammelse, men det kan godt gjøre litt vondt i magen.

Hadde jeg skjermet meg fullstendig fra nyheter fra Gaza hadde jeg neppe tenkt på å støtte amnesty eller å delta i demonstrasjoner.

Det er mulig du har rett. Og dersom du klarer bruke det til noe positivt (om en kan bruke et slikt ord i slike sammenhenger) som amnesty osv, er det jo bra. Jeg har tenkt noen ganger at dersom disse barna måtte gjennomgå det de gjorde, må jeg jaggu tåle å lese om det. Men jeg klarer ikke likevel

Og Ramses. Jeg skjønner tankegangen, men vil ikke quote deg for ikke å gjenta det, for det var akkurat slike ting jeg ikke ønsket å lese

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av tante Veronica, her.

Jeg har tenkt noen ganger at dersom disse barna måtte gjennomgå det de gjorde, må jeg jaggu tåle å lese om det.

Den logikken der skjønner jeg ikke. Det gavner ingen at man blir fullstendig handlingslammet og satt ut ved å lese om grusomme detaljer, så lenge du holder deg såpass oppdatert at du fremdeles kan være engasjert.

[tante Veronica]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Den logikken der skjønner jeg ikke. Det gavner ingen at man blir fullstendig handlingslammet og satt ut ved å lese om grusomme detaljer, så lenge du holder deg såpass oppdatert at du fremdeles kan være engasjert.

Nei, det er nok ingen logikk i det. Kanskje det bare er en måte å prøve å "holde ut" følelsene, ved å tenke at mine følelser bare er en bagatell ifht tragedien som har skjedd. Kan ikke forklare det på noen annen måte. Men der er nok ingen logikk i det. Og det virker ikke heller.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av tante Veronica, her.

Og det virker ikke heller.

Jeg skjønner på et vis tankegangen, men det er jo ingen logisk sammenheng mellom at hvis vi lider, så hjelper det dem som lider mer. Det vi kan gjøre som faktisk hjelper er å donere penger til organisasjoner med mennesker som faktisk orker å gå inn og gjøre en forskjell. Som for eksempel Leger uten Grenser. Hatten av for dem, altså. For en gjeng!

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av tante Veronica, her.

Nei, det er nok ingen logikk i det. Kanskje det bare er en måte å prøve å "holde ut" følelsene, ved å tenke at mine følelser bare er en bagatell ifht tragedien som har skjedd. Kan ikke forklare det på noen annen måte. Men der er nok ingen logikk i det. Og det virker ikke heller.

Jeg forstår på en måte tankegangen jeg også. Skal jeg liksom "lukke øynene" for det som skjer. Jeg vil ikke være en sånn person. Samtidig ser jeg jo at det ikke hjelper noe, og jeg hadde jo ikke kunnet gjøre noe i de sakene. Derfor er det bedre å filtrere litt, og så gjøre det man faktisk kan som Tallulah sier. At man velger ut organisasjoner og bidrar der, at man sier i fra om det er noe som ikke stemmer med barn man møter, og bringer gode verdier videre til egne barn.

[Mani]

Jeg er ikke redd for detaljer der hvor jeg kan bruke dem til noe, i situasjoner hvor jeg kan utgjøre en forskjell og faktisk bistå til at noe vondt skal bli bedre. Men grusomme detaljer og bilder av situasjoner jeg aldri kan gjøre noe i forhold til opplever jeg også som vanskeligere å forholde seg til.