Helseattest når man søker jobb?

[Kanutte]

På det siste jobbintervjuet jeg var på, ble jeg spurt om hvordan jeg ville vurdere min egen helse. Jeg satt som et stort spørsmålstegn, for det var ingenting i den forutgående samtalen som skulle tilsi at jeg skulle bli spurt om det. Et slikt generelt spørsmål er jo vanskelig å svare på, i tillegg til at jeg plutselig ble usikker på hva det var de mente med spørsmålet.

En ting er hvis helsen din vil virke inn på den jobben du gjør, som det går fram av linken Katrin la inn. For eksempel hvis man må gjøre tunge løft, eller jobbe på natten. Men ellers er jeg svært, svært skeptisk til at arbeidstakeres helse generelt blir trukket inn som et vektig argument for at den ene eller andre skal få jobben.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Ryli, her.

Så jeg er redd samfunnet faktisk har blitt sånn at vi gutter også bidrar litt i heimen.

Ikke nok med det: min mann får til og med ros av sin arbeidsgiver fordi han tar ansvar for familien. Selv om det medfører at han er hjemme pga syke barn...

Verden går fremover, gitt.

[teia]

Opprinnelig lagt inn av Ryli, her.

Så jeg er redd samfunnet faktisk har blitt sånn at vi gutter også bidrar litt i heimen.

Ja, det var det jeg var redd for. Likestillingen sniker seg inn.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Katrin, her.

Dette står i min arbeidsavtale
§ 2 Legekontroll
Ved tiltredelse bør arbeidstakeren gjennomgå helseundersøkelse som foretas av lege.
Arbeidstaker plikter å oppgi til legen enhver sykdom, skade eller svekkelse som man lider av, eller vet å ha lidd av, og som kan antas å ha betydning for det arbeid som skal utføres.

Synes forøvrig at det er helt greit!

Her er det jo et definisjonsspørsmål om hva som antas ha betydning for det arbeidet som skal utføres.

Er det fastlegen som undersøker da eller bedriftslegen?
Hvis jeg sier til denne legen at jeg har hatt brystkreft med spredning, gått på cellegift osv. OG at jeg sliter med ettervirkninger av det som har vært, MEN at jeg ikke tror det vil påvirke meg i den jobben jeg skal gjøre.
Da tror jeg ikke jeg får noen jobb.

[007]

Opprinnelig lagt inn av teia, her.

Ja, det var det jeg var redd for. Likestillingen sniker seg inn.

Forkastelig.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av olfiga, her.

man man kan ikke få pose og sekk.

Nja, det kan man nok - men spørsmålet er om man får fylt noe i begge.

Personlig tror jeg en arbeidsgiver vil legge mer vekt på en noenlunde feilfri, saklig og ryddig søknad.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Kanutte, her.

På det siste jobbintervjuet jeg var på, ble jeg spurt om hvordan jeg ville vurdere min egen helse. Jeg satt som et stort spørsmålstegn, for det var ingenting i den forutgående samtalen som skulle tilsi at jeg skulle bli spurt om det. Et slikt generelt spørsmål er jo vanskelig å svare på, i tillegg til at jeg plutselig ble usikker på hva det var de mente med spørsmålet.

En ting er hvis helsen din vil virke inn på den jobben du gjør, som det går fram av linken Katrin la inn. For eksempel hvis man må gjøre tunge løft, eller jobbe på natten. Men ellers er jeg svært, svært skeptisk til at arbeidstakeres helse generelt blir trukket inn som et vektig argument for at den ene eller andre skal få jobben.

Helt enig. Jeg sitter akkurat nå og skriver oppgave om funksjonshemning som samfunnsmessig undertrykking. Ved at arbeidsgivere er så opptatt av helsa så kan de si så mye de vil om inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det blir bare festtaler.......og lovgivning (som de klarer å omgå)

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av olfiga, her.

ps Det er ikke menn som utdanner seg til stuepiker,renholdere osv. og det er vel sjeden at det er kvinner som er rørleggere,selv om det finnes noen få. og det er vel mest kvinnene som er hjemme med syke barnosv selv om menn er hjemme noen ganger. dere må se liit rundt og ikke ta det så firkantet, folkens

Jeg er ikke spesielt firkantet, heller litt rund, men jeg mener at selv om praksis i dag er at det som oftest er kvinner som tar fri ved syke barn, er dette ikke noe man skal underbygge og oppmuntre til. På den måten gjør man kvinner generelt en bjørnetjeneste, ved å forvente at kvinner under 40 kommer til å være mye borte på grunn av barns sykdom.

Vi har enda ikke opplevd sykt barn-problematikken siden jeg har fleksibel arbeidstid, men vi ønsker å dele dette likt. Om det ikke blir på timen og dagen i mengde, betyr det mer at begges jobber teller like mye,og at det ikke skal være forventet av den ene parten at man alltid nedprioriterer jobben.

Denne diskusjonen begynte med helseattest når man søker jobb, noe jeg i utgangspunktet er usikker på om er positivt. Jeg ser for meg at det vil være enklere å diskriminere på grunnlag av helse. Samtidig handler vel dette om å innse egne begrensninger, og be arbeidsgiver om tilrettelegging.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Saint, her.

Denne diskusjonen begynte med helseattest når man søker jobb, noe jeg i utgangspunktet er usikker på om er positivt. Jeg ser for meg at det vil være enklere å diskriminere på grunnlag av helse. Samtidig handler vel dette om å innse egne begrensninger, og be arbeidsgiver om tilrettelegging.

Jeg klarer ikke å se det som positivt. Hvis jeg er arbeidsgiver og skal ansette så vil jeg selvfølgelig ansette den som har en bra helse, foran en kroniker eller en funksjonshemmet. Som arbeidsgiver er man interessert i å tjene penger. Det er klart at dersom det viser seg at kronikeren er best kvalifisert så kommer det an på på da.....hva man gjør.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg klarer ikke å se det som positivt. Hvis jeg er arbeidsgiver og skal ansette så vil jeg selvfølgelig ansette den som har en bra helse, foran en kroniker eller en funksjonshemmet. Som arbeidsgiver er man interessert i å tjene penger. Det er klart at dersom det viser seg at kronikeren er best kvalifisert så kommer det an på på da.....hva man gjør.

Det ideelle ville jo være at man kunne være helt ærlig på dette, noe som jeg mener er positivt både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Som arbeidsgiver er man interessert i å finne den som er best kvalifisert for jobben - men man er også avhengig av stabil arbeidskraft. Som arbeidstaker ønsker man jo å gjøre sitt beste, men dersom man har en kronisk lidelse, kreves det kanskje enkel tilrettelegging.

[olfiga]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg klarer ikke å se det som positivt. Hvis jeg er arbeidsgiver og skal ansette så vil jeg selvfølgelig ansette den som har en bra helse, foran en kroniker eller en funksjonshemmet. Som arbeidsgiver er man interessert i å tjene penger. Det er klart at dersom det viser seg at kronikeren er best kvalifisert så kommer det an på på da.....hva man gjør.

ser på det som positivt, for da er muligheten for å evt få jobben tilrettelagt hvis det faller seg slik at man blir syk og evt få forståelse for sykdommen når de vet hvorfor man er syk. og tror at vi stort sett søker på jobber som vi klarer og ikke jobber som du vet krever sterk rygg hvis du har bekkenløsning f.eks.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Saint, her.

Det ideelle ville jo være at man kunne være helt ærlig på dette, noe som jeg mener er positivt både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Som arbeidsgiver er man interessert i å finne den som er best kvalifisert for jobben - men man er også avhengig av stabil arbeidskraft. Som arbeidstaker ønsker man jo å gjøre sitt beste, men dersom man har en kronisk lidelse, kreves det kanskje enkel tilrettelegging.

Jeg har dessverre ikke noe tro på at en arbeidsgiver er så veldig interessert i å ansette en kroniker. Jeg så selv hvor lite jeg var verdt i Telenor når jeg fikk musearm, som følge av jobben. Jeg hadde slitt i mange år og måtte til slutt på attføring. Min erfaring er at det er kun i festtalene man snakker om integrering. Men i det virkelige liv er det ikke ofte det fungerer som det burde. Det er et trist faktum, i så fall....

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av olfiga, her.

ser på det som positivt, for da er muligheten for å evt få jobben tilrettelagt hvis det faller seg slik at man blir syk og evt få forståelse for sykdommen når de vet hvorfor man er syk. og tror at vi stort sett søker på jobber som vi klarer og ikke jobber som du vet krever sterk rygg hvis du har bekkenløsning f.eks.

Men hvis resultatet av åpenheten blir at man ikke får jobben, så er jo ikke det så veldig positivt, er det vel? Og det er ganske sannsynlig at det er det som blir resultatet. (Du argumenterte jo til og med selv for at det er dumt å ansette kvinner under 40 år, siden de er så mye borte med syke barn. Selvsagt vil mange være skeptiske til å ansette noen med en kronisk sykdom.)

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg har dessverre ikke noe tro på at en arbeidsgiver er så veldig interessert i å ansette en kroniker. Jeg så selv hvor lite jeg var verdt i Telenor når jeg fikk musearm, som følge av jobben. Jeg hadde slitt i mange år og måtte til slutt på attføring. Min erfaring er at det er kun i festtalene man snakker om integrering. Men i det virkelige liv er det ikke ofte det fungerer som det burde. Det er et trist faktum, i så fall....

Jeg er enig med deg i at det nå ikke fungerer som det bør fungere, og at mange arbeidsgivere er lite flinke. Kanskje lite modige også, nettopp fordi man velger trygt? I alle fall blir det slått opp stort i mediene dersom man ansetter "en sånn en". Det er ikke positivt.

Men, det bør jo være annerledes. Og da kan man jo ønske seg et åpent system, der man blir belønnet, kanskje også økonomisk, for å tilrettelegge for et inkluderende arbeidsliv? Jeg vet ikke nok om dagens situasjon til at jeg kan uttale meg om det.

Bør ikke spørsmål om helse og spørsmål om graviditet være like regulert? Nå er det jo ikke tillatt å spørre om det på intervju?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Saint, her.

Bør ikke spørsmål om helse og spørsmål om graviditet være like regulert? Nå er det jo ikke tillatt å spørre om det på intervju?

Jo, jeg tror det er lov til å spørre om både graviditet og helse, men man er ikke forpliktet til å svare. (Man er jo ikke "forpliktet" til å svare på noe som helst på et intervju, men det skal jo ganske mye til at man nekter å svare på spørsmål i den sammenhengen ...) Arbeidsgiver har derimot ikke lov til å legge "avgjørende vekt" på at man er gravid. (Men igjen, det er vanskelig å se for seg at det ikke vil spille rolle.)

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jo, jeg tror det er lov til å spørre om både graviditet og helse, men man er ikke forpliktet til å svare. (Man er jo ikke "forpliktet" til å svare på noe som helst på et intervju, men det skal jo ganske mye til at man nekter å svare på spørsmål i den sammenhengen ...) Arbeidsgiver har derimot ikke lov til å legge "avgjørende vekt" på at man er gravid. (Men igjen, det er vanskelig å se for seg at det ikke vil spille rolle.)

"Jeg velger å ikke besvare spørsmålet på grunn av min religiøse overbevisning", liksom?
Jeg tror nok de fleste svarer, om enn ikke verbalt.

Jeg skulle likevel ønske at det ble like naturlig å stille det samme spørsmålet (om barn) til menn i den samme aldersgruppen.

[olfiga]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men hvis resultatet av åpenheten blir at man ikke får jobben, så er jo ikke det så veldig positivt, er det vel? Og det er ganske sannsynlig at det er det som blir resultatet. (Du argumenterte jo til og med selv for at det er dumt å ansette kvinner under 40 år, siden de er så mye borte med syke barn. Selvsagt vil mange være skeptiske til å ansette noen med en kronisk sykdom.)

Mest sannsynlig søker du på en jobb som du er kompetent til og hvis man blir syk mens du arbeider skal det tilrettelegges. jeg sa at hvis jeg skulle være arb.giver ville jeg ha overveid å ikke ansette kvinner under 40,for jeg vet at arb,givere må tenke penger og det er ikke morsomt med vikar for vikaren. Men hvis de hadde vært stor kompetanse forskjell på de ville jeg ha valgt den som var mest kompetent, for så krysse fingre og tær for at alt ville gå greit. ingen ønsker seg syke ansatte, og ingen ønsker å være syk.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av olfiga, her.

Mest sannsynlig søker du på en jobb som du er kompetent til og hvis man blir syk mens du arbeider skal det tilrettelegges. jeg sa at hvis jeg skulle være arb.giver ville jeg ha overveid å ikke ansette kvinner under 40,for jeg vet at arb,givere må tenke penger og det er ikke morsomt med vikar for vikaren. Men hvis de hadde vært stor kompetanse forskjell på de ville jeg ha valgt den som var mest kompetent, for så krysse fingre og tær for at alt ville gå greit. ingen ønsker seg syke ansatte, og ingen ønsker å være syk.

Selvsagt ønsker ingen å være syk! Det er jo ikke noen som blir det med vilje, akkurat. Og naturligvis er det mest sannsynlig at man søker på en jobb man er kompetent til. Men poenget her er jo at dersom man er nødt til å fremlegge helseattest ved søknaden, og man har en kronisk sykdom, så er det ganske stor sannsynlighet for at man ikke får jobben.

Jeg skjønner derfor ikke hvordan du kan si, i svaret ditt til Jessica, at du "ser det som positivt" at man må fortelle om helsetilstanden sin. I hvert fall ikke dersom du ser fra arbeidstakers side.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Selvsagt ønsker ingen å være syk! Det er jo ikke noen som blir det med vilje, akkurat. Og naturligvis er det mest sannsynlig at man søker på en jobb man er kompetent til. Men poenget her er jo at dersom man er nødt til å fremlegge helseattest ved søknaden, og man har en kronisk sykdom, så er det ganske stor sannsynlighet for at man ikke får jobben.

Jeg skjønner derfor ikke hvordan du kan si, i svaret ditt til Jessica, at du "ser det som positivt" at man må fortelle om helsetilstanden sin. I hvert fall ikke dersom du ser fra arbeidstakers side.

Om ikke lenge skal jeg forhåpentlig i jobbintervju. Når de spør om helsa skal jeg være ærlig, men jeg sier overhodet ikke alt...... Bare det jeg føler jeg må si noe om. Jeg vil jo ha jobben og tror selv at jeg skal klare jobben fint.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av olfiga, her.

ser på det som positivt, for da er muligheten for å evt få jobben tilrettelagt hvis det faller seg slik at man blir syk og evt få forståelse for sykdommen når de vet hvorfor man er syk. og tror at vi stort sett søker på jobber som vi klarer og ikke jobber som du vet krever sterk rygg hvis du har bekkenløsning f.eks.

Ikke pokker om jeg har noen som helst tro på at en arbeidsgiver kommer til å ansette en som krever mye tilrettelegging pga. kronisk sykdom.

Om det står mellom en som er frisk som en fisk, og meg som har migrene, dog sjelden; og det er eneste forskjellen, så aldri i verden at de ville valgt meg.

Sorry, men det klarer jeg ikke å se for meg.