Forskningsrådet og Ola Borten Moe

[Toffskij]

Jeg synes det er veldig sært å beskrive forskere som selvstendig næringsdrivende, him! Jeg kan kanskje sånn halvveis forstå hva du mener om du tenker på instituttsektoren, men ikke fast ansatte universitetsansatte forskere med prosjektfinansiering.

Det er godt mulig at reform bør til, men jeg er redd denne brå og hardhendte framgangsmåten kan føre til at en masse prosjekter blir ødelagt.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg synes det er veldig sært å beskrive forskere som selvstendig næringsdrivende, him! Jeg kan kanskje sånn halvveis forstå hva du mener om du tenker på instituttsektoren, men ikke fast ansatte universitetsansatte forskere med prosjektfinansiering.

Jeg er enig i at det var en "slepphendt" formulering, men det jeg prøver å si er: Systemet er rigget slik at forskere blir presset inn i en rolle som de ikke ønsker seg. Jeg tenker da på de "faste midlertidige ansatte" (og så skjønner ikke jeg hva du mener med instituttsektoren? Så vidt jeg vet er det praksis at alle forskere skal være ansatt på institutter, og ikke på faktultetsnivå eller administrasjonen. Det hender det vel at de sveiper innom fakultetene, men det er ikke vanlig)

Og som fast midlerdidig ansatt, er du helt "on your own" - du mangler totalt den ryggdekningen som man har som fast ansatt (til og med jeg - som er ansatt i et konsultentselskap, og har 2 timer ufakturerbar tid, har MER beskyttelse i mitt arbeidsforhold enn en forsker som er "fast midlertidig ansatt") (!!!) Og det er derfor jeg sier at de er "selvstendig næringsdrivende", de har en risiko som er knyttet til arbeidsforholdet som tilsvarer det. (og igjen - se på bøndene og fastlegene - det er jo masseflukt fra disse yrkene)

Opprinnelig lagt inn av Toffskij

Det er godt mulig at reform bør til, men jeg er redd denne brå og hardhendte framgangsmåten kan føre til at en masse prosjekter blir ødelagt.

Jeg synes det hadde vært VELDIG betimelig om Ola Borten Moe, startet i andre enden og prøvde å få på plass langsiktig finansiering av forskning, fremfor å bare "klippe navlestrengen". Jeg tror det blir veldig, veldig tøft. Både for de enkeltpersonene som jobber med forskning, men også for de som har behov for resultatene og Norge som nasjon.

[Milfrid]

Interessant tråd. Og lærerikt. Jeg ble litt av å høre at man som PhD ikke er garantert penger gjennom hele studiet. Trodde forskingen skulle være uanhviengig og ikke politisk styrt jeg. Og at det er samfunnsøkonomisk smart å fullføre forskning som er påbegynte.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Interessant tråd. Og lærerikt. Jeg ble litt av å høre at man som PhD ikke er garantert penger gjennom hele studiet. Trodde forskingen skulle være uanhviengig og ikke politisk styrt jeg.

.. eh, hvem tenker du skulle finansiere forskningen om ikke staten skulle gjøre det? (I Norge finansieres også mye via samarbeidet i EU) Norge har også en god del oppdragsbasert forskning (som eksempelvis Equino eller helt privateide firmaer bestiller. Nå er oppdragsbasert forskning generelt sett mye snevrere - både i omfang og tid, så det bør ikke være hovedfinansieringen for majoriteten av forskning. Men helt ok som suplement, tenker jeg)

[Toffskij]

him: Med instituttsektoren mener jeg steder som for eksempel Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), hvor all forskningen må finansieres med eksterne midler (inkludert fra Forskningsrådet), og folk genuint er "fast midlertidig ansatt". Til forskjell fra universiteter og høyskoler hvor det er faste ansatte som har en betydelig fast andel forskning inkludert i stillingen (evig under press, men likevel), og som derfor ikke absolutt må søke om prosjektmidler, men som selvsagt gjør det for å få større prosjekter gjort og for å kunne hyre in doktorgradsstipendiater og postdoktorer som medforskere på prosjektene. Sistnevnte er midlertidig ansatt uten noen som helst lovnader om noe fast, og jeg frykter virkelig at Bortens uoverveide hestekur kan ødelegge en haug med karrierer i startfasen her.

[Miromurr]

Jeg er også bekymret for forskere tidlig i karreren, og for konsekvensene for rekrutering av utenlandske forskere (mulig dette er en villet politikk?).

Milfrid, de jeg kjenner som har fått kuttet finansieringen midt i PhD-løpet har vært ansatte i instituttsektoren (forskningsinstitutt der staten er hovedeier), ikke de som er ansatt direkte ved universiteter. Men med en omlegging til finansiering på årsbasis er det jo mulig at tilsvarende kutt kan skje ved universitetene også.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

him: Med instituttsektoren mener jeg steder som for eksempel Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), hvor all forskningen må finansieres med eksterne midler (inkludert fra Forskningsrådet), og folk genuint er "fast midlertidig ansatt". Til forskjell fra universiteter og høyskoler hvor det er faste ansatte som har en betydelig fast andel forskning inkludert i stillingen (evig under press, men likevel), og som derfor ikke absolutt må søke om prosjektmidler, men som selvsagt gjør det for å få større prosjekter gjort og for å kunne hyre in doktorgradsstipendiater og postdoktorer som medforskere på prosjektene. Sistnevnte er midlertidig ansatt uten noen som helst lovnader om noe fast, og jeg frykter virkelig at Bortens uoverveide hestekur kan ødelegge en haug med karrierer i startfasen her.

Ja, ok. Da skjønner jeg hva du mener, og jeg misforsto hva du mente. Men jeg tror alikevel vi er enige om hovedtrekkene. Forskningsrådet har (av flere grunner) gjort seg avhengig av ikke-tildelte midler fra Stortinget. Nå som det klemmer seg til (krigen i Ukraina, post-corona, kina stengt) og midlene ikke kommer blir det bråk. Forskningrådet må gå, men de virkelige taperne er jo de som jobber med forskning hvor pengene uteblir.

Jeg er ikke begeistret for det som skjer nå, MEN jeg er heller ikke 100% på om Borten Moe kunne gjort så mye annet akkurat nå (pga den generelle økonimien). Men det er forstemmende at man i Norge (hvor man generelt sett er ganske enig politisk) ikke gjør mer for å få på plass langsiktige avtaler.

[Gaia]

Jeg er veldig klar over at bemanningssituasjonen i UH-sektoren er noe helt for seg selv, med negativt fortegn. Og det kan veldig godt hende at dette stuntet fra statsråden gjør en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere for de unge i startfasen. Utfordringen er at man likevel må føle systemet, eller så må systemet endres. Det er sjelden en god løsning å operere i gråsoner.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Til forskjell fra universiteter og høyskoler hvor det er faste ansatte som har en betydelig fast andel forskning inkludert i stillingen (evig under press, men likevel), og som derfor ikke absolutt må søke om prosjektmidler, men som selvsagt gjør det for å få større prosjekter gjort og for å kunne hyre in doktorgradsstipendiater og postdoktorer som medforskere på prosjektene.

Dette er jo et sidespor, men det at sektoren selv ikke greier å TELLE folkene, gjør alt av diskusjoner til et mareritt. Dette sitatet

Opprinnelig lagt inn av sitat

Det brukes mange ulike tall i debatten om midlertidighet i akademia. Det ville være fint man kunne bli enige om hva som inkluderes blant midlertidige. Spesielt er det viktig å få omforente tall som sier hvor mange det er i stillingskategorien «faste midlertidige»

hentet herfra sier vel sitt.

Nå er jo ikke dette hovedpoenget i denne tråden, så jeg skal la det ligge. Men jeg blir så opprørt over de arbeidsforholdene som enkeltpersoner får at jeg bare skjærer tenner i ren frustrasjon.

[Toffskij]

Gaia: Ja, men når det er snakk om en mangeårig praksis, fullstendig internalisert for alle som driver med dette, må jo omleggingen skje på en kontrollert måte som tar hensyn til sektoren. Jeg stoler ikke på OBM der, altså. (Dog tror jeg at Kristin Halvorsen er en svært fornuftig person.)

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dette er jo et sidespor, men det at sektoren selv ikke greier å TELLE folkene, gjør alt av diskusjoner til et mareritt.

Ja, herregud, det er jo forferdelig. Jeg var for øvrig selv midlertidig ansatt fra 2000 til 2017 på en salig blanding av eksterne og interne midler med kontrakter på alt fra to måneder til fire år ved to forskjellige norske universiteter. Fikk fast stilling først som 41-åring (og ikke i Norge!).

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Ja, herregud, det er jo forferdelig. Jeg var for øvrig selv midlertidig ansatt fra 2000 til 2017 på en salig blanding av eksterne og interne midler med kontrakter på alt fra to måneder til fire år ved to forskjellige norske universiteter. Fikk fast stilling først som 41-åring (og ikke i Norge!).

Og jeg var virkelig ikke «fast midlertidig».

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

.. eh, hvem tenker du skulle finansiere forskningen om ikke staten skulle gjøre det? (I Norge finansieres også mye via samarbeidet i EU) Norge har også en god del oppdragsbasert forskning (som eksempelvis Equino eller helt privateide firmaer bestiller. Nå er oppdragsbasert forskning generelt sett mye snevrere - både i omfang og tid, så det bør ikke være hovedfinansieringen for majoriteten av forskning. Men helt ok som suplement, tenker jeg)

Jeg uttrykte meg litt dårlig. Politisk styrt as in at man kan avbryte støtte som er gitt før løpet er gjennomført. Det gir jo utrolig dårlig forutsigbarhet. Jeg forstår jo også at det er politisk styrt så lenge det er politikere som bevilger penger. Men det burde jo jo bli tildelt med en garanti om at man fikk fullføre, uavhengig av hvor den politiske vinden blåste ved neste valg. I mitt hode, riktignok.

Jeg har jobbet med transportplanlegging i 10 år, og sluttet fordi det var håpløst med politikere som ikke klarte å se sammenhengen mellom hva de ønsket og hva det krevde av bevilgninger.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg synes det er veldig sært å beskrive forskere som selvstendig næringsdrivende, him! Jeg kan kanskje sånn halvveis forstå hva du mener om du tenker på instituttsektoren, men ikke fast ansatte universitetsansatte forskere med prosjektfinansiering.

Jeg ble også overrasket over dette, som gift med en forsker.

Det du skriver videre om midlertidighet er også veldig trist. Mannen min er i samme løpet som deg, og heldigvis for oss som familie har han bestemt seg for å droppe akademia når nåværende postdoc-stilling er ferdig om et år. Utrolig dumt for akademia, for han er veldig flink, særlig på formidling.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg ble også overrasket over dette, som gift med en forsker.

Ja, det jeg tenkte på var da spesifikt, dette med de rettighetene man har som arbeidstaker kontra rettighetene som selvstendig næringsdrivende jeg tenke på. Også dette med selv å være ansvarlig for å hente inn midler + administrativ tilrettelegging.

[Simone]

Det er masse fast ansatte forskere ved universitet og høgskular, men dei har ikkje forsker som stillingstittel. Dei er førsteamanuensis eller professorar. Men dei jobbar også med undervisning, og det varierer veldig kor mykje tid dei har til forskning. I prinsippet kunne dei forska uten ekstern finansiering sålenge dei ikkje treng pengar til feltarbeid, datainnsamling, labutstyr osv. Men då hadde UH-sektoren gått bankerott ganske raskt og blitt nødt til å seie opp folk. Universiteta har nemlig rigga seg sånn at dei er heilt avhengig av ekstern finansiering for at hjula skal gå rundt. Det er langt fleire ansatte enn det dei har lønnsbudsjett til. Så dei går ut fra at mange klarar å skaffe eksterne midler (f.eks fra NFR) og at dei då bruker deler av desse midlene til frikjøp. Ein professor som er prosjektleder på eit stort prosjekt kan f.eks få dekka 50% lønna si frå prosjektmidlene slik at universitetet får mindre lønnsutgifter.
Det kan det fort bli endring på no dersom Borten Moe nektar å la NFR gå med underskudd pga langvarige prosjekt som har fått bevilgning som var meint å gå fleire år framover.
Eg er delvis finansiert gjennom eit prosjekt som fekk bevilga 15 mill over fire år. Stipendiaten min er 100% finansiert av prosjektert. Dersom vi no f.eks får beskjed om at vi berre får 10 mill må vi gjere drastiske grep. Det blir muligens kutt i alle store prosjekt som skal gå over fleire år, og då vil mitt institutt gå med kraftig underskudd. Så det kan nok bli aktuelt med oppsigelser!

Eg er overbevist om at dette på lang sikt vil gi mindre forskning og dårligere forskning. Og veldig mykje sløste ressurser. Eit prosjekt som i utgangspunktet skulle gå over fire år og som plutselig blir avslutta etter to år har antageligvis lite resultat å vise til, og kanskje ingenting blir publisert. Då er pengane for dei to første åra totalt bortkasta…

[Strå]

Jeg blir lettere sjokkert over at jeg overhode ikke har fått med meg den håpløse uforutsigbarheten så mange forskere, og andre i akademia, i Norge har.

[him]

Interessant sak i Aftenposten i dag om dette. (I prakisk er dette Simone sitt inlegg litt anderledes formulert)

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Jeg blir lettere sjokkert over at jeg overhode ikke har fått med meg den håpløse uforutsigbarheten så mange forskere, og andre i akademia, i Norge har.

Dette var faktisk hovedårsaken til at jeg ikke fullførte phd-en jeg begynte på. Forskerkollegene på instituttet jeg var tilknyttet brukte anslagsvis 40 % av tiden sin på å jakte nye prosjekter og nye penger, og mange går i midlertidige stillinger til de er langt oppe i 40-årene.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Dette var faktisk hovedårsaken til at jeg ikke fullførte phd-en jeg begynte på. Forskerkollegene på instituttet jeg var tilknyttet brukte anslagsvis 40 % av tiden sin på å jakte nye prosjekter og nye penger, og mange går i midlertidige stillinger til de er langt oppe i 40-årene.

Jeg ser for øvrig at jeg løy i innlegget mitt over, jeg fikk fast jobb rett før jeg fylte 43.