Hyacinths hundetråd

[Avatar]

Darth: Det er ikke masing nei. Våre ville også vært i tv-stua om vi var der. Masing for meg er slik en hund vi passer holder på. Når barna er lagt steller hun seg foran tv'en og piper og ser på oss. Da har hun altså lekt med barna (og oss) hele dagen. DET er masing! Hun er vant til å være i sentrum hele tiden der hun bor. Men når vi ber henne gå å legge seg, så gjør hun det altså (til eiernes store overaskelse). Samme med bilkjøring. Hos oss sitter hun i bur, uten en lyd. Hos eier står hun i setet foran. Prøver hun å putte henne i buret så hyler hun. Det er som jeg sa til eieren, vi har aldri gitt henne et alternativ. For oss er det naturlig at hunden er i bur i bilen, sover i kurven sin og ikke senga vår osv. Siden vi passer henne i ukesvis av gangen har vi laget våre rutiner her, men eieren får ikke til å gjøre det samme hjemme, for der har hun helt andre vaner. Det er derfor jeg sier man burde tenke godt gjennom hva slags hundehold man vil ha. Skal hunden få sove i senga? Hvis ikke, aldri la den gjøre det (heller ikke som valp). Jeg vil ikke ha en hund jeg snubler i, ergo får den ikke følge etter osv. Men alle setter jo sine egne grenser. Og det er de grensene man må tenke gjennom allerede når de er små.

[Hyacinth]

Akkurat i dag trenger jeg litt trøst.

Jeg har hatt hund før, men jeg kan ærlig talt ikke huske noe fra valpetiden. Mulig det er fortrengt. Nå er det ganske tøft. Jeg har ikke allverdens med krefter fra før av (sykdom), og mannen tar mye av ansvaret og alt nattevåken. Likevel er jeg så forferdelig sliten. Savner mannen i senga (han har rømt soverommet sammen med valpen), jeg synes det er mye arbeid. Vi bor over to plan, og valpen kan ikke gå i trapper. Jeg var ikke forberedt på at hun står ved trappen og hyler på å bli båret opp eller ned. Hun vil være der vi er. Logisk, men vi fyker opp og ned stadig vekk. I dag begynte mannen på jobb etter ferien, og hun går fra rom til rom og klynker. Det tok lang tid før jeg skjønte at hun leter etter ham. Ihvertfall tror jeg det. I morgen skal jeg på jobb (halvannen time), og da kommer mannen hjem. Hun piper mye (men mye mindre enn de første dagene) og hun dilter etter oss konstant mens hun stirrer på oss med store øyne.

Jeg føler meg bundet og bastet. Hun liker ikke å være ute, og er for liten til å gå tur. Hun hater å kjøre bil. Skal jeg noen gang komme meg i butikken igjen? Hun vil bare ligge i fanget eller leke med oss på gulvet. Hele tiden.

Uff, beklager. Men i dag har jeg for første gang tenkt at dette ikke går, og jeg gråter. Mannen er som vanlig superoptimist. Men jeg er så sliten, det er nok derfor jeg gråter.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men jeg måtte bare få det ut. Detter er ikke sånt jeg kan fortelle til alle. Å skaffe seg hun er et valg vi har tatt og må ta ansvar for. Vi burde visst dette. Men akkurat nå føles det som vi har gjort et feilgrep.

[Mjau]

Husker ikke i farten hvilken rase dere har jeg. Dachs?

Hunden vår var slik du beskriver, som valp. Nå er hun fire år og veldig grei og rolig.

Jeg har hele tiden sagt at jeg syns det var lettere å få baby i hus, enn å få hund i hus. Det er utrolig slitsomt, og spesielt om man ikke er i form.
Det eneste som hjelper er å innse at hunden er en baby, som har vært vant til kroppskontakt 24/7 siden fødselen og til den kom hjem til dere. Så klart det tar tid å venne seg til atmdet nå er annerledes.

Om det er til trøst sier man om terriere i alle fall, at man har ikke hatt terrier før man har ønsket å levere den tilbake mens den var valp. det er intenst. Men veldig koselig også.

Det blir bedre.

[Sola]

Det er opp- og nedturer når man har valp. Det tenker jeg hele tiden, og minner meg selv på det. Det kan svinge veldig. Alle valper tror jeg er krevende, spesielt i starten. Kjenner meg godt igjen når du forteller om at hun vil opp og ned og piper og er lei seg når folk raser forbi. Men det går seg til!

Jeg prøver å snakke så mye til valpen min som mulig, tar henne med meg opp og ned osv, og prøver å gi henne oppmerksomhet selv om jeg feks står å bretter klær, lager mat, rydder osv. Og så prøver jeg å få alle oss i huset til å opptre litt rolig, ta hensyn til valpen rett og slett.

Min valp hyyyylte i bilen de første ukene, men jeg ga meg ikke, nå kommer det ikke en lyd av henne, bortsett fra hvis hun vet hvor vi skal da. Hun sitter ikke i bur, men har eget bilsete med sele.

Jeg har faktisk oppfordret ungene til å bruke litt tid foran tv'n og ha valpen på fanget eller sammen med seg. Og at de skal leke med valpen utendørs, ikke bare ut for å tisse, men også leke litt. Det har vært et ufyselig vær i høst med mye regn og vind så det har ikke vært så kjekt.

Hyacinth, det går seg til. Det er ikke noe gale med valpen din, eller dere.

[Pelen]

Du har fått mange gode råd. Vår valp var ikke så mye lei seg, heldigvis, men jeg tror også det kan være lurt å snakke mye med den, gå og småsnakke litt meg glad stemme. Ha gjerne også på musikk eller annet så at det ikke blir så rolig i huset.

Dette går seg til.

[Hyacinth]

Tusen takk! Det hjelper mer enn dere aner!

Det er en dvergpuddel.

Det går litt bedre nå, men jeg gleder meg til mannen kommer hjem.

Ang det der med piping og dilting: Jeg er så ambivalent der. På den ene siden går vi alle og snakker med henne og koser og gir oppmerksomhet. På den andre siden tar jeg meg i å bli irritert og tenke at hun MÅ tåle at jeg dusjer. Og lager mat. Vet ikke om jeg skal ignorere eller gi oppmerksomhet.

Vi har vært hjemme i jula alle fire. Det har blitt mye tv-titting, og jeg har tenkt at vi skjemmer henne bort når hun får ligge så mye i fanget. På den andre siden er hun knappe ti uker bare.

Jeg håper det går seg til, jeg hadde ikke trodd at det skulle være så tøft.

[Pøblis]

Hun må lære seg at du er opptatt med andre ting, ja. Jeg hadde med min inn på badet helt i starten når jeg skulle dusje, og dusjet i vei. Når du er i rommet og hun kan høre deg, har du gjort ditt, synes jeg. Samme når du skal lage mat - hvis hun får være på kjøkkenet sammen med deg, synes jeg bare du skal gjøre ditt, selv om hun maser. Jeg tror ikke hun tar skade av at dere gjør andre ting enn å dulle/leke med henne så lenge hun får være der dere er, altså. Valpetiden er veldig slitsom, men den meste intense perioden varer bare noen få uker, så det er bare å stalsette seg og tenke at det blir bedre.

[Mjau]

Lar du henne bli med på badet feks?
Min hund var med overalt. Satt på fanget når jeg var på do, og lekte på badet når jeg var i dusjen. Det kan være lettere å bare la henne få lov nåi starten. Men akkurat det må man nesten bare vurdere selv. Tror det er som i barneoppdragelse, at det finnes mange måter å gjøre det på uten at det trenger å være galt.

[Hyacinth]

Ungene er forresten kjempeflinke. Vi legger stor vekt på rolige forhold i heimen. Heldigvis er ungene snart 9 og 11, og de er ikke spesielt bråkete noen av dem.

[Hyacinth]

Oh, yeah, hun er med overalt. Vi går konstant rundt så det ser ut som vi har gjort i buksa, for å ikke tråkke på henne. (likevel har jeg allerede tråkket på henne..)

[Guttemammis]

Akkurat som å høre moren min for tre år siden.
Det går over!
Hunden deres er verdens enkleste nå.
Tøft mens det står på, hold ut og fortsett med det dere gjør så blir det bra til slutt.

[Niobe]

Det går over, ja! Valpetid er litt som å ha spedbarn.

[Hyacinth]

Tusen takk! :grouphug:

Pipingen/ klynkingen har eskalert i dag da mannen begynte på jobb etter ferien. Det må være en sammenheng. Så ille har det ikke vært siden de første dagene. Ungene har planleggingsdag og ble akkurat hentet av farmoren. Etter det gikk hun fra rom til rom og klynket enda mer. Det er tydelig hva det gjelder hvertfall. Jeg laget mat og gikk på do og hun var i beina mine og pep konstant. Nå sitter jeg i sofaen med kaffekopp og hund som la seg tilrette i armkroken. Hun er nok veldig trøtt, hun har sover mye mindre enn hun pleier i dag.

[Mjau]

Åååh.
Et lite nøste i armkroken er koselig da. Nyt det om du kan.

[Sola]

Min valp kan bli litt sytete når hun er overtrøtt. Når det nærmer seg sofatid, og vi faktisk ikke har havnet i sofaen enda, da piper hun og blir urolig. Har funnet ut at hun begynner å bli trøtt, og finner ikke helt roen. I hele desember har vi brukt mye tid foran tv fra sånn kl 18 og utover, noe som passer henne perfekt.

Hun har begynt å gå i buret sitt i slike situasjoner, og har vel funnet ut av seg selv at når man er trøtt kan det lønne seg å sove. Valpen vår er veldig lik et lite barn. Å være overtrøtt = hyper, masete, plukkete, rampete, grinete...

[Hyacinth]

Ja, det er veldig varmt og koselig.

Jeg skulle ønske at jeg ikke bekymret meg så mye. For jeg har i bakhodet at jeg skjemmer henne bort. Oppdretter hørte at vi hadde matet henne fra hånda fordi hun spiser så utrolig lite. De sa at vi ikke måtte la henne ta styringen. Og hun sovner bare (eller nei, men helst og best) i fanget vårt. Samtidig er hun en bitteliten valp som nylig har vært med mammaen sin og søsknene hele tiden. Det kan ikke være enkelt for henne. Jeg legger stor vekt på å få en trygg hund, for den forrige vi hadde var ikke det. Og trygghet tenker jeg innebærer en blanding av selvstendighet og nærhet.

[Sola]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ja, det er veldig varmt og koselig.

Jeg skulle ønske at jeg ikke bekymret meg så mye. For jeg har i bakhodet at jeg skjemmer henne bort. Oppdretter hørte at vi hadde matet henne fra hånda fordi hun spiser så utrolig lite. De sa at vi ikke måtte la henne ta styringen. Og hun sovner bare i fanget vårt. Samtidig er hun en bitteliten valp som nylig har vært med mammaen sin og søsknene hele tiden. Det kan ikke være enkelt for henne. Jeg legger stor vekt på å få en trygg hund, for den forrige vi hadde var ikke det. Og trygghet tenker jeg innebærer en blanding av selvstendighet og nærhet.

Jeg er mye enig med deg her. En trygg hund er et must. Men det er viktig at du viser selvtillit og trygghet og er blid og fornøyd i stemmen når du introduserer valpen for ulike situasjoner. Jeg prater mye med valpen vår, "Åh, jadda, nå skal vi vaske klær, bla bla" vaskerommet vårt er et eneste kaos og kan virke skummelt for alle og enhver.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Sola, her.

Valpen vår er veldig lik et lite barn.

Hehe, ja, det er omtrent som en unge på ett år. Ikke legg ting på gulvet = hunden tar det. Pass på trappegrindene, ellers detter hunden ned. Få mat i henne, luft henne, ikke tråkk på henne, pass på så hun får nok søvn, dilter, piper, er rampete. Hehe. Det er jo koselig også. Jeg må si det.

Når kan hun gå i trapper? Enn så lenge er hun utrolig liten, knappe halvannen kg. Hun har ramlet i utetrappen. Vi har grind, og hun går ikke ned, men hun står store deler av dagen og piper nede fordi hun vil opp. Hun gikk opp tre trinn en gang oppsynet vårt glapp litt, og datt ned.

Trappa er glatt og normalt bratt. Vi bør nok ha noe anti-skli. Hva da, i tilfelle?

Hun liker seg i stua. Den er oppe, og der er sofa og mykt teppe. Hun har også en hundeseng der, men hun bruker den lite. Nede er vi mest på dagtid, og der er kjøkken og allrom. Der finner hun ikke helt roen og vil helst opp, men hun har et stort bur som hun er nokså glad i, egentlig. I buret har hun madrass og flossteppe, teppe fra moren og leker.

[Sneglo]

Jeg er litt sånn at hunder er som med ungene vi får.
Førstemann er litt sånn prøve og feile, men det blir jo folk av de også. Andremann man får i hus er man jo mye tryggere.

Men som sagt det blir nok "folk" av vosen etterhvert.
Valpetiden er ett pes, jeg er en av de som ikke er så himla begeistra for valpetiden, for jeg syns den er stressende. Men det er helt uaktuelt og kjøpe voksen hund lell, fordi jeg vil oppdra hunden min selv.

Har oppdratt 3hunder de siste 3årene, og det er blitt skikkelig hunder av de alle tre Noen med mer jobb enn andre, men det blir ordentlige hunder av de.

Valp er som ett spedbarn, slitsomt og innimellom grenseløst irriterendes Men de gir så masse av seg selv likevel.

[Hyacinth]

Enig, Sneglo.

Husker at jeg var like bekymret med førstemann, ja. Ja, altså barnet. Med andremann visste jeg jo hva som kom til å skje. Det var helt annerledes.