Et tenkt tilfelle - hvordan var dette på åttitallet?

**Harriet Vane** · 16-01-17, 18:51

Ikke den gangen, nei. Det var livets gang.

Noen fikk kanskje snakke med en psykolog eller helsesøster, men det var ikke vanlig. Det kom an på hvor man bodde og hva slags ressurser man hadde tilgjengelig, da som nå. Rik og godt utdannet i by fikk gjerne litt mer enn andre.

Albertine · 16-01-17, 18:55

Flott, takk.

Tjorven · 16-01-17, 20:28

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Kan jeg spørre om en annen ting? Var det vanlig å få noen slags form for sorggruppe, psykologhjelp eller annen behandling hvis et barn mistet foreldre og søsken?

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Ikke den gangen, nei. Det var livets gang.

Noen fikk kanskje snakke med en psykolog eller helsesøster, men det var ikke vanlig. Det kom an på hvor man bodde og hva slags ressurser man hadde tilgjengelig, da som nå. Rik og godt utdannet i by fikk gjerne litt mer enn andre.

Det tilbudet kan man godt ha fått. Jeg gikk selv til barnepsykolog et par år. Riktignok av andre grunner, men det var ikke noen graverende årsak for min del (langt mindre dramatisk enn å miste sine nærmeste i hvert fall). Det hendte forresten at jeg møtte han i klassen min som bodde på barnehjem på venterommet.

Jeg kommer fra en mindre by på Østlandet og dette må ha vært rundt 85-86.

16-01-17, 18:51	#21
Harriet Vane Epikur Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 26.796 Blogginnlegg: 440	Sv: Et tenkt tilfelle - hvordan var dette på åttitallet? Ikke den gangen, nei. Det var livets gang. Noen fikk kanskje snakke med en psykolog eller helsesøster, men det var ikke vanlig. Det kom an på hvor man bodde og hva slags ressurser man hadde tilgjengelig, da som nå. Rik og godt utdannet i by fikk gjerne litt mer enn andre. __________________ “Time and trouble will tame an advanced young woman, but an advanced old woman is uncontrollable by any earthly force.” ― Dorothy L. Sayers

16-01-17, 18:55	#22
Albertine Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Oct 2014 Innlegg: 3.690 Blogginnlegg: 36	Sv: Et tenkt tilfelle - hvordan var dette på åttitallet? Flott, takk. __________________ Be kind whenever possible. It is always possible. - Dalai Lama

16-01-17, 20:28	#23
Tjorven ej ikke møjkets heije Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 40.973 Blogginnlegg: 180	Sv: Et tenkt tilfelle - hvordan var dette på åttitallet? Opprinnelig lagt inn av Albertine, her. Kan jeg spørre om en annen ting? Var det vanlig å få noen slags form for sorggruppe, psykologhjelp eller annen behandling hvis et barn mistet foreldre og søsken? Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her. Ikke den gangen, nei. Det var livets gang. Noen fikk kanskje snakke med en psykolog eller helsesøster, men det var ikke vanlig. Det kom an på hvor man bodde og hva slags ressurser man hadde tilgjengelig, da som nå. Rik og godt utdannet i by fikk gjerne litt mer enn andre. Det tilbudet kan man godt ha fått. Jeg gikk selv til barnepsykolog et par år. Riktignok av andre grunner, men det var ikke noen graverende årsak for min del (langt mindre dramatisk enn å miste sine nærmeste i hvert fall). Det hendte forresten at jeg møtte han i klassen min som bodde på barnehjem på venterommet. Jeg kommer fra en mindre by på Østlandet og dette må ha vært rundt 85-86. __________________ Snuppa 05, Knerten 07

Et tenkt tilfelle - hvordan var dette på åttitallet?

Sv: Et tenkt tilfelle - hvordan var dette på åttitallet?

Sv: Et tenkt tilfelle - hvordan var dette på åttitallet?

Sv: Et tenkt tilfelle - hvordan var dette på åttitallet?