Spør om å få sitte på i bil

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. "Lenge å vente på neste buss" er jo et luksusproblem med mindre man er syk eller noe det er noe annet akutt.

Sant. Og den dårlige følelsen min gikk på sikkerhet, det å ta med vilt fremmede i egen bil.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Først sa jeg ja, men følte jeg "måtte'. Jeg er veldig dårlig på å lyve også, i sånne situasjoner som kommer bardust på. Men jeg hadde en veldig dårlig følelse inni meg, sånn "dette har jeg veldig lite lyst til å gjøre."

Jeg ville aldri gjort det dersom jeg hadde hatt en følselse av at dette ville jeg ikke ha gjort. Samtidig som man kan si ja til en tjeneste, skyss eller hva det er dersom det passer og ikke koster for mye. Så kan man også si nei, beklager det passer ikke i tilfeller der det er tilfelle.

Passer ikke gjelder for; har ikke råd, har ikke tid, synes det virker unødvendig, skal ikke den veien. Og rett og slett vil ikke (uten at man trenger å uttale akkurat det).

Ingen grunn til dårlig samvittighet.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg ville aldri gjort det dersom jeg hadde hatt en følselse av at dette ville jeg ikke ha gjort. Samtidig som man kan si ja til en tjeneste, skyss eller hva det er dersom det passer og ikke koster for mye. Så kan man også si nei, beklager det passer ikke i tilfeller der det er tilfelle.

Passer ikke gjelder for; har ikke råd, har ikke tid, synes det virker unødvendig, skal ikke den veien. Og rett og slett vil ikke (uten at man trenger å uttale akkurat det).

Ingen grunn til dårlig samvittighet.

Sant.

[Apple]

Mest sannsynlig hadde jeg svart nei. Og det er ingen annen grunn enn at jeg hadde syntes det var ubehagelig. Hadde ikke hatt dårlig samvittighet heller.

[Trulte]

Nei. Ingen ukjente grunnet sikkerhet. Står det om liv/død/sykdom e.a finnes nødnummer jeg kunne ha ringt for hjelp. Men dette var vel en ren haiker?

[frukt]

Jeg har jo faktisk latt fremmede sitte på en gang kom jeg på. Hadde akkurat parkert bilen utenfor treningssenteret da to tenåringsjenter kom bort og spurte om jeg kjørte. Ja svarte jeg og lurte på hvorfor ikke det var åpenbart. De mente jo selvfølgelig som i pirattaxi. De kunne ha gått dit skulle på 5-10 min, men snill som jeg er kjørte jeg de.

Sitter dere på med fremmede da? Det har jeg gjort to ganger med fremmede menn, og det var de som tilbød meg å sitte på, og ikke planlagt fra min side. Det var litt spesielle omstendigheter kan jeg vel si.

[Mams]

Jeg haiket masse når jeg var ung, men aldri alene. Vi var stort sett 2.
Var en som begynte å lete etter oss om han ikke møtte på oss, så det var noen faste...

Ene gangen vi hailet så var det med en bil med 4 unge gutter.
Han ene viste da hva jeg het til fornavn og hvor jeg bodde og klarte å finne telefonnummeret mitt.
Dette var da en liten evighet før internett og han måtte lete i telefonkatalogen.
Oseth er langt uti alfabetet da.

[frukt]

Den første gangen jeg fikk skyss gikk jeg på VGS og sto og ventet på bussen. Det var to busser som gikk omtrent samtidig, men den ene hadde flere stopp så den brukte lengre tid. En buss kommer og jeg strekker ut armen, men ser at det er feil buss så jeg trekker armen raskt tilbake. Bussen kjører forbi, men bilen bak den kjører inn på bussholdeplassen og bort til meg, så jeg går bort for å se hva de vil. Og da kommer selvfølgelig bussen min og jeg rekker ikke å stoppe den. Det viste seg at bilføreren trodde den første bussen kjørte fra meg, og stoppet for å tilby skyss. Tilfeldigvis var han lærer på skolen min, så det var jo hell i uhell. Han snakket som en foss hele veien, og fortalte at døtrene hans sa at det var fordi han var bergenser.

[Madicken]

Jeg haiket mye i min ungdom, og tok også opp haikere de første årene jeg kjørte bil. Nå er det jo ingen som haiker lenger, og jeg har også blitt for gammel og sær til å ville latt dem sitte på.

[Myria]

Jeg har aldri haiket eller sittet på med fremmede og det var helt uaktuelt både som ungdom og nå. Som trygghetsjunkie blir jeg litt bare av tanken.

[Bluen]

Moren min fortalte i helga om hvordan hun og venninna haiket hjem fra London til Oslo gjennom hele Europa i 1966.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg har aldri haiket eller sittet på med fremmede og det var helt uaktuelt både som ungdom og nå. Som trygghetsjunkie blir jeg litt bare av tanken.

Jeg er en ganske ubekymret person, bortsett fra ting som faktisk reelt og kjent ER farlig. Som å sovne bak rattet. Det skjer jo at folk gjør stadig vekk. Øksemord blant haikere - relativt sjelden. Så for meg var det en enkel trade-off den gangen jeg var trøtt i bilen, hadde et par timer foran meg, og det dukket opp to haikere langs veien. Riktig hyggelig ble det også. Lærte masse om belgisk språkpolitikk!

[-ea-]

Janei, jeg haika en del da jeg gikk på yrkesskolen, tre-fire timers kjøring på E6 før jeg var hjemme. Verst var det da jeg ble sluppet av i et veikryss på en øde fjellovergang (de skulle svinge av der). Fikk kjapt haik med neste bil som kom da, heldigvis.
Én gang fikk jeg haik med en selger som var selskapssjuk og dessuten trengte noen til å rulle røyk for han.

Hadde bussen i bakhand, men målet var hjem fort og gratis.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Moren min fortalte i helga om hvordan hun og venninna haiket hjem fra London til Oslo gjennom hele Europa i 1966.

Det gjorde Mamma og en venninne også på 60-tallet. Mamma er fransk og hun og venninnen haiket seg gjennom Europa og opp til Nord-Norge hvor venninnen hennes hadde en venn de kunne bo hos noen dager. Den vennen var Pappa. Så de møttes for første gang på trappen til det som er barndomshjemmet mitt.

[Syrinx]

Eg er også barn av haikarar, vokst opp med å alltid ta på haikarar hvis vi hadde plass i bilen, haika meg gjennom ungdomstida. No er det lite haiking. Null faktisk.

Foreldra mine oppdaga i ettertid ein gong at dei truleg hadde vore behjelpelig med smugling over grensa ein gong på 70/80-talet. Dei var no berre snille og hjelpsomme som alltid dei.

[Strå]

Jeg har ved flere ulike anledninger tatt med meg slitne haikere av begge kjønn, f.x. fra festivaler jeg har passert på turen. Nå er haikere blitt et uvanlig syn, så jeg vet ikke om jeg ville gjort det nå, dvs. jeg kjører aldri bil lenger så det er vanskelig å svare på.

[Strå]

For å presiserr, både Helten og jeg har pleid å plukke med oss haikere uansett formen dems. Friske og våkne, like gjerne som slitne og trøtte.
En gang tvangsplukket jeg med meg fotgjenger som ikke haiket. Det var mørkt, det striregnet, det var ikke gatelys og heller ikke fortau. Jeg så fotgjengeren så vidt og tenkte "hva om neste ikke gjør det?". Fotgjengeren ble kommandert inn i bilen, kjørt helt hjem og påprakket en haug med reflekser jeg tilfeldigvis hadde i bilen da.