Bygge ut etter barnas behov?

[rine]

Vi bor på 135 kvadarat (mener det er noe sånt) og jeg har aldri tenkt at vi har for lite hus til fire personer, selv ikke når ungene blir tenåringer. Joda, det hadde vært fint med et kontor og mer bodplass, men vi klarer oss godt synes jeg. Klarer derfor ikke helt å ha sterke meninger om hva dere bør gjøre.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vi bor på 135 kvadarat (mener det er noe sånt) og jeg har aldri tenkt at vi har for lite hus til fire personer, selv ikke når ungene blir tenåringer. Joda, det hadde vært fint med et kontor og mer bodplass, men vi klarer oss godt synes jeg. Klarer derfor ikke helt å ha sterke meninger om hva dere bør gjøre.

Man klarer seg jo godt som det er. De fleste av oss kunne selvfølgelig klart oss med langt færre kvadrat og langt mindre materielt generelt sett. Her er det ikke snakk om nødvendighet - mer hva som hadde vært ønskelig innenfor fornuftige økonomiske rammer. (Vi er jo også i en adopsjonsprosess som vi ikke helt vet utfallet av etterhvert, så det er også en del av helhetsvurderoíngen, men det vile jeg holde utenfor denne tråden.)

[Einhyrningur]

Det handler jo ikke bare om kvadrat, men hvordan kvadratene er fordelt. Vi har et boareal på ca 160 uten kjelleren som kan pusses opp, men likevel har vi for liten plass da huset er så utrolig upraktisk. Selv om vi pusser opp kjelleren så er det fortsatt for lite plass, for kjelleren er så klart like upraktisk som alt annet. Eneste løsning er egentlig å bygge på, så det er mulig vi gjør det med tid og stunder.

[Blåbær]

Vi har valgt å ikke bygge ut, selv om det er litt trangt her. En av grunnene er den samme som din mann har, en annen at det er mye jobb og penger, den tredje at vi har det ok slik vi har det sånn egentlig. Vi velger å gjøre det beste ut av det vi har.

[Michelle]

Vi har i snart 16 år nå bodd i en stor enebolig på 3 plan med b.la stor loftstue, og om 1 år skal vi inn i en ny leilighet på 115 kvm med 4 store soverom. Leiligheten vil koste mere enn vår enebolig, men vi får mere forutsigbare utgifter.

Vi har brukt mye tid på hus og hage. Jeg elsker det, men mannen er lut lei da han jobber mye og reiser endel og synes han har for liten fritid. Det må jeg respektere.
Nå kan vi bruke denne tiden til noe annet. Jeg er litt spent på hvordan vi kommer til å takle dette mht til hagen som jeg mister men så får jeg ta det igjen i krukker

Vi er en familie på 4 personer. Storesøster på 21 år blir nok boende 1 år til. Er veldig dyrt å leie her så hun får bli så lenge hun vil slik at hun får minst mulig i studielån.
Hun sparer på harde livet slik at hun når den dagen kommer kan kjøpe seg noe.
Minstejenta på 11 år får god plass til å ha besøk av sine venner. Hun får det største rommet.
Selv om vi får endel mindre plass så har vi nok plass til barnbarn når den tid kommer. Ser ut til at det blir lenge til ennå

Trives vi ikke så kjøper vi nok en enebolig igjen

Jeg er på et vis enig med dere begge

[Macky]

Foreldrene mine bygget ut rekkehuset vi bodde i med tanke på oss barn og større plass. Jeg fikk aldri nyte det da jeg flyttet ut da de begynte på det, men vi har nå kjøpt mitt barndomshjem og vi nyter virkelig godt av det nå! Det er helt fantastisk å ha store og gode rom osv...og hadde vi ikke hatt det, hadde vi garantert fått det gjort.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Kan man ha for stort hus?

Neida. Jeg skjønner at noen ønsker seg mindre plass og flytter i leilighet når ungene har flytta ut, men det ligger ikke for meg. Vi har to små barn som fint kunne delt rom, og flere rom som vi ikke bruker til daglig. Jeg liker å alltid ha plass til dem som måtte ønske å være hos oss (i praksis ingen, for øyeblikket ), og skal nok fint fylle opp plassen på to knøttsmå soverom til, den dagen ungene flytter. Vi hadde blitt sprø av å tråkke oppi hverandre og det bedrives til dels plasskrevende hobbyer i huset. Vi har elleve rom, om vi ikke teller boder, ganger og bad, så vi har i alle fall tenkt langsiktig da vi kjøpte...

Jeg hadde bygd ut eller kjøpt større, om økonomien tillot det. Det er pes mens det står på, men verdt det. Aleinetid! (Vi bor på landet, så vårt hus kosta ikke mer enn hva mange betaler for en vanlig leilighet.)

Der har du jo nøkkelen til svaret, da. Et sånt hus hadde kosta ti millioner i min bydel. Hvor man velger å bo, er jo avgjørende for hvor mye plass man får.

[Katta]

Det kommer an på hva behov er og hva det koster. For oss som bor med fire unger på 100 kvm og 3 soverom er det åpenbart at plass er et reelt behov. Så vi flytter. Men jeg er litt enig med mannen dersom dere allerede har nok plass mens dette er for å gi tenåringene det lille ekstra. Men dersom man ønsker dette og har råd til det er det jo ikke noe umoralsk over å prioritere god plass, jeg hadde kanskje prioritert annerledes dersom behovet var mindre skrikende.

[vixen]

Vi bor på 110 kvadrat og har to barn (pluss mannen har en jente fra før som bor på andre kanten av landet, men er her noen ganger i året). Vi litt på dette selv. Ikke bygge ut da, men flytte. Vi har egentlig ikke lyst både fordi vi trives her og pga pengene. Vi tenker også på dette med tenåringstid. Men må innrømme at jeg ikke tenker på å ha plass til ev barnebarn og slikt. Egentlig så ser jeg heller for meg at vi flytter til mer sentrumsnær leilighet når vi kommer så langt at barna flytter hjemmefra. Det blir uansett så langt tidsperspektiv for meg at jeg ikke helt klarer å ta valg med det i tankene nå. Om dere uansett skal bygge på så ville jeg nok tenkt som deg, men ser mannens poeng også.

[Anne C]

Men når jeg tenker meg om så har vi jo faktisk 36 m2 under garasjen vår som er bygget med tanke på ett eller annet der. Det er skikkelige vinduer, så der kan jo gutta lett få seg en hule med tid og stunder.

[Mjau]

Har man mulighet økonomisk og praktisk sett, så syns jeg dette er helt på linje med hvilken som helst annen investering for fremtidig økonomisk frihet. Jo større verdi på bolig, jo større muligheter får man senere tenker jeg. Ser ikke noe umoralsk i det?
Jeg tror forøvrig jeg hadde trengt tyngre argumenter enn at det er for å gi tenåringen det lille ekstra.

[007]

Jeg synes det er rart at folk velger å bo i et stort hus når barna har flyttet ut for at barna skal ha et barndomshjem å komme hjem på besøk til. Eller at en vil bo i hus med hage slik at barnebarna kan leke i hagen en gang. Jeg tenker at så lenge en har et ekstra soverom og ellers hjerterom, så må da det holde i massevis? Og leke kan en jo gjøre hvor som helst?
Det kunne ikke falle meg inn å bo i et stort hus der vi kun bruker 30% i dagliglivet for at barna skal få komme hjem til jul. Dessuten er det jo ikke sikkert at en får verken svigerbarn eller barnebarn og kanskje vil fremtidige barn/svigerbarn velge å å feire jul alene eller hos den andre familien.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg synes det er rart at folk velger å bo i et stort hus når barna har flyttet ut for at barna skal ha et barndomshjem å komme hjem på besøk til. Eller at en vil bo i hus med hage slik at barnebarna kan leke i hagen en gang. Jeg tenker at så lenge en har et ekstra soverom og ellers hjerterom, så må da det holde i massevis? Og leke kan en jo gjøre hvor som helst?
Det kunne ikke falle meg inn å bo i et stort hus der vi kun bruker 30% i dagliglivet for at barna skal få komme hjem til jul. Dessuten er det jo ikke sikkert at en får verken svigerbarn eller barnebarn og kanskje vil fremtidige barn/svigerbarn velge å å feire jul alene eller hos den andre familien.

Jeg er helt enig. Hundre prosent.

[Toffskij]

Vi bor på 90 kvm (veldig praktisk planløsning) med to barn, og vurderer overhodet ikke verken å flytte eller bygge om (det er mulig å få et ekstra rom ved ombygging).

Ja, bare sånn for balansens skyld, altså. Jeg synes de gjengse boligarealene til nordmenn er helt ville.

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg synes det er rart at folk velger å bo i et stort hus når barna har flyttet ut for at barna skal ha et barndomshjem å komme hjem på besøk til. Eller at en vil bo i hus med hage slik at barnebarna kan leke i hagen en gang. Jeg tenker at så lenge en har et ekstra soverom og ellers hjerterom, så må da det holde i massevis? Og leke kan en jo gjøre hvor som helst?
Det kunne ikke falle meg inn å bo i et stort hus der vi kun bruker 30% i dagliglivet for at barna skal få komme hjem til jul. Dessuten er det jo ikke sikkert at en får verken svigerbarn eller barnebarn og kanskje vil fremtidige barn/svigerbarn velge å å feire jul alene eller hos den andre familien.

Dette er egentlig ikke noe vi har tenkt så mye på når det gjelder å få mer plass. Vi ønsker mer plass fordi både jeg og mannen har et behov for privatliv, samtidig som vi ønsker at barna skal føle at de kan ha venner her. Etter hvert kommer ungene til å være lenger oppe om kveldene og jeg tror jeg hadde blitt litt gal dersom jeg skulle hatt 10 ungdommer sammen med meg i stua på kveldene.

Sånn vi har det nå har vi 3 soverom, en åpen stue/kjøkkenløsning og et bad. I tillegg til kjelleren som ikke er innredet. Det vil si at vi bor på ca. 90 kvm. Jeg ønsker at alle barna skal få eget soverom og en kjellerstue der de kan drive med sine aktiviteter og ha venner på besøk. I tillegg til at vi nok ser at det kan være greit å ha to bad etter hvert.

Vi har mulighet til å lage om kjelleren til leilighet dersom vi ikke trenger plassen når ungene blir store. Men jeg kan egentlig ikke tenke meg å flytte til en liten leilighet når ungene flytter ut. Da skal vi jo være frie til å drive med våre aktiviteter, kose oss i hagen og ha god plass rundt oss.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Vi bor på 90 kvm (veldig praktisk planløsning) med to barn, og vurderer overhodet ikke verken å flytte eller bygge om (det er mulig å få et ekstra rom ved ombygging).

Ja, bare sånn for balansens skyld, altså. Jeg synes de gjengse boligarealene til nordmenn er helt ville.

Jeg er enig her også. Vi har 140 kvadrat (muligens 135), og jeg ønsker meg ikke eggerøre hus. Men planløsningen er fullstendig håpløs. Å bygge om er tilnærmet umulig, vi må i tilfelle flytte på vinduer, og det er ikke lov her hvor vi bor. Vi har to soverom, bad og kjøkken nede, og et soverom og stue oppe. Savner veldig en ekstra stue. Og stue og kjøkken på samme plan, ikke minst! Og bad i samme etasje som soverommet. Vi har ikke kjeller.

[Toffskij]

Eggerøre hus?

[Hyacinth]

Et større.

Men heller speilegg enn eggerøre.

[emm]

Jeg vokste opp i blokk, foreldrene mine flyttet over i større når vi var ganske store. Når jeg tenker på det virkelige barndomshjemmet mitt, så tenker jeg på tre-romsen vi bodde i de fleste årene jeg bodde hjemme. Vaskemaskin på kjøkkenet, nystekte boller og utsikt over hele byen. Barndosmhjem har lite med kvadrat å gjøre, og man klarer seg fint om man ikke har det eksakte hjemmet å komme på besøk til. Minnen har man uansett.

Om det stod mellom å reise og leve livet, eller bo større og feriere i hagen hadde jeg definitivt ikke bygget på. Uten å ha lest hele tråden, så har man aldri noen garanti for verdistigning heller, men jeg fikk inntrykk av at det ikke var en viktigste delen av det.

[Tjorven]

Behov for boligareal er svært subjektivt.

Jeg kommer fra en mindre by. Alle barndomsvenninnene mine bor i svære eneboliger og skjønner ikke at det er praktisk mulig å bo 4 stykker på 80 kvm. Jeg synes det går helt greit.

Nå skal vi riktignok flytte til noe hårfint større (90 kvm) om kort tid, men det er planløsning og solforhold som er grunnen til flytting. Ikke størrelse. Jeg kunne ønska meg en stue nr 2, men ofrer ikke det å bo så sentralt og ha kort vei til alt bare for litt plass.