[Gaflet fra gruffetråden] Å snakke i telefonen på toget

[Marla Singer]

Assa, jeg skjønner ikke helt problemet med å snakke i telefonen på toget, på lik linje med at jeg (og de fleste andre) synes det er greit å snakke med sidemannen. Så lenge man ikke roper høyt, selvfølgelig, men det synes jeg gjelder vanlige samtaler også.

Så, hva er problemet?

[Skilpadda]

Tror litt av problemet kan være at det er mer forstyrrende å bare høre en halv samtale, kanskje litt fordi det da er pauser og så plutselige replikker igjen, så man stadig vekk blir «overrasket» over en ny replikk. Og så kan det jo også være at når man snakker med sidemannen, så er begge til stede og tilpasser stemmeleiet etter hvor de er; folk som snakker i telefonen når de er et sted med en del bråk, snakker ofte VELDIG HØYT.

Men det er sikkert en del gruffing og kjerringsyt ( ) også.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Tror litt av problemet kan være at det er mer forstyrrende å bare høre en halv samtale, kanskje litt fordi det da er pauser og så plutselige replikker igjen, så man stadig vekk blir «overrasket» over en ny replikk.

De er nysgjerrige på resten av samtalen, rett og slett?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

De er nysgjerrige på resten av samtalen, rett og slett?

Ja, kanskje. Men jeg mente mer at det kanskje er vanskeligere å ignorere noe som stadig stopper og starter igjen enn noe som går jevnt og trutt.

[Tjorven]

Jeg forstyrres veldig av metallisk lyd. Altså den lyden som kommer hvis man andre har høyttaleren på slik at man hører hva den andre sier også. (Og jeg KLIKKER (inni meg) på folk som ser på film med full lyd på t-banen.)

Folk som snakker med andre med telefonen inntil øret er helt greit for meg.

[Millen]

De fleste som snakker/face timer på offentlig transport, prater ikke de skriker. Og det er irriterende.

[Polyanna]

Å snakke i telefonen tenker jeg er helt normal adferd på offentlig sted. Helst innen for normal folkeskikk, med tanke på lydnivå og tema, åpenbart, men ellers - helt greit. På en musestille togvogn eller en buss med sovende folk så hadde jeg kanskje valgt å flytte meg eller gjøre praten kort.

Lyd rett fra telefon, derimot, særlig fra tiktok eller andre ting som har veldig "hoppende" lydbilde, burde man derimot drasse folk ut av toget og fiskedaske dem for.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg forstyrres veldig av metallisk lyd. Altså den lyden som kommer hvis man andre har høyttaleren på slik at man hører hva den andre sier også. (Og jeg KLIKKER (inni meg) på folk som ser på film med full lyd på t-banen.)

Å snakke i telefonen på toget (eller noe annet sted med andre folk) med høyttaleren på, eller se film med høy lyd på, burde vært straffbart. Det er jo helt ute.

Opprinnelig lagt inn av Millen, her.

De fleste som snakker/face timer på offentlig transport, prater ikke de skriker. Og det er irriterende.

Enig. Men det er jo et annet type problem.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Millen, her.

De fleste som snakker/face timer på offentlig transport, prater ikke de skriker. Og det er irriterende.

Jeg syns faktisk Facetiming er VESENTLIG mer irriterende enn telefonsamtale. Tror det er motsatt av det fenomenet Skilpadda beskriver: Det at man hører begge deler av samtalen, gjør den vanskeligere å kutte ut. Mannen min liker å facetime heller enn å ringe søstrene sine, og det gjør meg GAL! Jeg føler at jeg er sånn nesten med i samtalen, og det er veldig vanskelig å zoome det ut.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men det er sikkert en del gruffing og kjerringsyt ( ) også.

Hva er kjerringsyt?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Hva er kjerringsyt?

Det var en humoristisk referanse til upopulære meninger-tråden, der Maverick tidligere i dag beskyldte meg for å drive med nettopp det.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns faktisk Facetiming er VESENTLIG mer irriterende enn telefonsamtale. Tror det er motsatt av det fenomenet Skilpadda beskriver: Det at man hører begge deler av samtalen, gjør den vanskeligere å kutte ut. Mannen min liker å facetime heller enn å ringe søstrene sine, og det gjør meg GAL! Jeg føler at jeg er sånn nesten med i samtalen, og det er veldig vanskelig å zoome det ut.

Enig, Facetime uten øretelefoner er verre enn vanlige ensidige telefonsamtaler. Fordi du må høre på samtalepartnerens metalliske boksestemmer også. Men det ALLER VERSTE er folk som hører på musikk eller ser på film/videosnutter uten øretelefoner. DE MÅ DØ!!!

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det var en humoristisk referanse til upopulære meninger-tråden, der Maverick tidligere i dag beskyldte meg for å drive med nettopp det.

Åh, ikke bare deg! Mange!


Telefonsnakking med normal stemme og litt forståelse for hvilke temaer som gjør seg for allmenn lytting ser jeg ikke noe problem med.

… men hver gang noen har på høyttaler klør det i meg etter å gjøre den andre i samtalen oppmerksom på at dens uttalelser blir kringkastet til alle og enhver.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Millen, her.

De fleste som snakker/face timer på offentlig transport, prater ikke de skriker. Og det er irriterende.

Nettop. Å når flere snakker samtidig i forskjellige samtaler er det veldig slitsomt og forstyrrende. Jeg er sikkert sær, men mine samtaler på tlf vil jeg ikke andre skal høre.

[Karamell]

Facetime er mye verre enn telefonsamtaler med normal stemme og normale tema!
Jeg har opplevd flere på Facetime på matbutikken og synes det er et snodig fenomen. Det irriterer meg ikke, men jeg synes de er pussige.

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Facetime er mye verre enn telefonsamtaler med normal stemme og normale tema!
Jeg har opplevd flere på Facetime på matbutikken og synes det er et snodig fenomen. Det irriterer meg ikke, men jeg synes de er pussige.

Særlig når menn er på handletur alene har jeg sett.

[Blondie]

Jeg plages normalt ikke av telefoner, men det kommer jo selvsagt an på både volum og generell adferd. Noen snakker jo med hele kroppen og det kan være forstyrrende.

Ellers hjertens enig i at FaceTime uten propper er djevelens verk, jeg synes det er ubehagelig å bli så involvert i andres samtaler. Jeg foretrekker egentlig at det da i det minste foregår på et språk jeg ikke klarer å henge med på, for da kan jeg avskrive det som støy.

[Blondie]

Jeg har ei datter som har kjæresten på Facetime nærmest hele døgnet. Det er litt forstyrrende.

[Bluen]

Det er svært irriterende å høre på - på en måte jeg nesten ikke greier å forklare. Det verste er samtaler som åpenbart har null innhold, mål og mening, og som pågår i det uendelige. Den typen telefonatferd gnager veldig i ørene. Beskjeder som at middagen er klar klokka 17 eller at noen må hente i barnehagen, er selvsagt innafor. Samtaler live eller per telefon i stillevogna fører meg nesten ut i en "falling down"-stemning, for dem som har sett den gamle filmen.

Jeg tror det har sammenheng med at jeg har et tiltakende anstrengt forhold til telefonsamtaler for egen del. Andres samtaler burde sikkert ikke plage meg av den grunn, men slik er det. Sitter iblant med skrekkblandet fryd og hører folk som legger ut om de mest utrolige, private ting.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Facetime er mye verre enn telefonsamtaler med normal stemme og normale tema!
Jeg har opplevd flere på Facetime på matbutikken og synes det er et snodig fenomen. Det irriterer meg ikke, men jeg synes de er pussige.

Nei nei! Det har en helt naturlig forklaring. Vi bruker også FaceTime når noe skal handles og den som handler er usikker på hva det er. Min mann er ca 98 år gammel når det kommer til elektroniske dippedutter og har helt sikkert meg på høytaler i slike tilfeller. Jeg dør jo inni meg, men jeg er jo heldigvis hjemme.