Fasadebygging på nett - publisering på nett av bilder av egne barn

[Harriet Vane]

Jeg skriver ingenting på Facebook jeg ikke kunne ropt ut på den lokale Rema 1000 en vanlig lørdag, hengt opp på lapp på samvirkelaget der jeg er oppvokst eller sagt personlig til hver og en av dem jeg er venner/"venner" med.

Jeg viser bilder av ungene mine. Mindre og mindre av den eldste, men ofte av de to små. Det er hyggelig å vise frem ungene og tilbakemeldingene er utelukkende positive. Jeg har mye slekt, gamle venner, tidligere naboer som venner på Facebook og siden vi gjerne bor mange mange mil fra hverandre er dette måten vi får fulgt med hverandre på. Det er koselig!

Jeg er veldig bevisst på hva jeg deler og hvem jeg deler med. Alle er ikke det, men det er de ikke på Rema 1000 eller på samvirkelaget heller. De ville gjort og delt rare ting analogt også.

[Mex]

Å kalle det fasadebygging syns jeg er veldig snevert syns jeg. På FB så har jeg ganske strenge regler for hvem jeg deler bilder med. Kun familiemedlemmer og nære venner. I og med at jeg har mye familie på en annen kant av landet, så prøver jeg å dele litt bilder innimellom slik at besteforeldre kan følge litt med. Her deler jeg på lukket blogg, og tenker at en blogg er å dele litt av livet sitt. Både på godt og vondt. Noen ganger er det med bilder, andre ganger uten. Men jeg deler bevisst færre bilder av eldste enn av yngste.

[Harriet Vane]

Jeg tenkte faktisk på fasadebygging med barna som utstillingsdukker da jeg så dentinistabloggen på bt.no:

[kie]

Jeg skulle ønske vedkommende hadde kommet med enda mer fornuftig om at vi må ha et edruelig syn på bildedeling og ikke surt oppgulp om vikarierende motiver hos andre. Kan man ikke fronte viktigheten av å ivareta barns integritet på nett uten å anklage andre for fasadebygging i samme slengen? Og kan folk få få til noe og fortelle om det uten at vi skal fnyse "fasadebygging" smålig etter dem? Det hadde i alle fall vært særdeles ukoselig og uinspirerende å være f.eks. her på FP om vi hadde hatt sånne takter, der folk jo er flinke til å dele det de er gode på og får til. Enten det er kosthold som legges om, turer som gås, bøker som leses osv.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Kan man ikke fronte viktigheten av å ivareta barns integritet på nett uten å anklage andre for fasadebygging i samme slengen?

Dette er veldig riktig synes jeg. For ordet "fasadebygging" insinuerer en intensjon som jeg ofte ikke oppfatter som korrekt. Det er mange brukere her som viser mye bilder og forteller om barna sine på en måte som jeg synes er langt over grensene mine, uten at jeg tror det er for å bygge fasade, men mer en annen oppfattelse av hva som er greit.

Det er ikke noe fasitsvar på hvor mye som er passe heller, for det varierer fra person til person. Jeg hadde kaldkvælt moren min om hun hadde lagt ut like mye om meg som mange gjør her om barna sine, mens andre vil kun synes at det er koselig kanskje.

[Skremmern]

Til å bli paranoid av.

[ullmor]

Legger vi ut bilder av ungene må vi også tåle at de legger ut bilder av oss, uten tillatelse.

[kie]

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg er veldig bevisst på hva jeg deler og hvem jeg deler med. Alle er ikke det, men det er de ikke på Rema 1000 eller på samvirkelaget heller. De ville gjort og delt rare ting analogt også.

Det jeg tenker og.

Så en venninne av en venninne poste på Face i dag at hun var sjokkert over at en fremmed mann hadde postet bilde av hennes barn på sin profil. Hun måtte fortelles at dette kunne ha med at profilen hennes var helt åpen.
Det er vel jevnt over snakk om å tenke litt lenger enn det nesa ser, og klarer man ikke det på nett så har jeg ingen tro på at man klarer det ellers heller.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

"Hvordan mora til vokalisten i Fnattomania ser ut usminket".

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Og blir ungene våre kjendiser så kan det hende at andre legger ut bilder av oss overalt uten å spørre. "Hvordan mora til vokalisten i Fnattomania ser ut usminket". "Noen ganger faller eplet langt fra stammen. Designerens mor avslørt som sjuske"

.. eller: "Prinsens mor er blogger"

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg er veldig bevisst på hva jeg deler og hvem jeg deler med. Alle er ikke det, men det er de ikke på Rema 1000 eller på samvirkelaget heller. De ville gjort og delt rare ting analogt også.

Det er meget mulig at andre, de man selv mener går over streken, er veldig bevisst på hva de deler med omverden også.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Ramses, her.

Det er meget mulig at andre, de man selv mener går over streken, er veldig bevisst på hva de deler med omverden også.

Det er ikke min erfaring, men du har sikkert rett.

(Husker fremdeles med store mengder fjernskam min tidligere nabo som delte en strøtanke om å gå fra kona med sine 700 nærmeste venner.)

[rine]

[Inagh]

Jeg kjenner jeg er litt på Harriet sin tankegang om hva jeg legger i begrepet fasadebygging. Jeg ser for meg Happymuffinblogger i pastell og offwhite, hvor alt framstår som en lykkeboble, alle er rene, pene og smilende, og barna er fargekoordinerte med mor.

De gangene jeg legger ut bilder av ungene her, og det er mest av Lillemann, er det mest for at jeg er så forbanka stolt av et eller annet, og jeg vil vise det fram for hele verden. (He he, det er nok at han smiler litt godt, for at jeg blir stolt av ham, altså.)

Jeg skal ikke legge skjul på at det da er gøy og hyggelig å få tilbakemeldinger som bekrefter hva jeg var på jakt etter - se så fin en unge jeg har.

Noen fasadebygging klarer jeg ikke se det er, men et egoboost, er det jo til en viss grad.

FP behandler jeg som Mega (vi har ikke Rema.) Det jeg legger ut på veggen på FB kan jeg si høyt på Mega. Jeg legger ut bilder av barna der og, mest for å dele med familie og venner som bor langt vekk, og jeg siler hvem som får se bildene. Uansett hvor godt jeg siler, kan det likevel skje at en eller annen skulle finne på å dele bildet, ergo legger jeg heller aldri ut bilder som ikke kunne hengt på oppslagsveggen på Mega.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Det er ikke min erfaring, men du har sikkert rett.

Jeg tror det Ramses vil si er at det ikke er noen automatikk i at det en selv mener er fornuftige grenser nødvendigvis er det, eller bør være det for alle. Og at det da nødvendigvis også finnes mange som setter grensen et annet sted enn en selv ville gjort uten at det betyr at disse andre er ubevisste mennesker som ikke har tenkt nøye gjennom det hele.

[Neket]

Jeg legger ut bilder av ungene på FB, og jeg har vel lagt ut (og tatt bort) ett i M2. Jeg legger ut helt vanlige hverdagsbilder så familie langt av sted kan følge med, og det er ingen bilder som jeg hadde hatt problemer med å ha i lokalavisa, på Rema osv. Men jeg har ikke åpen profil.

Jeg bryr meg ikke om at folk laster opp bilder av megselv på FB heller, selvom jeg har tatt vekk navnet mitt fra de verste fyllebildene fra studietida. Det kan føre noe godt med seg også - her om dagen la noen ut et gammelt bilde der jeg hadde på en alldeles uanstendig kort topp, og fant ut at jeg hadde knallfin mage en gang for lenge siden, så nå har jeg begynt å ta situps.

[Chanett]

Jeg har vel lagt ut noen bilder her, men fjernet etterpå. Rett og slett fordi her er jeg ansiktsløs. På Fb deler jeg litt i lukket profil med mine 300 nærmeste venner. Bloggen er åpen for alle og det er nøye gjennomtenkt hva jeg legger ut der. Fasadebygging, kanskje? Dog må jeg innrømme at det ikke er en blankskurt fasade jeg bygger. Men noen ganger kan jeg nok virke kvalmende ordentlig. Men det er ingen vane.

[Harriet Vane]

Jeg kan ikke se at det er så galt å velge å ha et redigert/polert/ordentlig bilde av seg selv i enkelte sammenhenger. Jeg forteller jo ikke sjefen på jobb alt om hvem jeg klinte emd i studietiden eller deler sexlivet mitt med naboen. Noen gjør sånt og synes det er greit, men for meg er det viktig å kunne dele noe med noen og annet med andre og ikke noe med atter andre igjen.

[Chanett]

Problemet er vel at noen tror at du bare er det du viser. Det opplever jeg av og til via blogging og ofte må jeg påpeke at bloggen ikke er mine innerste tanker og alle sidene av livet mitt. Det er en liten bit av overflaten.