Rep! For noe fordømt tull!

[Input]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Fordi dette er noe man må. Jeg vet ikke om andre ting i samme gate som er urettferdig, men opplys meg gjerne.

Verneplikten i seg selv er jo urettferdig. Under førstegangstjenesten snakker vi om både reellt og potensielt økonomisk tap.

Urettferdigheten kan i mine øyne sammeliknes med sykdom, der det også er ulikt hva man får om man f.eks. må over på AAP. Det samme gjelder for foreldrepermisjon, som man jo kan hevde er frivillig, men faktum er jo at vi som samfunn er avhengig av at folk får barn.

[Nyx]

Ja, det var flere av de som var på kurs samtidig som meg også som hadde vært i militæret, så det utelukker visst ikke Sivilforsvarstjeneste.
De har som policy at ingen skal trenge å låne penger eller utsette regninger for å delta på kurset, og å få dekket de dokumenterbare utgiftene er ikke noe problem.
Det er heller ikke alle som blir innkalt til rekrutteringsmøte som faktisk blir innkalt, det kommer an på blant annet hvor mange fra ditt distrikt som er innkalt til rekrutteringsmøte, hvor mange av de innkalte som er aktuelle kandidater, hvor mange de faktisk skal ha inn osv.
Men Sivilforsvaret har satt seg som mål å øke andelen kvinner til ca. 30 prosent, så sjansen er nok stor for å bli kalt inn hvis du fyller kravene og i tillegg ikke er helt motvillig.

Det er heller ikke vanskelig å få utsettelse hvis det kurset du er innkalt på ikke passer, det var flere av de jeg var på kurs med som hadde utsatt kurset i flere år, bare hadde søkt om utsettelse. Så de legger til rette for at det skal være "så lite ubehagelig som mulig, tatt i betrakting av det ikke er frivillig" som hun ene kurslederen sa til oss!

Jeg skal se om jeg finner de satsene senere i kveld.

[jolie]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Verneplikten i seg selv er jo urettferdig. Under førstegangstjenesten snakker vi om både reellt og potensielt økonomisk tap.

Hvorfor det? De færreste nittenåringer har vel "startet livet" og etablert seg med hus og bil og store utgifter enda? At man må vente ett år med å starte studiene når man kan holde på plassen mens man er i militæret er virkelig ikke et økonomisk tap. Man kommer et år senere ut i arbeidslivet, men et samfunnsgode er at mange slyngler blir voksne mens de er inne.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Hvorfor det? De færreste nittenåringer har vel "startet livet" og etablert seg med hus og bil og store utgifter enda? At man må vente ett år med å starte studiene når man kan holde på plassen mens man er i militæret er virkelig ikke et økonomisk tap. Man kommer et år senere ut i arbeidslivet, men et samfunnsgode er at mange slyngler blir voksne mens de er inne.

For den det gjelder vil det jo selvsagt vært et økonomisk tap å komme seg ut i arbeidslivet et år senere, uavhengig av årsak. Det er heller ikke alle som skal studere, mange av dem er nettopp ferdig med fagprøven og skulle hatt sitt første år med full lønn. Og sånn det er nå, er jo ikke dette noe som gjelder alle; de fleste slipper unnna. Derav urettferdig.

Men jeg er i grunnen for verneplikt jeg altså, ting må nesten være urettferdig om vi skal yte etter evne og få etter behov.

[Musemus]

Jeg sitter med samme følelsene som deg ang dette, Meissa. Mannen ble innkalt en høst hvor jeg ikke hadde jobb etter en lengre ulønnet permisjon og søkte om å slippe pga økonomisk situasjon, men det var ikke snakk om. Han får heller ingen lønn fra jobb i tiden han er borte og i tillegg blir pengene "forsinket" ifht lønningsdato. (De er ganske raske på å betale ut, men dog)

[Susse]

Rep-øvelsen er en årlig katastrofe her også. Mannen min reiser MYE i jobben, stort sett til Asia, og når han er hjemme er rep-øvelse det siste han (og jeg!) har lyst til. Full medfølelse fra min side!

[Najade]

Det er ikke særlig stas med repetisjonsøvelse nei, men slik mannen har forklart meg det så har de som melder seg til HV fått redusert førstegangstjenesten sin (i alle fall har mannen min det).

Så repetisjonsøvelsene er en del av den totale tjenestetida. Visstnok.

Ikke at det hjelper når man står der med 4-5 pytondager foran seg. Er fortsatt i ferd med å hente meg inn igjen etter at mannen her var borte i begynnelsen av september. Tok liksom alt (dvs det lille) jeg hadde av overskudd.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

Det er ikke særlig stas med repetisjonsøvelse nei, men slik mannen har forklart meg det så har de som melder seg til HV fått redusert førstegangstjenesten sin (i alle fall har mannen min det).

Min mann blei overført til HV etter å ha avlagt førstegangstjeneste, så han fikk ingen sånn reduksjon. Og de gjør jo absolutt mer enn å hjelpe ved naturkatastrofer. Terrorberedskap er nevnt, og det er vel en hel del skytetrening og øving på å beskytte og sikre bygninger og sånt - uten at jeg kjenner detaljene, de snakker han ikke så mye om (- vil ikke/kan ikke). Så jeg skjønner vitsen, både med HV-øvelser og rep-øvelser generelt.


Men det er kjipt å måtte dra hele lasset aleine, når hverdagen er lagt opp til at man skal være to, det er lov å synes det. Her klarer vi alltid kunststykket å bli sjuke når han er borte. Noro på alle sammen og sånt. Jeg må tilstå at jeg har hatt mindre pene ting å si om øvelser akkurat da, og de småpengene som ramler inn i etterkant er mest til å le av, men sånn er det.

[Nyx]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Veldig gjerne, hvis du gidder! (...)

Dagsatsen til Sivilforsvaret er på svimlende 161 kr. Så er det et kompensasjonstillegg som alle som ikke får lønn fra arbeidsgiver i kursperioden automatisk får, uten å søke, det er på 317 kr./dag. Så den totale dagsatsen for de som ikke får lønn fra arbeidsgiver blir på 531 kr./dag. Og så får man kompensasjon for alle dagene, inkludert lørdag og søndag selv om de er fridager og man ikke trenger å være der i helga.

Og så er det et ektefelletillegg på 144,30 kr./dag ekstra, som man får utbetalt enten ved å være gift (uavhengig av barn) eller hvis man er samboer med felles barn.
Barnetillegget er 164,10 kr./dag for første barn, og 67,60 kr./dag for hvert barn etter det.

Jeg vil anbefale å skrive ned alt du lurer på i forkant av rekrutteringsmøtet, så du husker å spørre om alt, for min opplevelse av rekrutteringsmøtet var at det var litt "hastig". Mye grunninformasjon, men ikke så mye spesifikt. Men det vet jeg er forskjellig fra distrikt. Flere av de jeg var inne sammen med hadde hatt flere møter med distriktet sitt, pizzakveld med alle fra distriktet som skulle på samme kurs, sånn at de ble kjent på forhånd, og også møter med forrige kurspulje, sånn at de fikk spurt dem ut om hvordan det var på kurset osv. Jeg derimot var på ett "lite informasjonsmøte" (rekrutteringsmøtet), etter det fikk jeg brev om å stille på kurs dato sånnogsånn.

[Nyx]

Og til Meissa for å kuppe tråden.

[Carrera]

Økonomisk sett så kjenner jeg at jeg er glad for at rep aldri har vært et tema her i huset. De gangene mannen ble innkalt til rep, så har han blitt fritatt pga at jobbet på båt. Husker ikke helt hvorfor, men det var noe med at i tilfelle krig, så skulle alle tilgjengelige båter settes inn, med mannskap. Han var derfor fritatt den opprinnelige plassen sin i forsvaret, siden han måtte tjenestegjøre ombord i en krigssituasjon.

Nå er det år og dag siden han fikk en slik innkalling. Om det er fordi at han er "gått ut på dato, eller at forsvaret etterhvert forsto at han er på sjøen, det vet jeg ikke.

Jeg er fullstendig for at forsvaret innkaller til rep. Selv om vi pr i dag bor i et fredelig land, så trenger vi et forsvar, også ut over de som er inne til førstegangstjeneste og de som er fast ansatt i forsvaret. Om det skulle oppstå en situasjon så er det veldig greit å ha mannskap som faktisk vet hva de skal gjøre.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg tenker mitt de første sekundene når jeg leser/hører om folk som synes det er så fælt å skulle være alene noen dager. De tanker som raser da er "klarer virkelig ikke folk seg selv", "er folk virkelig så avhengig av partneren sin" etc.

Men så kommer de saklige tankene, og jeg innser at jeg nok er for vant til alenetilværelsen, og dermed ikke ser hvordan dette kan føles. Jeg er ikke alenemor, men har mann i Nordsjøen. Altså veldig vant til å klare meg alene, med eneansvar for absolutt alt. Det gjør meg nok litt blind

Jeg forstår altså at det kan være kjipt å plutselig skulle være alene med alt. Få alle tidskabaler til å gå opp, få alle gjøremål unna etc, og samtidig ha litt overskudd. Men det går, om man bare motiverer seg. Dette skal jeg klare liksom.

Den økonomiske biten er jo langt verre. Den "lønna" man får under rep er jo så liten at den kan snu familieøkonomien på hodet.

[Daisy]

Min mann elsket HV, og var på rep med stor glede. Han ble spurt om han ønsket å videreutdanne seg eller noe og sa ja. Men vips! Brev om at han var dimmitert! Han var ikke så glad da.


Men all medfølelse.

Synes ikke man burde være organisert for å få full kompensasjon, jeg synes ikke dette burde være en kostnad arbeidsgiver burde ta jeg. Synes staten burde kompensere uavhengig av tariffavtaler.

[007]

Min mann avtjente 15 måneder førstegangsteneste (da var han 21 år og far), så han gikk i alle fall glipp av mye mer enn det økonomiske da han var soldat. Men jaggu meg: Etter endt utdanning ble han overflyttet til HV og var på 5-dagers øvelser årlig. Øvelser som stort sett bestod av venting, venting og venting, skytetrening, vaktordning om natten og røverhistorier i teltene fra menn som elsker HV og som var sjeleglad for noen dager borte fra koner og barn. Han var kommunalt ansatt, så kommunen dekket heldigvis lønnen hans, men det var ganske surt da jeg ble alene med en baby, en 4-åring med lungebetennelse og en 9-åring med knekt fot.

Og det er noe annet om man frivillig har valgt å jobbe borte fra familien, Carerra. Om min mann hadde jobbet i nordsjøen hadde vi valgt å stoppe på to barn, for eksempel.

[emin]

Mannen min hadde bare 6 mnd. førstegangstjeneste, og ble deretter overført til HV. Så mulig det ble "straffen" for at han hadde så kort tjeneste, selv om jeg ser andre har vært inne et år. Han ble til slutt lei av å krype i gjørma på rep'ene, så han kurset seg oppover i systemet til han nå er sersjant, og "sitter og drikker kaffe og kommanderer mens de andre gjør skitjobbene" (som han så fint sier det selv). Når han har øvelse i nærområdet (innenfor en times kjøring hjemmefra) så kommer han hjem og sover om natta de 3 første dagene.

[Marla Singer]

Tusen takk for informasjonen, Nyx! Jeg synes ikke det høres så altfor ille ut.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Synes staten burde kompensere uavhengig av tariffavtaler.

Staten kompenserer jo, problemet her som de fleste andre steder staten skal kompensere, er jo at satsene er lavere enn det de fleste tjener.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Og det er noe annet om man frivillig har valgt å jobbe borte fra familien, Carerra. Om min mann hadde jobbet i nordsjøen hadde vi valgt å stoppe på to barn, for eksempel.

Selvfølgelig er det noe annet når man har valgt å jobbe borte/valgt en partner som jobber borte, samtidig synes jeg det er litt merkelig å organisere livet sitt slik at man bare så vidt overlever fem dager uten partner. Det kan jo skje mye annet enn rep-øvelse, som jolie sier. Men jeg regner vel med at de som sier de omtrent var døden nær overdriver litt. Brukne bein og lungebetennelse er jo uansett unntaktstilfeller.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Staten kompenserer jo, problemet her som de fleste andre steder staten skal kompensere, er jo at satsene er lavere enn det de fleste tjener.

Selvfølgelig er det noe annet når man har valgt å jobbe borte/valgt en partner som jobber borte, samtidig synes jeg det er litt merkelig å organisere livet sitt slik at man bare så vidt overlever fem dager uten partner. Det kan jo skje mye annet enn rep-øvelse, som jolie sier. Men jeg regner vel med at de som sier de omtrent var døden nær overdriver litt. Brukne bein og lungebetennelse er jo uansett unntaktstilfeller.

Jeg er litt enig i dette siste her, men jeg tror egentlig det handler litt om at dersom man syns noe er unødvendig så blir det på en måte ekstra tungt rett og slett.