Bør rentefradraget fjernes?

[Thomas]

Jeg støtter fjerning av rentefradrag for bolig nummer to og kredittkort/forbruksgjeld, ingen grunn til at staten skal finansiere slikt (et mulig problem kan være at utleieboliger blir dyrere).

Noe mere enn dette kan kanskje være fornuftig på lenge sikt, men det vil ramme spesielt nyetablerte veldig hardt å fjerne den fullstendig over natten.

Jeg tror forøvrig ikke at rentefradrag er noe særnorsk fenomen. USA har blant annet en lignende greie (http://en.wikipedia.org/wiki/Home_mo...rest_deduction)

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Thomas, her.

Jeg tror forøvrig ikke at rentefradrag er noe særnorsk fenomen. USA har blant annet en lignende greie (http://en.wikipedia.org/wiki/Home_mo...rest_deduction)

Ja, og det har blitt trukket frem som en av forklaringene på boligbobla der.

[Thomas]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Ja, og det har blitt trukket frem som en av forklaringene på boligbobla der.

Den kjøper jeg ikke helt (men det er vel en diskusjon som fortjener sin egen tråd).

[mrc]

hehe. Fpr boligboblen i USA er nok rentefradraget nok av ganske ubetydelig påvirkning. Mulig det er en egen tråd ja, men kort oppsummert handler det mer om å lure folk til å ta opp lån de ikke hadde forutsetninger til å betale tilbake, samt ellers bankenes spill med lånene (som bakgrunn for bankkrisen de fikk).

Å fjerne rentefradraget tror jeg har svært liten betydning for hvordan boligprisene vil utvikle seg. Man skal da samtidig huske at også nybygging blir mer kostbart.

Men om man evt. skulle helt over på en flat skattemodell er en annen og mer interessant diskusjon....

[United]

Ikke gi lån større enn f.eks. 3 x inntekt. Å fjerne rentefradraget nå, er å endre hele skattepolitikken vår i ett knips uten å gi folk mulighet til å tilpasse seg. Det går ikke. Boliglån er en alt for stor del av folks utgifter.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av mrc, her.

Det første steget i henhold til nordmenns gjeld knyttes til bolig, må være at det legges tilrette for en bred utbygging. Problemet igjen er at vi ikke har arbeidsledighet og byggebransjen har nok å gjøre.

For meg virker det blant annet som utbyggingen av store borettslag slik man så på slutten av 70-tallet og ut over 80-tallet nesten har stoppet helt opp? Her må stat og kommune legge tilrette for denne typen utbygging, og ikke bare legge byråkrati i veien...

Og det skal bygges på matjord det da eller?

Vi kan starte med å rive alle eneboliger med hage i byområder og bygge blokker der.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Og det skal bygges på matjord det da eller?

Neida, det er god plass i Frognerparken.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Neida, det er god plass i Frognerparken.

Eller i Nordmarka.

Men Floksas innlegg minnet meg på at om rentefradraget fjernes for lønnsinntekter, vil hun likevel beholde sitt, fordi deres lån er i virksomheten. Og med virksomheten følger bolig. Det er vel noe av grunnen til at fradraget eksisterer, for å jevne ut dette?

[mrc]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Og det skal bygges på matjord det da eller?

Vi kan starte med å rive alle eneboliger med hage i byområder og bygge blokker der.

Heh... ja, for det er jo *så* mye arealer som er tilgjengelig for dette, og som egentlig er matjord.... Akkurat det er ikke noe praktisk problem for å si det mildt. Vi har nok områder som ikke er matjord, og som ikke kommer til å bli det pga. terrenget, men hvor det kan bygges bolig. Faktisk er det store områder rundt om kring som er regulert til boliger, men hvor det ikke kan bygges noe før man har intrastruktur på plass.

[mrc]

Å bare fjerne rentefradraget vil i praksis ikke utgjøre spesielt mye så lenge man har for lite boliger. Det man kan ende opp med er å gi et økt pristrykk på "rimeligere boliger", så man kommer nødvendigvis ikke så mye lengre....

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av mrc, her.

Heh... ja, for det er jo *så* mye arealer som er tilgjengelig for dette, og som egentlig er matjord.... Akkurat det er ikke noe praktisk problem for å si det mildt. Vi har nok områder som ikke er matjord, og som ikke kommer til å bli det pga. terrenget, men hvor det kan bygges bolig. Faktisk er det store områder rundt om kring som er regulert til boliger, men hvor det ikke kan bygges noe før man har intrastruktur på plass.

Da er det pussig at det bygges ned så innmari mye matjord hvert år

[mrc]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Da er det pussig at det bygges ned så innmari mye matjord hvert år

Vi har ikke mangel på arealer som kan benyttes til matjord for å si det sånn. Gjerne kan en del slike områder uansett være enklere og attraktive å bygge på - f.eks. en del slike areaer har ligget ganske tett inntil annen bebyggelse etter hvert som en del steder har økt i omfang.

Men man trenger ikke bruke matjord mange steder. Her må man gjøre vurderinger også i forbindelse med nedhugging av skog, samt at man ellers kan få økte kostnader hvis det skal bygges på berg, skrått terreng osv.

Det er nok de interesser som mener man bør ta vare mer på matjord. Samtidig er det en del som er definert som dette i områder hvor det ikke er så attraktivt å drive jordbruk uansett.

Men jeg tror nok også at man må innse at man trenger en viss desentralisering - uten da å si at man skal drive "distriktspolitikk". En enklere utbygging av boliger i en del områder kan også gjøre det mer attraktivt å bo der, kombinert med at det legges tilrette for næringsvirksomhet.

Problemet er hva kommunene har råd til, og hva det sittende kommune- og fylkesstyre må ta av kjeft for en del økonomiske prioriteringer i henhold til kortsiktig og langsiktig tankegang. Her kommer også kommuneinndelinger inn, og funksjonen av fylkeskommunene. En del sammenslåinger av kommuner kunne også gitt en bedre planlegging og tilrettelegging av nye boligområder på østlandet og rundt andre større steder.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av mrc, her.

Vi har ikke mangel på arealer som kan benyttes til matjord for å si det sånn. Gjerne kan en del slike områder uansett være enklere og attraktive å bygge på - f.eks. en del slike areaer har ligget ganske tett inntil annen bebyggelse etter hvert som en del steder har økt i omfang.

Du sitter tyldigvis på litt andre tall en jeg sitter med.
Jeg trodde nemlig det var slik at vi i Norge hadde lite med matjord pr hode OG at vi har lite dyrkbart areal....
Og at det derfor er snakk om å gi matjord samme vern som strandlinjer og Nationalparker. Og da særlig i bynære strøk.

Har du sett Snøhetta sitt prosjekt " Fra sovebyer til Drømmebyer"?

Om du googler jordvern så ser du at det er ganske mange som er opptatt av å verne om matjorda, for selv om vi har MYE areal som kan bygges uten å komme i konflikt med matjord er det mye billigere å bygge på grunn som er "ferdig".

[Katta]

Jeg tror egentlig at tiltak som å fjerne rentefradraget er et tiltak som øker skillet mellom de som har og de som er for unge til å ha skaffet seg ennå ytterligere. Foreldregenerasjonen vår hadde endel gunstige økonomiske ordninger for å få bygget opp endel infrastruktur i dette landet, det meste av slike ordninger er nå erstattet med egenbetaling og gebyrer. Hvilket sikkert er fornuftig, men det har hendt noen ganger at jeg tenker at de klatrer opp og drar opp stigen etter seg.

Uansett, jeg tror at å fjerne rentefradraget ikke i nevneverdig grad går utover prisene på dyre boliger da folk må ha et sted å bo uansett, men jeg tror det vil gjøre det vesentlig vanskeligere for de som skal inn på boligmarkedet å få det til. Men kanskje det burde være noe man kun fikk på egen bolig og ikke på bolig nr 2 og hytte. Kanskje burde det innføres et tak? Jeg tror likevel at bankenes utlånspraksis er viktigere, og ikke minst at det faktisk blir bygd endel boliger.

[mrc]

I henhold til bolig nr. 2 og hytte blir det nok ikke den store praktiske forskjellen på noe vis. I henhold til "sikkerhetskrav" for lånet, har de med hytte og bolig nr. 2 gjerne godt om med dette i mange tilfeller.

I norge har vi på en måte lite matjord, men tildels må det sees opp i mot klimaet. Man kan naturligvis si at det er en ressurs som i teorien kan bli viktig om man ellers skulle se noen endringer. Men poenget uansett blir at vi ikke er avhengig av å bruke denne typen mark til boligbyggingen.

Å bygge i høyden er dyrt det også. Og tro at man skal begynne å rive eneboliger og bare får opp høyhus og blokker blir for meg "kommunistisk tankegang". Det kan for mange også handle om et miljø og trivsel å ikke bo slik, hvilket også er viktig. Vi er foreløpig ikke så mye folk at det skulle være noe praktisk problem å heller kjøre et fokus på rekkehus. Naturligvis kan man trekke inn miljøelementer som energieffektivitet i henhold til eneboliger og rekkehus kontra blokker....

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av mrc, her.

I henhold til bolig nr. 2 og hytte blir det nok ikke den store praktiske forskjellen på noe vis. I henhold til "sikkerhetskrav" for lånet, har de med hytte og bolig nr. 2 gjerne godt om med dette i mange tilfeller.

I norge har vi på en måte lite matjord, men tildels må det sees opp i mot klimaet. Man kan naturligvis si at det er en ressurs som i teorien kan bli viktig om man ellers skulle se noen endringer. Men poenget uansett blir at vi ikke er avhengig av å bruke denne typen mark til boligbyggingen.

Å bygge i høyden er dyrt det også. Og tro at man skal begynne å rive eneboliger og bare får opp høyhus og blokker blir for meg "kommunistisk tankegang". Det kan for mange også handle om et miljø og trivsel å ikke bo slik, hvilket også er viktig. Vi er foreløpig ikke så mye folk at det skulle være noe praktisk problem å heller kjøre et fokus på rekkehus. Naturligvis kan man trekke inn miljøelementer som energieffektivitet i henhold til eneboliger og rekkehus kontra blokker....

Vi bygger pr i dag ned veldig mye matjord hvert eneste år. så at det er et ikkeproblem er veldig mange uenige med deg i. Jordvern er i høyeste grad satt på dagsorden. Når det kommer til å bygge i høyden handler det om hvor man vil bo. Vil man bo sentrumsnært og nært kollektive knutepunkt osv så må du bo i blokk. Ønsker man mer plass så må man bo ute på landet, der det er nok plass til å bygge uten å ta av matjorda.
Det handler om at folk må akseptere at man ikke får i både pose og sekk. Noe som vil tvinge seg fram med tiden.

[mrc]

Hvis man tenker kollektive knutepunkt, så handler det litt om planleggingen av utbyggingen. Hvis man her tenker større, i stedet for å slenge ut noen tomter her og der, er det "lettere" å også få på plass god kollektivtrafikk på sikt. Et område med mange boliger gir et bedre grunnlag for lønnsom kollektivtrafikk. For en del områder må man tenke perspektiver på 15-20 år for utbyggingen. Men det er samtidig kostbart å bygge infrastrukturen. Boligområdet må ha en hovedfartsåre der man ikke få de store flaskehalsene, og vann, kloakk etc. er en investering. Men dette er investeringer man må ta.

I mange områder vil ikke større blokk-komplekser være spesielt attraktivt - i andre vil det selge unna helt greit, da gjerne i kobling mot større steder. Men mange mindre steder ser man i dag at prisene ikke er så langt unna det man ser i større byer. Riktignok blir enkelte byer og områder av byer "ekstreme", og ikke det man representativt kan gå ut i fra for hele landet. Det er ikke bare i Oslo det er dyrt å bo. Jeg kan f.eks. se en utvikling der det ikke er så alt for store prisforskjeller mellom der jeg i dag bor og lengre nord i landet hvor prisene tidligere var langt langt lavere enn her. Fortsatt billigere, men ikke de samme store forksjellene.

Spørsmålet er jo også hva man kaller "ut på landet". Fra derjeg bor er det strengt tatt ikke mer enn et par kilometer, så er man virkelig ut på landet. Her er også områder regulert for boliger, men hvor det ikke kan bygges pga. man ikke har veier som vil takle økningen i trafikken, samt at kommunen vel ikke virker helt villige til å gjøre investeringene nødvendig for at det skal kunne bygges. Ja, det er dyrt, men på sikt vil det lønne seg.

Vi trenger en sterkt utbygging av mange typer boliger - også blokker, men å gå inn å si at det ikke skal kunne bygges mer selvstendige boenheter synes jeg blir feil, og gjør nødvendigvis ikke så mye med prispresset på en del typer boliger. Problemet har imidlertid vokst seg så stort nå, kombinert med det generelle kostnadsnivået her til lands hvis man skal bygge. Spørsmålet er jo om ikke en del tekniske krav må reduseres litt på, og at man satser mye på komponenthus produsert i utlandet - og kanskje også montert av utenlandsk arbeidskraft. Får man i gang større utbyggingprosjekter tror jeg prisene for byggingen på denne måten kan reduseres en del.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av mrc, her.

Spørsmålet er jo om ikke en del tekniske krav må reduseres litt på, og at man satser mye på komponenthus produsert i utlandet - og kanskje også montert av utenlandsk arbeidskraft. Får man i gang større utbyggingprosjekter tror jeg prisene for byggingen på denne måten kan reduseres en del.

Med tanke på omfanget av byggskader og kostnadene knyttet til utbedringer, følgefeil og konsekvenser av dette, så synes jeg det å lempe på tekniske krav, utenlandske komponenthus konstruert for andre klimaforhold og en ytterligere tilstrømning av til dels ufaglært arbeidskraft er en veldig dårlig ide. Veldig dårlig. :yrkesskadet:

[mrc]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Med tanke på omfanget av byggskader og kostnadene knyttet til utbedringer, følgefeil og konsekvenser av dette, så synes jeg det å lempe på tekniske krav, utenlandske komponenthus konstruert for andre klimaforhold og en ytterligere tilstrømning av til dels ufaglært arbeidskraft er en veldig dårlig ide. Veldig dårlig. :yrkesskadet:

Naturligvis må husene være tilpasset norsk klima etc, men vi snakker om selve produksjonen. Allerede er det mange komponenthus som bygges i utlandet og settes opp i Norge. Samtidig er det en del tekniske krav som har kommet senere år som fordyrer en del, uten at man nødvendigvis har en dokumentert effekt. Samtidig har man hatt krav som i praksis handler om at staten skulle få mindre utgifter *i tilfelle* noe skulle skje med dem som bor i huset, slik at en tilpasning av boligen evt. skulle bli rimeligere...

Når det ellers gjelder arbeidskraften, så kan man jo også dra rundt å se på mye av det som benyttes av norske firmaer.... Og sett i forhold til klager på nybygg her til lands, så er det kanskje en sterkere konkurransesituasjon noe som må til?

Gjennom EØS-reglene står leverandørene uansett ansvarlig. Samtidig her vil man normalt sett ha norske utbyggere, som da igjen bruker underleverandører i utlandet. Som kunde da er det den norske utbyggeren man forholder seg til. Med det sagt, EØS-reglene legger for så vidt godt tilrette hvis et utenlandsk selskap i utgangspunktet ønsker å konkurrere om omtrent hvilken som helst byggejobb her.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Apropos matjord er det vel et større problem at god jord gror igjen enn at det bygges hus på den, er det ikke?
Ganske store arealer hvert år med god dyrkbar jord vokser igjen til kratt og skog fordi folk ikke driver jorda lenger.

Nei, det er det ikke. Og særlig ikke i sentrale områder.
Dessverre er ikke nebygging av matjord nor stort problem i nord, der matjord legges brakk.
Det er den beste matjorda som bygges ned.

I tillegg har vi noe som heter driveplikt i Norge som nå er innskjerpet.
Det vil forhåpentligvis gjøre noe med driften av marginale områder.
Dvs lapper som er så små at de er uøkonomiske å drive og i områder der det ikke finnes bønder til å drive jorda.