Fordeling av husarbeid

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Det skjønner jeg veldig godt. Men barn som er født i 02 og 05 må vel kunne forventes å delta i husarbeid og få beskjed om å rydde opp hvis de og vennene har bombet huset? Sånn hvis en tenker fordeling av husarbeid i hele familien og ikke mellom partnere? Jeg forventer definitivt at mine skal delta i rydding og vasking etter hvert, femåringen gjør det innimellom allerede.

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Jo, så absolutt, dei er kjempeflinke med både faste oppgåver og det å gjere ting som dei får beskjed om. Men dei er fortsatt ikkje der at dei tenke sjølv å ta ut av oppvaskmaskina, gå ut med søpla eller ta over med støvsuger. Dei gjer det når eg seier det, men har framleis ikkje den voksne tanken om å sjå det og gjere noko med det.

Greia er vel egentlig at eg har lagt lista høgt og blir dermed pottsur når eg kjem heim og oppvaskmaskina ikkje er tømt og det står tre glass og tre fat på benken. At pepperkakehuset er knust (med tillatelse) og hammaren ikkje er på plass igjen i kjellaren. At det står neglelakkutstyr på spisestuebordet som jentene ikkje har rydda bort då dei var ferdige.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Jo, så absolutt, dei er kjempeflinke med både faste oppgåver og det å gjere ting som dei får beskjed om. Men dei er fortsatt ikkje der at dei tenke sjølv å ta ut av oppvaskmaskina, gå ut med søpla eller ta over med støvsuger. Dei gjer det når eg seier det, men har framleis ikkje den voksne tanken om å sjå det og gjere noko med det.

Ja sant, den ser jeg. Det tar vel litt tid å utvikle blikket for at noe må gjøres uten at noen sier det.

[Wix]

Det er klart at det finnes biologiske kjønnsforskjeller (for eksempler i muskler). Det betyr at menn i gjennomsnitt har større muskler enn damer. Men det betyr ikke at alle menn har større muskler enn alle damer. Det finnes jo mange sterke damer og ikke så sterke menn. Sånn tror jeg det kan være med mange ting. Men når det gjelder husarbeid så tror jeg det er mer kultur enn natur som forklarer hvorfor kvinner i snitt gjør mer husarbeid enn menn.

[Pasta]

Jeg og jentene bor alene. I starten etter bruddet ble det nok sydd en del puter under armene på dem. Etter hvert så jeg at jeg var i ferd med å gå i samme fellen som med eksen, at jeg ble en hushjelp som gjorde alt innendørs.
Jeg har prøvd å være tydelig på hva jeg trenger i familien a/s.
De ser ikke automatisk hva som skal gjøres, men jeg skriver liste om morgenen. Når jeg kommer fra jobb er alle punktene gjort.
Jeg er veldig avhengig av å ha det ryddig (ikke rent) for å trives. Så jeg rydder mest, siden det er mitt behov.

Når jeg er hos kjæresten gjør vi det meste sammen, og jeg er veldig nøye på å ikke overta noen oppgaver.

[Input]

For ordens skyld, jeg argumenterer ikke mot biologiske forskjeller og sier de ikke finnes. Jeg sier bare at de ikke nødvendigvis trenger å danne grunnlaget for hvordan vi sorterer mennesker.

[Blondie]

Nemlig. Det er generalisering som er hovedproblemet.

[Anne C]

Vi har ikke vært noe flinke til å få gutta til å gjøre ting hjemme. Så der kan vi skylde oss selv. Men det er selvsagt ikke for sent å få de til å gjøre litt mer enn de gjør i dag.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Jo, så absolutt, dei er kjempeflinke med både faste oppgåver og det å gjere ting som dei får beskjed om. Men dei er fortsatt ikkje der at dei tenke sjølv å ta ut av oppvaskmaskina, gå ut med søpla eller ta over med støvsuger. Dei gjer det når eg seier det, men har framleis ikkje den voksne tanken om å sjå det og gjere noko med det.

Jeg tenker at dette går mer på hva man har ansvaret for heller enn på hvor voksen man er.

Dette er jo en av grunnene til at jeg storkoser meg på ferie i leid hus eller hytte - det er ikke fordi jeg ikke ser at taket må repareres, det er fordi jeg ikke bryr meg fordi det ikke er et problem her og nå (faktisk tenker jeg ofte på det som pittorisk og sjarmerende at noe er i ustand, heller enn at det må fikses når jeg er på ferie. )

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg tenker at dette går mer på hva man har ansvaret for heller enn på hvor voksen man er.

Dette er jo en av grunnene til at jeg storkoser meg på ferie i leid hus eller hytte - det er ikke fordi jeg ikke ser at taket må repareres, det er fordi jeg ikke bryr meg fordi det ikke er et problem her og nå (faktisk tenker jeg ofte på det som pittorisk og sjarmerende at noe er i ustand, heller enn at det må fikses når jeg er på ferie. )

Godt poeng! Ut i frå denne tråden her ser jo det ut som det er mange voksne som ikkje tar det ansvaret

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Godt poeng! Ut i frå denne tråden her ser jo det ut som det er mange voksne som ikkje tar det ansvaret

Nei, akkurat dette kan jo være den tyngste delen - det å gi fra seg ansvaret og ikke bare arbeidsoppgavene. For ikke å snakke om å få noen til å ta imot ansvaret ... Og helst bør det jo være et samsvar mellom det som noen gir fra seg og noen tar imot

Har på jobben vært med på alle variantene.
- Folk som nekter å gi fra seg ansvaret
- Folk som kaster vekk ansvar fortere enn man rekker å si kake (ok, jeg skal strekke meg til rabarbrasyltetøy her, men dog)
- Folk som nekter å gjør en eneste arbeidsoppgave uten å ha ansvar
- Folk som bare vil gjøre arbeidsoppgaver og ha null ansvar
- De uheldige stakkarene som gjerne blir klemt mellom en ledelse og brukere og som ender opp med å gjøre all jobben de ikke har noe som helst ansvar for og som bare får kjeft, mens ledelsen soler seg i rosen. Herlig! (<- må vel gi en liten ironiadvarsel her)
- Folk som vil ha alt ansvaret for en delprosess, men som ikke kan fatte at de som har ansvaret for prosessene rundt også vil ha noe å si
- De som gjerne vil har arbeidsoppgaver og ansvar fra andre, bare det er noen helt andre oppgaver enn de som er gitt!

[Myria]

Mannen min er en av tre gutter vokst opp med en mor som gjort absolutt alt hjemme (i tillegg til å jobbe). Faren deres tok seg av bilen og ting som måtte repareres, og det var det (i tillegg til jobb selvsagt). Hverken han eller brødrene hadde så mye som kokt en potet, vasket en sokk eller et toalett før de flyttet hjemmefra og det merkes. Heldigvis bodde han noen år alene før han traff meg og selv om han riktignok i mange år tok klesvasken hjem til mamma () måtte han likevel lære seg det elementære av rydding og rengjøring, men fremdeles har han store problemer med å rett og slett se hva som trengs å gjøres. Han er flink til de store tingene, han tar alt som angår hagen, utsiden av huset og bilen, jeg lager maten og han rydder og tar seg av oppvasken etterpå. Det som går på rutine, klesvask, gulvvask og slikt skjønner han, men kan likevel gå forbi en søppelpose, smuler på benken eller rot på gulvet 10 ganger og aldri tenke at det er hans ansvar å gjøre noe med det. Får barna en bursdagsinvitasjon faller det ham aldri inn å ta initiativ til å kjøpe gave eller sørge for at finklærne er rene og klare. Alle disse småtingene her og der som til sammen faktisk utgjør en del. Så jeg skal gjøre mitt beste for å utstyre alle barna mine med større ansvarsfølelse for hus og hjem og hverdagslogistikk enn det mannen min fikk med seg.

[Niobe]

Mannen min er oppvokst på gård med hjemmeværende husmor-mor, og trengte ytterst sjelden bidra inne i huset. Derimot ble han tatt med ut i fjøset og på jordene, og opplært til å bli bonde. Relativt lite hensiktsmessig, siden søsteren hans hadde odelen, men det er jo en annen sak.

Jeg er vokst opp med to utearbeidende foreldre, men med en mor med et sterkt martyrforhold til alt som ble gjort i huset. Jeg ble gitt meningsløse oppgaver å utføre (ukentlig såpevask av rom som aldri var i bruk, f eks), og utførte dem aldri bra nok.

I det vi flyttet hjemmefra var ingen av oss spesielt huslige, eller flyttet hjemmefra med en utviklet ansvarsfølelse for husarbeidet. Vi traff hverandre og giftet oss i 24-årsalderen, og har siden den gang vært to ganske velfungerende voksne, husarbeidsmessig sett. Vi har i veldig liten grad kranglet om slike ting, men vi var tidlig ute med både å snakke om og avklare forventninger og ønsker.

Så jeg er vel sånn sett ganske avslappet i forhold til egne barn også. De gjør foreløpig lite i huset, og har ingen faste oppgaver utenom å rydde rommet sitt. Men jeg tenker at normalt oppegående mennesker vokser med oppgavene og livssituasjonene, og de som ikke gjør var det antagelig ikke håp for uansett.

[Polyanna]

Mannen min måtte aldri løfte en finger hjemme. Virkelig, ikke en finger. Han slo gresset, tror jeg. Da jeg møtte ham var han likevel en helt anstendig ansvarlig fyr som godt kunne både vaske klær, støvsuge og ta oppvasken. Det er da tross alt ikke rakettforskning.

Jeg lærte også ganske lite hjemme, men vi har oppdratt oss selv sammen, og gradvis lært å se skitt og ta ting. Noen ganger irriterer jeg meg grønn over det han ikke ser eller gjør, andre ganger er det omvendt. Noen ganger er det stor grad av samarbeid og harmoni om husarbeid, andre ganger mer krigersk.

[Strå]

Jeg hadde få oppgaver hjemme siden Mutter'n mente at lillebroren min måtte lære seg alt av husarbeid av hensyn til framtidig partner, mens Helten måtte lære alt da bestemoren/fostermoren fikk slag da han var 12. Han har lært meg mye som jeg har lært videre til barna. Det har fungert veldig fint.

[Polyanna]

Haha, mamma hadde samme strategi for storebroren min. Det var en viktig grunn til at jeg forlot hjemmet som relativt hjelpeløs. Det, og at mamma aldri har vært god til å delegere...

[C3PO]

Du har fått mange gode råd, HI. Du sier ingenting om barn i huset. Hvor gamle er de? Kan ikke de også bidra i husarbeidet?

Nå før jul lå vi veldig etter med rengjøringen. Jeg sa klart fra til barna at jeg og faren hadde jobbet hardt i en god periode nå og gjort mange forberedelser til jul, så nå forventet jeg at de ryddet rommene sine, støvsuget huset, vasket og tørket støv. Uten ekstra betaling. Jeg forklarte saklig at vi måtte jobbe som et lag for å få dette til å gå rundt. Utrolig nok gikk argumentet hjem, jeg lagde liste sammen med dem, og det ble en god start på jula.