Reagerte på ungdom i BARE merkeklær - reagerer du?

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Husker selv hvor overlykkelig jeg var da jeg fikk min første BALL-genser

Vi er flere som har slike minner om "merkeklær"!

Og når det gjelder ungdommene, så hadde jeg nok mest fnist litt overbærende inni meg og tenkt at det forhåpentligvis går over.

[Katta]

Jeg kan reagere. Men ikke på merker tror jeg, de ser jeg ikke. Dvs jeg vet mer om såkalte skatemerker enn sånne som nevnt i hi. Det jeg kan reagere negativt på er en stil jeg forbinder med å flashe rikdom når jeg ser den på unge folk. Det virker så malplassert synes jeg.

[Heiko]

Jeg hadde nok i liten grad evnet og se hva slags merke det var og ei heller visst om det var dyrt eller billig.
Det er ikke så mange "merkeklær" jeg kjenner igjen. Adidas, Nike, converce, DocM og OddMolly (sistnevnte lært her inne).

Folk må gå i det de vil og har råd til. Det jeg derimot ønsker at vi alle gjør mer av er å tenke over forbruksvanene våre sett opp mot et miljøperspektiv.

[Tallulah]

Jeg hadde nok lagt merke til det. Mest fordi min personlige preferanse er veldig ulik den stilen. Jeg er opptatt av moter og trender uten å nødvendigvis følge dem selv, og syns det er interessant å observere hvordan trender oppfører seg i ulike miljøer og samfunnslag. Hvordan moter blir "oversatt" og gjort til noe eget, eller hvordan man følger en slags uavhengig trend innen ditt miljø.

Jeg hadde en ganske morsomt øyeblikk på en båt her i sommer. Paret bak meg oppfylte fortløpende hver eneste fordom jeg hadde, fra det øyeblikket de satte seg og sparket i ryggen på setet mitt, så på høylytte youtubeopptak av stand up som ikke var morsom, til å snakke om plumbo-konserten de hadde vært på. Da vi ankom Nesodden gikk to familier av og dette paret hadde gjort seg samme type reaksjoner om disse som jeg hadde gjort om dem: "selvsagt skal de av på Nesodden. Typisk kunstnermiljø vettu. Hørte du musikken de snakket om? Ungene gikk sikkert på Steinerskolen" etc.

Jeg tror faktisk FP har gjort meg noe mildere innstilt til ungdom som velger en bred stiltilhørighet. Hjelper jo å få eldre barn også, med hyggelige venner som går med logobonanza.

[GinaK]

Det går i mye merkevarer i sognet her. Det er mange barn som har hele outfiten i merkeklær.

Minsten bryr seg ikke og arver det meste.
Eldstemann begynte å spørre etter merkeklær når han startet på ungdomsskolen. De snakket om hvor mange Ralph Laureen-antrekk de hadde.... Det er det Polomerket det går i.
Han hadde en piketskjorte, en hvit tskjorte og en v-genser med Polomerket på.
I sommer fikk han en hvit dresskjorte, en myk bomullsshorts + en cap med det merket. Ellers bruker han shorts og bukser fra Carlings og Jack&Jones.
Han er svært glad i klærne sine og bruker det samme hele tiden så han har ikke skapet fullt.

Jeg skjønner jo at de vil ha det som er pop. Husker selv at jeg var kjempestolt av min hvite Ballgenser, en rød trang bukse og en topp fra BikBok og jeg hadde det på hver helg når vi hang rundt.

Jeg husker at på et foreldremøte jeg kom på i minsten sin klasse så var det en mamma som kommenterte vesken jeg hadde før vi fikk hilst. I den klasen har vi hatt tema hvor lærer har forbudt barna, jentene mest da, å kommentere merkene de har på for de som ikke hadde på det rette ble utestengt. Det er sikkert etpar år siden og venter på at det kommer til å bli skikkelig merkepress når de starter på Uskolen neste år.

[Che]

Reagerer ikke på merkeklær, men reagerer ganske mye på gråmelerte joggebukser med hengerumpe.

[Filifjonka]

Ja, det er triste bukser.

[rine]

Jeg hadde nok ikke lagt merke til om noen "bare" hadde merker. Er generelt dårlig på klær, merker og hva som er inn og ut.

[Floksa]

Jeg har ikke peiling på slikt. Men ville lagt merke til en Q-meieriene t-skjorte eller en genser med Fatland

[rine]

Og da ville du tenkt...?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og da ville du tenkt...?

Mitt

[rine]

Ah- jeg elsker å Tenke Mitt. Bare så synd at jeg er så svimete at jeg sjelden får muligheten.

[Inagh]

Jeg hadde ikke sett det en gang, jeg.

[Elisabet]

Nå er det veldig mye fake ute og går og ikke bestandig lett å se om det er ekte eller ikke på noe. Kjenner ei som trykker selv også, så jeg tenker bare hele tiden at den er sikkert fake eller noe. Men vet jo at mange kjøper dyre merket og klær. De får gjøre som de vil. 13-åringen her sparer til en Adidas tights nå, men er ikke en som må ha merket ennå.

[Joika]

Jeg hadde ikke reagert på det hos en tenåring, men på en voksen person så tenker jeg nok litt mer på det. Har litt med at jeg ikke identifiserer meg med en tenåring som er i en "må passe inn"-fase og som er usikker på seg selv. En voksen person derimot, bør klare kjøpe klær fordi man syntes de er fine, ikke fordi de er fulle av fancy merkelapper.

Poden er forresten veldig bitt av merkebasillen (skal være Superdry, Volcom, Santacruz og slike merker), men jeg har sagt at jeg ikke bruker mer penger på klær enn før, så da får han bare færre plagg. Han har løst dette ved å ønske seg til bursdager, bruke egne penger og kjøper på salg ol, så nå har han likevel mye "merkeklær". Men altså, jeg kunne fortsatt ikke brydd meg mindre så lenge ikke mine penger flyr ut av vinduet. Bukser ol kjøpes fortsatt på HM feks og det syntes han er helt fint.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Ja, det er triste bukser.

Og man får ofte en trist rumpe i de.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

(...)
Reagerer du på folk med en spesiell klesstil? (trenger ikke å begrense deg til bare merkeklær, altså) og vet du hvorfor?

Tvilsomt, det er så sjeldent jeg reagerer negativt på andres klesstil at jeg ikke husker sist gang. Skjønt jeg er sikker på at jeg ville reagert negativt om noen troppet opp i en formell anledning (bryllup, navnefest, konfirmasjon, begravelse) i skitne, hullete eller revnede klær.

I ungdommen jobbet jeg bevisst med å fjerne meg fra Mutter'n sine negative kommentarer om andres klær (hun som er så tjukk burde velge noe annet og lignende hyggelige ting), at det kan hende jeg har gått til andre ytterlighet. Jeg legger merke til hva andre har på seg altså, men jeg reagerer i retning "Å så fint, den kombinasjonen hadde jeg aldri tenkt på".

[Pebbles]

Jeg vasser i ungdom i jobben og reagerer ikke på noe av det jeg ser, så sannsynligvis ikke.

Men jeg skjønner hva du mener likevel. Da min eldste var baby arvet vi noen babyklær av dyrt merke (genser til 800,- str 68, liksom) og de klærne skal jeg innrømme at vi bare brukte hjemme. Aldri om jeg ville sende ut signaler om å kjøpe sykt dyre klær til en baby som vokser ut av klærne på noen uker.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg vasser i ungdom i jobben og reagerer ikke på noe av det jeg ser, så sannsynligvis ikke.

Men jeg skjønner hva du mener likevel. Da min eldste var baby arvet vi noen babyklær av dyrt merke (genser til 800,- str 68, liksom) og de klærne skal jeg innrømme at vi bare brukte hjemme. Aldri om jeg ville sende ut signaler om å kjøpe sykt dyre klær til en baby som vokser ut av klærne på noen uker.

Akkurat sånn hadde jeg også tenkt. Det å ikle babyer
og småbarn dyre designerplagg, sender liksom signaler om en fryktelig dårlig dømmekraft, synes jeg.

Jeg var litt preget av omgivelser og andre med mye penger (eller hvertfall høyt forbruk) en periode når Storesøster var liten. Jeg jobbet mye (mer enn andre jeg sammenliknet meg med og som snobbet opp ungene) og fant ut at jeg skulle bruke noe av inntekten på ny kjole til Storesøster. Fra Harrods' avdeling for designerklær for barn. Jeg surret sikkert rundt der en time, i jakten på den perfekte kjolen fra DKNY eller tilsvarende, og endte opp med ingenting. Fornuften slo inn hver gang jeg tenkte på ketchup og grønske. Storesøster var en skikkelig tomboy som holdt seg striglet i max 10 minutter i ethvert selskap , og jeg klarte ikke være så ufornuftig - rett og slett.

[Maverick]

Jeg hadde vel først tenkt over det hvis de oppførte seg som bortskjemte brats, tenker jeg.

Noe av det gøyeste på jobb er å menneskekikke ned i Torggata, (travel gågate), det er helt utrolig hvor like folk egentlig er hverandre, altså sin "gruppe", så vi har utrop av typen "der kom det enda en individualist med grønt hår og leopardtights!" og "pluss en i Mann med khaki og genseren knytt rundt skuldrene!" og lignende. Er jammen ikke ofte folk klarer å skille seg ut helt-helt. (Noen klarer da. På godt og vondt. Men det er sjelden merkene på klærne som gjør utslaget.)