Husdyr vs. ikke husdyr?

[Anneg]

JA?

Få høre, hvorfor har dere/har dere ikke husdyr? Hva er det viktigste med å ha husdyr i heimen?

[leliane]

Vi har ikke husdyr og kommer heller ikke til å ha det.

Ingen allergier i familien, men vi har et par nære omgangsvenner med veldig plagsom allergi. De ville hatt vanskelig for å besøke oss. (Tviholder på det argumentet overfor ungene... )

Vi har ikke dyr fordi vi ikke ønsker den forpliktelsen. Vi er heller ikke spesielt begeistret for verken dyr i seg selv eller tanken på husdyr i vår heim. Og akkurat der er mannen og jeg veldig, veldig enige.

[Chanett]

Vi fikk vårt første husdyr i fjor. Først da var ungene store nok (eldste 12 år) til å ta ansvar. Jeg liker nemlig ikke dyr og hadde ikke noe ønske om å sitte med arbeidet. Vi har utekanin. Innedyr er ikke aktuelt. Lukt og støv. Urk.

[Cascaye]

Jeg har to katter, bror og søster på snart 1 år.
De gir masse selskap og er morsomme dyr, som ikke krever all verden.
Kråkebolla er veldig glad i de.
Tror det kan være positivt for barn å ha dyr, at man lærer å behandle dyr ordentlig, samtidig at de lærer å ha ansvar for noen.

[Fadese]

Da vi anskaffet oss katt, var det fordi jeg er veldig glad i katter. Nå er det en veldig viktig faktor at datteren vår er blitt innmari glad i katten.
Kattens liv henger i en tynn tråd, siden at hun i det siste har begynt å tisse i vår datters seng. Jepp, et par ganger med lukket dør inn til kattetoalettet, og hun var i gang. :grøss:
Vi prøver i det lengste å sørge for at døren inn til rommet hennes er lukket, men om det ender med at vi må ta den tunge turen for avlivning hos veterinær, så vil vi nok skaffe oss katt igjen. Fordi Lillemor er så glad i dem, koser og viser omsorg. Forhåpentligvis vil Knerten få samme glede av dyr når han blir litt eldre.

[Dixie Diner]

Jeg elsker katter og er oppvokst med det, og vi hadde to katter, men mannen utviklet allergi så vi fikk omplassert dem. Savner dem veldig. Nå går han på noen allergitabletter som er mye bedre, han reagerer ikke i det hele tatt på katter (vi er ofte hos min mor, hun har 4 katter og det er hår overalt). Men vi kommer ikke til å skaffe oss katt igjen tror jeg, for vi ønsker å bla. ha muligheten til å reise på ferieturer når vi vil, uten å måtte ta hensyn til kattepass. Dessuten har jeg litt noia for kattehår. *oppvokst i et hjem der klesbørste var viktigere enn oksygen*

Hund er vi altfor late til å ha, dessuten er vi kattefolk. Selv om vi sikkert aldri kommer til å ha katt heller, av overnevnte grunner.

[gurgle]

Vi har hund. Vi hadde hund fra før vi fikk barn, og om vi kunne valgt om igjen så hadde vi nok ikke kombinert hund og 2 små barn. Men, nå er nå kjøteren her, så han skal få være her han, til han tar kvelden selv, og det er vel gjerne en 5-7 år til. Da er nok barna store nok til å bli ordentlig lei seg for at den dør, men vi skal ikke ha en ny hund av den grunn. Altså.

Men. Det ER veldig koselig med dyr!

[Estrella]

Vi har 2 nyyyydelige marsvinjenter. Det var vel mest jeg som ville ha men alle i familien er veldig glade i de. Det er utrolig stas med de, og de er veeeldig kosete og maler nesten som en katt når vi koser med de. De har et stort fint bur som er 140 cm langt og de har god plass. Vurderer å skaffe en til.

Har veeeeldig lyst på en kattepus også da. En liten Ragdol.

[Mjau]

Jeg har alltid hatt dyr.
Da jeg var lita hadde jeg hamster, kaniner, katter, og en hund. Ikke alle samtidig da, men er oppvokst med dyr.
Mannen min er oppvokst med katt og har også hatt kanin, så vi er vant til det begge to.

Nå har vi en kjempeflott kattepus som er vår lille baby
Syns det er utrogli givende å ha dyr, han er mye selskap for oss, og han krever veldig lite annet enn litt kos og lek, mat og litt pelsstell.
Jeg kunne godt hatt en katt til, men mannen er jeger og vil ha en dachs, så da blir det nok det. Gleder meg til å få hund. De er alltid glade når du kommer hjem, og de drar deg med ut på tur om du vil aldri så lite

Det jeg ser er at vi er veldig heldige og har folk rundt oss som mer enn gjerne passer på katten, og den fremtidlige hunden når vi måtte trenge det. Vår nærmeste familie har erfaring både med hund og katt så det er ikke noe problem i det hele tatt.
Og dette er jo utrolig viktig å tenke på når man anskaffer seg dyr, slik at det ikke blir slitsomt å skulle reise bort om man skulle få lyst til det.

Annet enn det ser jeg bare positive ting med å ha kjæledyr

[Travolta]

Jeg vil gjerne ha husdyr, men først når barna er blitt eldre (de er 4 år + 5 mnd.). Fordelen er at det er ufattelig koselig, dyret blir som et familiemedlem, man får kos, glede og trøst, barna lærer å behandle dyr pent og forhåpentligvis ta ansvar.

Bakdelen er nettopp ansvaret som man blir bundet av. Derfor vil vi også vente til barna er større. Akkurat nå føler vi at vi har nok med små barn. En annen bakdel er eventuell allergi.

Jeg er desidert mest positiv til husdyr enn mannen min. Han legger dessverre stor vekt på at vi blir bundet av ansvaret, og er usikker på om han ønsker å ta det.

Jeg ønsker katt, eventuelt en undulat. Har hatt begge deler før. Jeg ble utrolig overrasket over at en fugl kan bli så tam og husvarm! Jeg liker også hunder, men ønsker katt da denne kan lufte seg selv. Jeg orker ikke tanken på å måtte ut i all slags vær, morgen som kveld. Fisker gjør seg pent i akvarium, men jeg ønsker dyr som jeg kan kjæle med.

Jeg synes det er viktig at man velger husdyr som passer for seg, og at valget er godt gjennomtenkt. Hundeeiere bør lufte hunden sin, ta opp møkka etc. Barn må læres at katter ikke liker å bli dratt i halen, tolke dyrets kroppssignaler etc. Jeg har også liten sans for folk som reiser i fra katten en uke med forklaring om at "katter greier seg selv".

I det hele tatt bør man har lyst på dyr, behandle det med respekt og dekke de behov som dyret fordrer. Og selvsagt gi masse kjærlighet!!

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Da vi anskaffet oss katt, var det fordi jeg er veldig glad i katter. Nå er det en veldig viktig faktor at datteren vår er blitt innmari glad i katten.
Kattens liv henger i en tynn tråd, siden at hun i det siste har begynt å tisse i vår datters seng. Jepp, et par ganger med lukket dør inn til kattetoalettet, og hun var i gang. :grøss:
Vi prøver i det lengste å sørge for at døren inn til rommet hennes er lukket, men om det ender med at vi må ta den tunge turen for avlivning hos veterinær, så vil vi nok skaffe oss katt igjen. Fordi Lillemor er så glad i dem, koser og viser omsorg. Forhåpentligvis vil Knerten få samme glede av dyr når han blir litt eldre.

Alle katteeieres store skrekk dette med tissing inne!!!

Det kan være en ide for dere å kjøpe inn en Feliway tror jeg det heter. Sånn for å sette i stikk-kontakten med kattaferomoner sånn at katten blir veldig rolig. mange katter begynner å skvette inne om de er urolige for noe. Kan være et forsøk verdt. Får kjøpt slike på apoteket om jeg ikke tar helt feil.
Vi kjøpte en spray med det samme da vi flyttet inn i nytt hus, og katten slo seg veldig fort til ro.

[Aminta]

Vi har ingen og vil heller aldri ha det.
For det første har vi et barn som ikke hadde tålt det. Men om det skulle endre seg i fremtiden vil vi fortsatt ikke ha.
Det er noe med forpliktelsen, som leliane nevner. Noe med å aldri være helt fri til å bare gjøre som vi selv vil. Skal man bort så må man ha pass osv., det vil vi ikke trives med.
Jeg har selv hatt katt og likt det veldig godt, og kan få veldig lyst på når jeg ser små kattunger, men når jeg tenker over forpliktelsene så er det uaktuelt igjen. Mannen og jeg er helt enige i det. (Og katt er det eneste jeg kunne hatt lyst på, ingen andre dyr hadde vært aktuelle.)

[Tåtti]

Både mannen og jeg er vokst opp med hund i familien, og vi kommer nok til å skaffe oss en ny når Knotten er blitt litt større og skjønner hva det dreier seg om.

Klart det er mye ansvar og arbeid (og ikke helt ulikt å ha små barn oppdragelsesmessig), men det er enda mer kos - og garantert fritt for smuler under kjøkkenbordet!

[Anne C]

Vi har hatt marsvin i mange år og jeg elsker de. Men etter at det siste døde for et par år siden synes vi det er godt å slippe å ha noe dyr. Tviler på at det blir noe mer med det første. Jeg vil i så fall ha katt, han hund. Hund er helt uaktuelt for min del, er ikke noe glad i de. (Les: liker ikke hunder)

[Anne]

Liker generellt ikke dyr, men har noe allergi i familien, samt i nærmeste vennekrets, så skylder heller på det

[Obelix]

Har ikke husdyr og kommer ikke til å få det heller.
Jeg er allergisk for pelsdyr, kan ikke fordra katter. Synes type hamster, marsvin osv er søtest hos andre.

Hund kunne vi hatt hadde jeg ikke vært allergisk.
Kunne også hatt utekanin hvis forholdene var de rette og ungene så store at de kunne ta vare på det.

Sambo drømmer om akvarium og det er greit. Men da skal det være så stort at det ikke ser harry ut. Gjerne veggghengt.

[Kaija]

Jeg vil veldig gjerne ha kjæledyr, men JC har astma og er allergisk, så det er nok ikke aktuelt på lenge. HE prøver å overtale oss til å kjøpe akvarium, for fisker har jo ikke pels ...

[Polyanna]

Jeg kunne tenkt meg katt, men vi har noen potensielle allergikerbarn i nær familie og de vil vi helst ha besøk av. Det er viktigere enn katt.

[Barbarella]

Vi har nettopp anskaffet oss katt. Jeg har vokst opp med katter og ungene er veldig glad i dyr og da syntes jeg det var greit å skaffe seg en katt. De er forholdsvis enkle dyr, bare maten står fremme og kattesanden blir skiftet innimellom så er hun fornøyd.

Men nå sitter jeg her med skjegget i postkassen da. Jeg fikk påvist katteallergi for lenge siden, men har aldri opplevd at jeg faktisk har reagert på katter. Jeg har jo vokst opp med katter uten å reagere på dem, og både mine foreldre og søsken har katter og vi er mye på besøk hos dem uten at jeg har merket noe til allergien.
Men tror dere ikke at jeg har blitt kjempedårlig nå som vi har fått katten vel i hus da?? Søren altså, vi var jo så fast bestemte på å skaffe oss katt og brukte lang tid på å finne den rette. Og nå som hun endelig er i hus så får jeg knapt til å puste, øynene klør og renner og astmaen min har blusset opp. Men nå har jo ungene knyttet seg til henne, og jeg vil jo gjerne ha katt jeg også. Medisinene hjelper ikke, og jeg blir bare verre og verre. Hun får ikke gå inn på soverommet vårt, så når det er for ille så må jeg sitte en stund der inne for å få igjen pusten. Men hvordan dette skal gå i lengden, det vet jeg ikke. Kan jo ikke kvitte oss med henne nå.

[Hermine]

Vi har ikke dyr grunnet allergi i familien.

Jeg er veldig glad i hunder, og skulle gjerne hatt hund hvis det var mulig.