La oss børste støv av noen andre dyder enn de sedvanlige FP-dydene!

[mammamia]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Da har vi nok litt forskjellig definisjon på hva positivitet er for noe. Er man sliten og trøtt så skal man jammen santen få lov til å vise det eller fortelle om det. Men, sutre om det er liksom ikke helt greia mi.

Jeg tenker mer på en positiv tilnærmning til de aktiviteter, oppgaver og utfordringer som kommer vår vei.

Jeg tror ikke vi definerer det så forskjellig, for hvordan skal en ellers prøve å stort sett alttdi være positiv til aktiviteter, oppgaver og utfrordringer som måtte komme hvis en hele tiden øser ut av seg hvor sliten en er? Selvfølgelig skal en kunne si det av og til, men noen ganger blir jeg overgitt over enkelte foreldre som sier dette altfor ofte etter min mening.

[Harriet Vane]

Jeg er engasjert og gir meg aldri. Det er jeg glad for.

[Pastill]

Jeg klarer ikke stave ingeør? ingeniør? ingeiniør?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Samtidig synes jeg det er en vanskelig balansegang mellom å stille opp for andre og det å ta egne behov og ønsker på alvor.
Er du flink til den balansegangen, alfaCharlie - eller går hjelpsomheten på bekostning av deg selv noen ganger?

Selvfølgelig går det på bekostning av meg selv, men samtidig får jeg så mye igjen for det at det egentlig er av pur egoisme jeg stiller opp for andre.

Det er akkurat NÅ min venninne trenger hjelp og støtte, det er NÅ morfaren min er gammel og ensom, senere er det jeg som kan trenge hjelp, og da håper jeg at noen gidder å stille opp for meg, selv om det går på bekostning av de selv der og da.

Pay it forward, eller hva?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

Jeg klarer ikke stave ingeør? ingeniør? ingeiniør?

Kanskje greit å lære seg det før du skal trykke opp visittkort etter endt utdannelse? Var det ikke det du skulle bli?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selvfølgelig går det på bekostning av meg selv, men samtidig får jeg så mye igjen for det at det egentlig er av pur egoisme jeg stiller opp for andre.

Det er akkurat NÅ min venninne trenger hjelp og støtte, det er NÅ morfaren min er gammel og ensom, senere er det jeg som kan trenge hjelp, og da håper jeg at noen gidder å stille opp for meg, selv om det går på bekostning av de selv der og da.

Pay it forward, eller hva?

Ja, det er klart at man må strekke seg utover sin egen komforsone for å stille opp for andre.
Om morfar trenger besøk og man egentlig har lyst til å slenge seg foran tv`n - så er det hyggelig om morfar alikevel får besøk.
Jeg tror også at det man sender ut kommer tilbake.
Og jeg er også enig med deg i at når man først strekker seg utover komforsone og faktisk gjør noe for andre - så får man langt større utbytte av at man har gjort nettopp det istedet for å sløve foran tv`n

Men jeg tenkte mer på at mennesker som er spesielt flinke til å stille opp for andre kan ha vanskelig for å sette grenser for seg selv.
Det blir først vanskelig om folk en krever mere av en enn det som er rimelig.
Noen mennesker er ikke redde for å be om hjelp, og vurderer ikke en gang om de ber om for mye. Og da ken en hjelpsom person plutselig skjønne at man gir og gir - og får lite tilbake. Så kan man føle seg utnyttet.

For selv om alle er tjent med å være noe for andre, så er ingen tjent med å fullstendig ignorere egne behov.

Av og til kan jeg synes det er vanskelig å finne den grensen.

[Maverick]

Aha.

Jo, sånn HEEEELT hypotetisk kan man si at jeg har en søster som ber og ber om hjelp, og oftest meg. Barnepass og lignende. Da er det pga. situasjoner hun har satt seg i selv hun trenger hjelp, (som uvettig komplisert oppussing når man egentlig ikke har tid) og hvor hun kanskje egentlig ikke trenger hjelp i det hele tatt, men bare vil gjøre det litt mer lettvint for seg selv.
Da er det ikke noe problem for meg å si nei når nok er nok.

Enkelt og greit, hvis man setter seg selv i en litt slitsom situasjon som man burde hatt vett nok til å unngå, er ikke jeg den første som rykker inn. Hvis det derimot er Livet og Skjebnen ( ) som gjør ting komplisert, har jeg ingen betenkeligheter med å stille opp.

[Pebbles]

Høres ut som du har en sunn holdning, alfaCharlie.

[Kråka]

Jeg er da bare perfekt mor hele tiden.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av macy, her.

Jeg er da bare perfekt mor hele tiden.

Utbrodér gjerne, Macy!
Jeg vet du er flink til mye som ihvertfall jeg ikke er så veldig flink til.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er engasjert og gir meg aldri. Det er jeg glad for.

Engasjement er noe jeg også setter veldig høyt.
Ikke bare er det til nytte for andre som regel - men det gjør ens eget liv mer levende og innholdsrikt også.

(Den "gir meg aldri"-egenskapen var kanskje ikke en udelt glede for foreldrene dine da du var i tenårene? )

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Engasjement er noe jeg også setter veldig høyt.
Ikke bare er det til nytte for andre som regel - men det gjør ens eget liv mer levende og innholdsrikt også.

(Den "gir meg aldri"-egenskapen var kanskje ikke en udelt glede for foreldrene dine da du var i tenårene? )

Jeg var faktisk en veldig grei tenåring så lenge jeg bodde hjemme. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 år. jeg har stort sett kanalisert "jeg gir meg aldri" over i prestasjoner eller i fht å skape ting/eventer/mobilisere. Ikke i diskusjon med mine nærmeste.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men det betyr at jeg har høye krav til meg selv i forhold til å ta ansvaret for hvordan mine barn utvikler seg og for hvor godt vårt forhold er.

Jeg tar mål av meg å unngå snarveier og lettvintløsninger. Om ett av barna mine er "vanskelig", så er jeg bevisst på at det ikke er hans skyld. Da er det noe i hans liv som ikke fungerer godt nok, og det er min oppgave å finne ut av dette. Og det bruker jeg tid på. Og hittil er min erfaring at den lange veien til en løsning er langt å foretrekke framfor den korte veien (gjennom kjefting, straff, kommandering, time-outs).



Standaren jeg gjør mitt beste for å leve etter er:
-Ikke kjefte/heve stemmen.
-Ikke kommandere, når man ved bruk av noen sekunder eksta kan uttrykke seg på en respektfull og ok måte.
-Lar barna velge selv fra middagsbordet, og har vi en rett de overhodet ikke liker, får de en brødskive.
-Fremmer empati gjennom å selv oppføre meg empatisk, og satser på at de overflatiske høflighetsfrasene som "takk" og "vær så snill" kommer av seg selv (noe de har gjort).
- er skjerpet på tegn fra barna om at de føler seg krenket, og ber om unnskyldning når jeg har vært skyld i krenkelsen ( høy stemme, kommandering, annen ydmykelse).

Her sier du mye jeg kjenner meg igjen i. Jeg ønske å være et godt forbilde for barna mine, og lære dem å behandle andre (og seg selv!) med respekt. Jeg vil være der for dem, og viser dem at de kan komme til meg med alt.

Dette er mitt ansvar som forelder, og jeg gjør mitt aller beste.

Og så er jeg ganske god på å hakke urter, og bruker ikke Toro.