Hva skal man med barn? (Dagbladet)

[Libra]

Jeg lurer på om noen vet om renspikka fakta ang dette med oppfølging og engasjement i barna, barnas oppvekst og ve og vel. Finnes det noe konkret grunnlag for å påstå at arbeidene mødre (og fedre for den saks skyld) følger opp barna dårligere, bedre eller likt med de som ikke jobber?

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det handler om prioriteringer.

Ja selvsagt. Vi kan prioritere å si nei takk til et fantastisk pedagogisk opplegg for to barn som krever mer og noe mindre spesialpedagogikk i hver sin barnehage. Vi kan velge å flytte fra hjemmet vårt og fra Storebror sine venner, og inn i et mindre hus et annet sted i landet hvor vi ikke har familie og kjentfolk. Tja, blir gøy å finne nye avlastere til Lillemann, for eksempel...

Men som du sier - alt er en prioriteringssak.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Ja selvsagt. Vi kan prioritere å si nei takk til et fantastisk pedagogisk opplegg for to barn som krever mer og noe mindre spesialpedagogikk i hver sin barnehage. Vi kan velge å flytte fra hjemmet vårt og fra Storebror sine venner, og inn i et mindre hus et annet sted i landet hvor vi ikke har familie og kjentfolk. Tja, blir gøy å finne nye avlastere til Lillemann, for eksempel...

Men som du sier - alt er en prioriteringssak.

Nåja, selv om det kanskje ikke hadde passet for dere så er det ingen tvil om at støtten faktisk er til hjelp for mange andre. Og den går jo bare opp til 3 år, og det er vel da barna har best av et barnehagetilbud uansett.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Ja selvsagt. Vi kan prioritere å si nei takk til et fantastisk pedagogisk opplegg for to barn som krever mer og noe mindre spesialpedagogikk i hver sin barnehage. Vi kan velge å flytte fra hjemmet vårt og fra Storebror sine venner, og inn i et mindre hus et annet sted i landet hvor vi ikke har familie og kjentfolk. Tja, blir gøy å finne nye avlastere til Lillemann, for eksempel...

Men som du sier - alt er en prioriteringssak.

[Inagh]

Men jeg er jo enig - alt er en prioriteringssak. Selvsagt kan man prioritere å gi avkall på diverse goder og være hjemme med kontantstøtte.

Men å le av at det ikke finnes noen som faktisk ikke har råd til det, det syns jeg er for drøyt.

[Dixie Diner]

Selvsagt finnes det folk som ikke har råd til det, men jeg tror nok Skremmern (iallfall jeg) lo av at det blir fremstilt så svart-hvitt. Noen har nok ikke råd, men MANGE har det. Jeg er ganske lei av å høre at kontantstøtten ikke gir et reelt valg, for det gjør den. For mange.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Men jeg er jo enig - alt er en prioriteringssak. Selvsagt kan man prioritere å gi avkall på diverse goder og være hjemme med kontantstøtte.

Men å le av at det ikke finnes noen som faktisk ikke har råd til det, det syns jeg er for drøyt.

Huh? Jeg ler av:

Sitat:

Kontantstøtten er rett og slett ikke nok tilå kunne ha økonomi til å gå hjemme.

Jeg skjønner ærlig talt ikke hva du snakker om, Inagh!

Det er forsåvidt et interessant tema han tar opp, men når man skriver så ensidig og tendensiøst mister man all slagkraft. Denne artikkelen irriterer mer enn den provoserer.

En liten digresjon, men det er jeg som leverer guttungen i barnehagen. Han sier også pappa jobbe, pappa jobbe når han leveres, men han gråter ikke. Han dytter, og fullfører med å si gå nå!

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Huh? Jeg ler av:


Jeg skjønner ærlig talt ikke hva du snakker om, Inagh!

Eller så er det mye mulig jeg misforstår deg, Skremmern.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Ja selvsagt. Vi kan prioritere å si nei takk til et fantastisk pedagogisk opplegg for to barn som krever mer og noe mindre spesialpedagogikk i hver sin barnehage. Vi kan velge å flytte fra hjemmet vårt og fra Storebror sine venner, og inn i et mindre hus et annet sted i landet hvor vi ikke har familie og kjentfolk. Tja, blir gøy å finne nye avlastere til Lillemann, for eksempel...

Men som du sier - alt er en prioriteringssak.

Dere er i en veldig spesiell situasjon. For de allerfleste er virkeligheten en helt annen, og muligheten til å prioritere annerledes mye mer til stede.

Jeg har gnagende dårlig samvittighet for at jeg ser barna for lite i løpet av uken. Jeg tror jeg ville vært en bedre mor om jeg var mer hjemme med barna. Jeg kjenner meg igjen i denne artikkelen, selv om jeg er langtifra enig i alt og synes hun går langt og setter ting noe voldsomt på spissen her og der. Jeg bryr meg i grunn ikke om at andre ikke føler slik, men vil ha meg frabedt å bli rollet/ledd av, slik det ofte ender i disse diskusjonene.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

En liten digresjon, men det er jeg som leverer guttungen i barnehagen. Han sier også pappa jobbe, pappa jobbe når han leveres, men han gråter ikke. Han dytter, og fullfører med å si gå nå!

Hvilket selvsagt bare beviser det artikkelforfattene antyder, at ingen barn savner fedrene sine mens de er i barnehagen.

[maggypop]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Det er da ikke bare karriere kvinner som må jobbe, de fleste av oss må det.
Det er for mange ikke for å få en toppjobb at de er i jobb, men for å kunne ha mat på bordet og tak over hodet.
Kontantstøtten er rett og slett ikke nok tilå kunne ha økonomi til å gå hjemme.
I mange tilfeller så kommer det i tillegg til barnet gjerne andre ting som koster også.
Et større sted å bo, en bil o.l.

Sist men ikke minst, hvorfor søren blir ikke pappa'n til disse stakkars skadelidende barna nevnt?

Godt poeng.

Skulle jeg ha følt meg truffet av denne artikkelen, ville jeg sannsynligvis ha vært en krysning mellom Posh og Ellen Arnstad.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men som sagt, MÅ man gå hjemme på fulltid da? Kontantstøtten kan jo bidra til at en av foreldrene kan REDUSERE arbeidstiden.

Et spørsmål (oppriktig, om du skulle være i tvil), dersom man har redusert arbeidstid betinger jo det at man også har barnepass i arbeidstiden, altså barnehage i de fleste tilfeller. Og da faller jo kontantstøtta bort likevel?

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Og hvorfor er det alltid karrierekvinner som skal stå til rett? Hvor er kritikken mot karrieremenn? Hva er forskjellen på å være småbarnsfar og småbarnsmor når man snakker om å prioritere tid til barna?

En undersøkelse som nylig ble sitert i Foreldre og Barn, viste at det var i de familiene hvor far jobbet mest, og mor jobbet lite, at barna var mest negativt påvirket av foreldrenes tidsklemme (mulig jeg gjengir det litt feil nå, husker jo ikke så godt). Så dette er absolutt et relevant spørsmål (altså hvor det blir av kritikken mot karrieremenn..)

I Kaninungens barnehage leker de ofte at de går på jobb, uten at det er noe negativt i det.

[Dixie Diner]

Det kommer jo an på arbeidstider, hvem som kan passe barnet (i mitt tilfelle var det svigermor som passet henne de få dagene), og så kan man ha barnet i redusert barnehage og motta delvis kontantstøtte, feks. Jeg vet ikke, men folk pleier jo å finne en løsning som passer. Så lenge kontantstøtten finnes så er jo valget der for mange.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Et spørsmål (oppriktig, om du skulle være i tvil), dersom man har redusert arbeidstid betinger jo det at man også har barnepass i arbeidstiden, altså barnehage i de fleste tilfeller. Og da faller jo kontantstøtta bort likevel?

Nei, man får redusert kontantstøtte. Hvis man har 40 % barnehageplass, får man omlag 50 % kontantstøtte, for eksempel. Med andre ord kan man reduserer stillingen sin med 40 % og bli den lykkelige mottager av ca. 1850 kroner måneden (samt at man sparer ca. 900 kroner måneden i utgifter til barnepass).

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det kommer jo an på arbeidstider, hvem som kan passe barnet (i mitt tilfelle var det svigermor som passet henne de få dagene), og så kan man ha barnet i redusert barnehage og motta delvis kontantstøtte, feks. Jeg vet ikke, men folk pleier jo å finne en løsning som passer. Så lenge kontantstøtten finnes så er jo valget der for mange.

Mange barnehager, inkludert min, gir ikke redusert plass, eller i hvert fall ikke en reduksjon som kan kombineres med jobb. Det er selvfølgelig flott for deg at du hadde svigermor som kunne passe, men helt derfra og til å si at alt er lett og flott og at 3650 kroner endrer livet er ganske langt.

Debatten er gammel og den kommer til å fortsette. Jeg har ingen problemer med å forsvare mitt valg. Jeg har glade og harmoniske barn med et godt forhold både til meg, til sin far og til andre voksne som har vært rundt dem. Jeg har heldigvis hatt en fleksibel jobb og har kunnet gi dem de pausene de av og til har trengt i hverdagen. Ja, av og til har de hatt lyst til å bli hjemme når de har vært på vei til barnehagen, men ganske ofte har de hatt lyst til å bli i barnehagen når jeg skulle hente også.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Ja, det er interessant at en mann som tydeligvis har tatt et utradisjonelt valg siden han vil være hjemme 50%, likevel kun kritiserer mødrene. Ikke et ord om at andre fedre bør jobbe mindre.

Jeg har en følelse av at jeg har lest det samme, eller i det minste et veldig likt innlegg for noen år siden? Selv om forfatteren kanskje kan ha noen poeng innimellom, drukner de i den voldsomt ensidige vinklingen.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det kommer jo an på arbeidstider, hvem som kan passe barnet (i mitt tilfelle var det svigermor som passet henne de få dagene), og så kan man ha barnet i redusert barnehage og motta delvis kontantstøtte, feks. Jeg vet ikke, men folk pleier jo å finne en løsning som passer. Så lenge kontantstøtten finnes så er jo valget der for mange.

Mener dere at 3000 eller mindre ved redusert støtte skal kunne erstatte en full lønn på tja, la oss si 20-25000 utbetalt i mnd? Hvis man bor i og rundt de større, dyre byene som krever høye boliglån, også når man kun har en treroms. Uansett hvordan vi hadde bodd kunne ikke jeg eller mannen gått hjemme for kontantstøtten, og det gjelder veldig, veldig mange uansett prioriteringer. Jeg tror heller de som kan det er i et fåtall.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Mener dere at 3000 eller mindre ved redusert støtte skal kunne erstatte en full lønn på tja, la oss si 20-25000 utbetalt i mnd? Hvis man bor i og rundt de større, dyre byene som krever høye boliglån, også når man kun har en treroms. Uansett hvordan vi hadde bodd kunne ikke jeg eller mannen gått hjemme for kontantstøtten, og det gjelder veldig, veldig mange uansett prioriteringer. Jeg tror heller de som kan det er i et fåtall.

Regnestykket er jo litt annerledes enn det, da.

For det første er det langt fra alle som har 20-25000 utbetalt. Dessuten sparer man også barnehageutgiften, og pendlerutgifter. Hverdagen blir roligere, og der er det min erfaring at man kan spare mye. Jeg kjenner mange som bruker mye penger på ferdigmat og dyre ferier, fordi "vi er så slitne", og "vi må kunne unne oss det".

Har man flere barnehagebarn, og en relativt dårlig lønn, er det ofte ikke mange kronene å tjene på å jobbe. Og egentlig synes jeg det er et argument mot kontantstøtten. Jeg har hatt kolleger som klager over hvor mye det "koster at kona jobber". I de familiene er kontantstøtten med på å sementere tradisjonelle holdninger, og å holde kvinnene unna arbeidslivet.