"Verre" å oppdra gutter enn jenter?

[Snippa]

Det tror jeg i så fall må gjelde ganske små barn?
Gutter er nok generelt sett mye mer urolige og slåss mer, men jentene er jo mye mer trassige, har flere nykker og holder mer på i det skjulte med "faenskap", som det sies her. Tror ingen med tenåringsdøtre synes de har det spesielt lett...
I min jobb har stort sett alle foreldre og kollegaer vært enige i at gutta er lettere håndterlige enn jenter (jeg har vært lærer på ungdomsskolen, og er nå i videregående).

Jeg skal dog være enig i at det er betydelig mer slitsomt for mor med guttebursdag med 13 7-årige gutter som herjer villmann enn 13 søte piker som sitter rolig og hvisker...

[Bokormen]

Jeg har temmelig kort erfaring som guttemamma, men generelt sett tror jeg ikke det er verre å oppdra gutter. De er vel ofte mer fysiske, men mange jenter surver til gjengjeld mer, og det kan være ille nok det. Nå generaliserer jeg selvsagt veldig.



Det jeg ofte har stusset på da vi er sammen med mange barn av hvert kjønn er at gutter ofte får lov til å herje mye mer før de blir hysjet på. For to uker siden var vi på åpningsdagen i en helt ny barnehage, og flere av barna var veldig spente og tok det ut i form av løping, litt kasting og roping. Men jevnt over var jenteforeldrene mye raskere på pletten med å roe ned barna sine.

[Zip]

Her er jenta "verre" å oppdra enn gutten, foreløpig hvertfall.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Jeg skal dog være enig i at det er betydelig mer slitsomt for mor med guttebursdag med 13 7-årige gutter som herjer villmann enn 13 søte piker som sitter rolig og hvisker...

hvor finner du de jentene? Jeg vil gjerne innvitere de hit til 7 årsbursdag i mai. Sånn er det ikke når mellomste mi har bursdag, men nå har ho gjerne gutter også siden mange av de er mer på det nivået hun er aktivitetsmessig.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

hvor finner du de jentene? Jeg vil gjerne innvitere de hit til 7 årsbursdag i mai. Sånn er det ikke når mellomste mi har bursdag, men nå har ho gjerne gutter også siden mange av de er mer på det nivået hun er aktivitetsmessig.

Dattera mi og venninnene hennes har alltid vært sånn. Hun blir 11 i år
(Sønnen min blir 8 i mai, og så har jeg to jenter til)

[Polyanna]

Jeg tror mange av refleks og vane tolererer to hakk høyere støynivå fra gutter enn fra jenter. Derfor blir det vel gjerne med LEVEN med gutter enn jenter i huset. Med årene så ER det jo sånn at gutter har mer testosteron, og det er vel ikke en veldig oppsiktsvekkende påstand å si at testosteron henger sammen med blant annet aggresjon (både positiv og negativ) og med konkurranseinstinkt. Jeg TROR det blir røffere konkurranser i gutteflokker enn jenteflokker.

Så at det, sånn i snitt, kan være litt mer bråk og leven i gutteflokker enn i jenteflokker, det tror jeg på.

Jenter er vel også - i snitt - flinkere med språk og å uttrykke seg, noe jeg kan forestille meg har både positive og negative sider med årene...


Som alltid: De individuelle forskjellene er nok mye større enn de statistiske. Min erfaring: Min datter volder meg adskillig mer hodebry enn det sønnen min gjør. Han er en ganske forstandig og stillfaren fyr, bortsett fra når han er sammen med en av fetterne eller et par av gutta i barnehagen. Jenta mi er en hissgpropp av dimensjoner, og en skikkelig durkdreven manipulator.

[Heidi]

Guttungene våre er jo bare småttiser ennå, men de slår sjeldent. Det vil si, treåringen slår aldri, mens toåring kan prøve seg med et lite klapp på kinnet til vedkommende som han blir frustrert på.
Seg i mellom er de perlevenner, og jeg håper det varer i evig tid. Jeg tror faktisk ikke at de blir noen slåsskjemper, for utifra hva jeg har sett og notert oppi hodet mitt, tror jeg heller at de blir av den typen man kan betro seg til. Som prater, og ikke bruker vold. De trøster når noen blir lei seg, og inviterer til lek.

Mulig er jeg blitt hjernevasket av søte engleblikk i det siste. Jeg velger selvsagt å tro jeg har verdens beste..

Hadde sikkert oppført seg likedan hvis de to hadde vært jenter.

Når det gjelder oppførselen og oppdragelsen, tror det kommer mer an på hvordan regler man har å forholde seg til, miljøet rundt dem og hvordan andre reagerer på gitte situasjoner. Barn lærer jo som regel ganske mye av andre barn, tar gjerne etter. Men forklarer man da ungen som forelder, med store ord og bokstaver om hvorfor ting ble som det ble, endte som det gjorde, og roser for gode ting, så tror jeg at det er noe som vil sitte igjen i bakhodet gjennom hele oppveksten.

[Stompa]

Hos oss er det gutten som gir meg flest utfordringer mtp oppdragelsen. Men jeg tror ikke det primært har med kjønn å gjøre, men med personlighet. Han er en typisk følelsestype som enten er veeeeldig glad eller veeeeldig sint/lei seg. Når jeg er litt samme typen er det duket for konflikter...

Jeg er for øvrig enig med Snippa i at når de kommer i tenårene, er gutter mye enklere å forholde seg til enn jenter fordi de er ganske så rett fram - mens jentene driver masse med intrigemakeri. Er lærer i videregående, så jeg har møtt noen i min tid.

[Eria]

Nei, jenta mi har så langt vært mer krevende enn gutten. Lyn er jo bare baby enda, så der vet jeg ikke helt.

[Myggstukket]

Jeg har ingen jenter, men etter å ha vært på besøk hos min søster, så vil jeg tro at jenter kan være vel så vanskelige som gutter, om ikke verre.

[Line*]

Polyanna sier det jeg hadde på hjertet.

[Dixie Diner]

Jeg tror det er omvendt. Jenter er nok vanskeligere å oppdra, spesielt når de nærmer seg tenårene. :angst: Det er iallfall den opfatningen jeg har fra omgivelsene mine.

Nå er det jo svært individuelt da. Jeg var ikke noe særlig utagerende i ungdommen, mens min bror var et helvete (han er et lam nå da, hehe).

[cilen]

Jeg synes også at guttene er enklest. Ikke så hårsåre, og også roligere i puperteten.. Men kanskje de er mere til bekymring etter de har flyttet hjemmefra.. Hihi. Sånn er det her i huset ihvertfall. (Vi har 2 på 12, gutt og jente og 2 på 19 og 20. også gutt og jente).

[Che]

Jeg legger alt i personlighet og ikke noe i kjønn jeg altså. Selv har jeg en gutt som jo kan bråke litt, men som er rolig og relativt enkel å ha med å gjøre.

Selv er jeg oppvokst med 3 søsken - eldstebror var en villbasse, søsteren min og meg var veldig rolige, og det er lillebroren også...

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

En venninne, eller bekjent blir vel mer riktig, hadde en teori. Det er visst lettere å oppdra, samt håndtere jenter fremfor gutter.

Dere som har begge deler, hva tror dere? Er gutter mer bråkete og aggresive enn jenter? Jeg har jo ikke egenerfaring, men mitt inntrykk (fra venner, fra familie, fra TV) er at gutter er mer voldelige. De slår mer.

Jeg tror det er vanskeligere å oppdra gutter enn jenter. Ikke fordi at gutter er verre enn jenter, men fordi vi lever i et samfunn hvor kjønnsrollene er mer snevre for gutter enn for jenter. Jeg tror også at man blir mer avhengig av en mann når man oppdrar gutter. Kvinner kan være gode eksempler på hvordan man skal være et godt menneske (og en god kvinne), men en kvinne kan vanskelig demonstrer hvordan man skal være en god mann. Nå vil jo enkelte hevde at det ikke er noen motsetninger mellom det å være et godt menneske og det å være en god mann, men jeg tror at så lenge det eksisterer kjønnsroller vil det være det.

Jeg leste en artikkel om at den eneste forskjellen man fant mellom kvinner og menn var at menn var mer aggresive enn kvinner. Men aggresivitet trenger ikke å være bare negativt, mener jeg. Det er også det som skaper olympiske mestre (skjønt hva er poenget med å komme før alle andre til en imaginær strek? :feminin: )

[LilleRosin]

him og Polyanna sier mye klokt (bombe).

Min personlige erfaring hittil er at jenterusket mitt utfordrer meg mer enn guttene. Hun er en annen type.

Men jeg ser konturene av en del utfordringer som vil komme. Det er stor fokusering på kjønn og kjønnet aktivitet i barnehagen, og storebror begynner å ha klare retningslinjer for hva som passer seg et hankjønn. Jeg er redd det vil være begrensende for det han tror er hans valgmuligheter.

[Go\jenta]

Jeg har kun jenter, og ikke noe annet å sammenligne med, og så langt synes jeg de har vært relativt lette å ha med å gjøre. Alle tre er ganske rolige av natur. Min søster har to gutter som er som natt og dag. Den eldste er rolig, beskjeden, fåmælt og føyelig. Den andre er en veldig aktiv gutt, som har vært svært trassig, og er av typen som kaster tallerkner og alt annet han finner, i gulvet når han blir sint.

Uansett så gleder jeg meg ikke til jentene mine er i tenårene...ser for meg at det kan bli veldig utfordrende med jenter da, ja.....!

Mannen får litt å stri med om noen år: 3 tenåringsjenter, og en kone i overgangsalderen.....!

[Soffers]

Hånei! Her er Vesla mest stri av dem. Poden er avbalansert, følelsesperson, rolig og kanskje litt lat. Vesla er vill og rabiat, fins ikke redd noe som helst, provoserer og erter på seg gråstein! Vært desidert verst med grensesetting for henne.

[maribo]

Unger er jo veldig ulike - hver sin personlighet, som mange her sier. Nå er mine tre jenter veldig snille og greie, men jeg kan jo se for meg at om noen år skal det bli ganske livlig her.
Mitt inntrykk og lille erfaring er at gutter er mer direkte og rett på sak, mens jenter er mer utpsekulert og hvisketisker bak ryggen osv.

Men jeg kjenner at jeg reagerer når ei venninne av meg (har en gutt, venter et barn til i år) sier at hun er SÅ glad hun ikke har jente, for de er SÅ mye verre. Og legger til at hun håper nestemann blir gutt, for det er så mye enklere.

Det viktigste er vel å lære sine barn å kjenne, og så takle ting derfra - noen fasit finnes vel ikke uansett

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av maribo, her.

Mitt inntrykk og lille erfaring er at gutter er mer direkte og rett på sak, mens jenter er mer utpsekulert og hvisketisker bak ryggen osv.

Du kan umulig ha hatt mye med gutter / menn å gjøre med den oppfatningen.