"Når barna blir større, DA skal vi reise"

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det kommer an på personligheten til både unger og foreldre. Det kommer an på hva foreldrene er vant til, hva de ønsker seg og liker. Mannen og jeg er for eksempel reisevante og ekstremt flegmatiske i reisesituasjoner (med visse unntak). Vi synes det er gøy å pusle sammen våre egne ferier. Vi får maur i rumpa og kløe i hele kroppen når vi havner i en ferdig pakke-setting hvor det er meningen at man bare skal ligge ved bassenget med paraplydrinker. Derfor ville det vært ekstremt unaturlig for oss å gå for det da vi fikk barn.....

.....Det jeg vel egentlig ønsker å agitere for, er at småbarnsforeldre ikke skal velge ferier de selv ikke har glede av. At de ikke skal føle seg låst til Alcudia-eller-Legoland-mønsteret bare fordi de tror det er det eneste mulige. Mulighetene er så mange!

Jeg sitter med ett inntrykk når jeg leser hva du skriver, at du tror at dersom man er reisevant, så reiser man IKKE på pakketur til Alcudia eller Legoland, og man koser seg i hvert fall ikke med paraplydrinker ved et basseng. Jeg tror vel egentlig at du kanskje setter ting litt på spissen her.

Jeg er også veldig, veldig reisevant, og jeg koser meg gluggihjel på et Sunwing- anlegg i det norske Syden jeg! og for meg ser det ut til at de aller aller fleste store OG små som velger slik ferie tenker som meg og ja, nettopp koser seg.

Å være reisevant ligger ikke i å lete frem flyseter, hoteller og reisemål utenfor allfarvei på egen hånd, selv om det hjelper med reiseerfaring for å vite hvor man skal lete selvsagt.

Jeg er faktisk litt der at jeg har reist såpass mye at når jeg nå har ferie, så er ferietanken/vissheten laaaaangt viktigere enn reisemålet, og jo mer jeg har reist, jo mer har jeg funnet ut at charter og pakketur er nesten en uendelig definisjon for i dag reiser mennesker overalt, og det er f.eks. i dag ikke mer unikt å ha vært i Thailand på charter enn i Thailand på loffing. Charterbilletten er et godt utgangspunkt uansett.

Selv har jeg nettopp kommet hjem fra Norge, Sverige og Nederland. Helt herlig! Vi har vært på hytte i Trysil og Strömstad, spist masse fisk, lekt ute hele dagen,gått på ski, syklet (Nederland er et FANTASTISK land for sykkelferie dere!!) sett på hesten (Amanda elsker hester og oppdaget disse fantastiske dyrene på denne turen, og det første hun sa hver dag når hun våknet var "hesten", som betyr at mamma må se å få på seg klærne fortere enn svint i halvsyv-tiden for å gå bort til naboen til mormor og morfar for å se på hestene.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Det betyr ikke at jeg mener at Legoland er det eneste stedet man kan ha med barn, det betyr derimot at ikke alle barn passer til alle slags ferier.

Veldig riktig!
Vi kan foreløbig ikke se det helt store i å reise på storbyferie med Amanda, for hun nekter å sitte i vogn i mer enn 10 minutter av gangen, og med en toåring gir det seg i da grunnen selv at det er uaktuelt, for det blir mer slit enn moro, både for henne og oss.

Hadde med storebror på ferie til Hellas i 14 dager da han var 9 mnd, og sist sommer var vi i Hellas med begge. Da var mini 6 mnd. Helt utrolig nydelig begge ganger. Det er noe med å legge lista der den passer for alle. Man må ikke på død og liv løpe rundt hele dagen for og se på arkitektur, og man trenger ikke BARE være på hotellet heller, kun med små svippturer ut for å spise om kvelden. Det går faktisk an å gjøre masse selv om man har med barn. Dessuten tror jeg ikke barn er så opptatt av akkurat hva som skjer. De merker at hele atmosfæren er annerledes enn hjemme, og at mamma og pappa koser seg. Det er som oftest nok til at de er såre fornøyd. Glade foreldre er en god ting
Vi har snakket om å reise til Thailand, og selvsagt skal begge to være med. Noe annet ville være helt utenkelig.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Jeg sitter med ett inntrykk når jeg leser hva du skriver, at du tror at dersom man er reisevant, så reiser man IKKE på pakketur til Alcudia eller Legoland, og man koser seg i hvert fall ikke med paraplydrinker ved et basseng.

Jeg skrev ikke "man", jeg skrev "vi". Og vi koser oss ikke på Sunwing-anlegg. Ikke fordi vi er for snobbete til å nedlate oss til det, eller fordi vi ikke vet hva det er, men fordi vi ikke liker det. For oss betyr planleggingen, reiseruta og reisemålet vel så mye som "feriefølelsen".

Vi liker å spikre sammen feriene våre sjøl, og gjerne improvisere underveis. Det har vi klart helt fint med to unger også. Og de har hatt det bra. Mitt hovedpoeng i denne tråden er derfor at det ikke er nødvendig å være redd for å gjøre det man har lyst til. Og at det i hvert fall ikke er nødvendig å advare andre mot å gjøre det de har lyst til (innen rimelighetens grenser – selv jeg steiler når jeg hører om folk som tar med seg babyer på sykkeltur på Karakoram-veien i 4000 meters høyde).

Når det gjelder hovedinnlegget, så er det selvsagt satt noe på spissen. Min mening om dette spørsmålet er såpass avbalansert at det neppe ville blitt noen diskusjon om jeg hadde tatt med alle forbeholdene med en gang.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Er DET også egoistisk nå da? Herregud....
Gi meg en 5-åring som ikke ville vært med i Bamse klubben da! De har det kjempemorsomt der, og det er jo ikke snakk om at man plasserer dem der hele ferien fordi man som foreldre skal ha fri, for det dreier seg da virkelig bare om noen få timer.

Da vi var på Alcudia var de to eldste fem og sju og ingen av dem hadde lyst å være med i Sunwing sin klubb. Det passet meg fint. Vi hadde jo reist for å kose oss sammen som familie.

[Møøse]

Jeg har en revolusjonerende konklusjon her: Alle er forskjellige og de fleste vet vel best selv hva som fungerer og vil komme til å fungere for dem. Dermed ikke sagt at man ikke skal prøve nye ting om man har lyst, og Tinetoff sin tråd, dette underforumet og mange andre instanser kan jo bidra med masse gode råd og informasjon.

[Sitron]

Jeg hadde vært veldig glad om jeg hadde blitt kvitt ungene mine i en bamseklubb. Jeg tror det hadde vært obligatorisk.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg hadde vært veldig glad om jeg hadde blitt kvitt ungene mine i en bamseklubb. Jeg tror det hadde vært obligatorisk.

Man kan ikke kose seg som familie hvis barna er i bamseklubb to timer av dagen.

[Sitron]

De kan gjerne være der fire for min del. *dårlig mor*

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

De kan gjerne være der fire for min del. *dårlig mor*

Ja, det hadde jeg følt for også hvis jeg var alene. Vi reiser med to andre barn utenom våre egne pluss to sett besteforeldre, onkel og tante, så da har vi en del "hender og øyne".

[Sitron]

Da stiller saken seg brått en smule annerledes, ja.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Ja, det hadde jeg følt for også hvis jeg var alene. Vi reiser med to andre barn utenom våre egne pluss to sett besteforeldre, onkel og tante, så da har vi en del "hender og øyne".

Når man reiser i et følge med potensielle lekekamerater for de små, sier det seg selv at Bamseklubb og lignende ikke en noe stort behov. For andre barn er slike lekeklubber veldig greie som arena for å bli kjent med andre på samme størrelse.

Det er vel barna som er viktig, og hvis de har glede av isjakt, "olympiske leker" og spøkelsesjakt med andre barn (når sola er på det sterkeste er det dessuten helt greit at de ikke er i vannet), ser jeg ikke hvordan disse aktivitetene kan ødelegge familieferien.
For vår del sov Lillebror mellom 10 og 12, en av oss voksne passet på ham i leiligheten og den andre fikk 1 times alenetid ved bassenget mens Storesøster lekte.

Jeg tenker at det må være lov for alle å trekke pusten selv om man er på ferie med familien. I løpet av vår uke var Storesøster med i Bamseklubb 6 timer, pappa var totalt 2 timer alene ved bassenget, mamma var totalt 1 time alene ved bassenget, Lillebror var aldri alene noe sted (selvsagt).

Jeg slenger meg på de som sier at barn er ulike, og at man derfor må finne ulike løsninger. Feriesentre med "Bamseklubb" kan virke som en egoistisk løsning for noen. Å drasse 2 små rundt i Barcelona for å se på arkitektoniske perler av Antoni Gaudì hadde imidlertid vært langt mer egoistisk i mine øyne, selv om DET er min feriedrøm, og sikkert hadde vært langt mindre "mainstream" og mye mer spennende...

[Nessie]

Bestilt Londontur!

[Benzo]

Vi har reist mye helt fra jeg var barn, noe charter, en del bilferier og rutefly med alt hva det innebærer. Så fremt vi ikke skal innom "ørten" steder før vi kommer til hovedmålet, velger jeg helt klart charter. Det er jo genialt! Ikke trenger man bekymre seg for transfer, man spaserer rett inn på en buss, og hotellene/leilighetene står som regel til forventningene. Selv om man reiser charter, er det da ingen som tvinger en til å stille på informasjonsmøter, grisefester, organiserte utflukter eller plasking i bassenget. Vi reiser charter for reisen sin skyld, etter ankomst på hotellet seiler vi vår egen sjø.

[Toffskij]

Noen perverse gærninger liker å bekymre seg for transfer.

[Chanett]

Jeg reiser gjerne charter, men får neller av Bamseklubb og liknende. For meg blir det bare et symbol på hvordan mange overorganiserer ungene sine. Hva med å bare være til, nyte og kose seg sammen?

[Sitron]

Det gjør vi nok hjemme.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Noen perverse gærninger liker å bekymre seg for transfer.

Bekymre seg var kanskje et uheldig ordvalg, men vi har da nok ganger trøblet med å komme oss fra flyplass til hotellet uten å måtte bruke en halv evighet. Det er også kjipt å måtte leie bil(er) for å få med seg alt skiutstyr på skiferie. Da er det deilig med buss nr. 14, som står klar.

[Møøse]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Noen perverse gærninger liker å bekymre seg for transfer.

Ja, det er rimelig sykt. Sånne burde i grunnen vurdere behandling, men det spørs om de er særlig behandlingsmotiverte... (huff).

[Alan]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Mitt hovedpoeng i denne tråden er derfor at det ikke er nødvendig å være redd for å gjøre det man har lyst til.

Også prøver andre å si at det ikke er redselen som gjør at de velger en annen type ferie med barn, men at de i perioden med (flere) små barn synes andre typer ferier er ganske behagelig.
For noen kan det være et must å få slappet av mest mulig i en ferie, fordi hverdagen er fullpakket.