Om du dropper venner - gir du beskjed/en begrunnelse?

[Floksa]

Er det vanlig å slå opp med venner altså?
Det tror jeg aldri jeg har gjort, ikke kan jeg huske å ha krangla med venner heller.

[Martis]

Jeg har aldri slått opp med venner, men i løpet av årene er det mange som har blitt fadet ut, rett og slett fordi at folk endrer seg, eller flytter og det er ikke alle vennskap som tåler det. Hadde en venn blitt nynazist etc så hadde jeg nok sagt ifra, men foreløpig har ikke det skjedd.

På FP rydder jeg i bloggen en og annen gang, men gir ingen beskjed om jeg fjerner noen eller legger til noen.

[zinatara]

Jeg har jo hatt mange vennskap som har mer dabbet ut, fordi vi har vokst fra hverandre. Men da har det jo ikke vært noen dramatikk involvert, mer at begge to vel har valgt å bruke mindre og mindre tid på hverandre.

Men før jeg ble gravid første gang var jeg i et miljø som ikke var særlig kompatibelt med å ha barn. Så da valgte jeg å bryte kontakten med mange. Men samtidig var vel ikke de særlig interessert i å være sammen med oss som hadde baby og bare satt hjemme i helgene heller. Så ikke noe dramatikk. Men det var et bevisst valg fra min side.

[Maz]

Alle har vel opplevd at vennskap fader ut over tid. Men jeg har også opplevd både å avslutte vennskap og gi beskjed, og å bli sagt opp med beskjed.

Jeg synes det rareste er mennesker som først er pådrivere i en relasjon og så plutselig uten noe varsel oppfører seg som om du var spedalsk. Uten å gi noen beskjed. Det er veldig frustrerende og noe jeg sliter med å forholde meg til.

Å krenke noen med vilje er en ting, (ikke noe jeg ofte gjør) men å ubevisst krenke noen at oppførselen deres blir så radikalt endret plager meg, og jeg ville gjerne vite hva jeg har gjort. Ikke fordi jeg ønsker omgang med dem, men fordi jeg ikke liker å ikke vite.

[Alias]

For meg kan ikke venner og kjæreste sidestilles i det hel tatt. Er man kjærester, så er man jo definert på en helt unik måte, mens vennskap kan være alt fra bestevenner til barndomsvenner du treffer én gang i året når begge er i hjembygda. I mine øyne er det naturlig at noen vennskap dabber av hva gjelder både kontakt og felles plattform, men så lenge begge viser tilnærmet likt initiativ (eller manglende initiativ) trenger det ikke ligge noe dramatisk i dette, som det er behov for å rydde opp i. Jeg mistet kontakten med ei god venninne for min del først og fremst fordi det aldri kom noe initiativ fra henne, og til slutt ga jeg opp. For en stund tilbake gikk hun ut av et langvarig forhold, og da tok jeg kontakt med henne på e-post. Der forklarte jeg at jeg hadde vært skuffet over hennes manglende interesse for meg og for ungene mine, men at jeg fortsatt var her om hun trengte noen å prate med. Deretter at jeg gjerne så at kontakten ble tatt opp igjen og at hun visste hvor jeg var å finne. Dette ble godt mottatt, og jeg fikk en beklagelse.

En annen gang diskuterte jeg lenge og vel med en venninne, og det endte med at vi ikke klarte å holde på vennskapet vårt. Jeg har likevel bare godt å si om henne i dag, og treffes vi så prater vi sivilisert med hverandre og vel så det. Jeg foretrekker også åpenhet og ærlighet, men tenker at man må veie opp det som eventuelt tynger med faren for at ikke alle vennskap er av en slik karakter at de tåler en trøkk.

[Dragen]

Jeg ble nylig utestengt fra en blogg midt i en tråd, uten at hverken jeg eller de andre deltagerne i diskusjonen fikk beskjed. Det syns jeg igrunnen var årsbeste i hersketeknikk.

[Acsa]

Jeg har avsluttet noen vennskap, men da har det vært veldig tydelig hvorfor.

Jeg opplevde i forrige uke at ei jeg har hatt kontakt med etter at vi gikk på skole sammen for mange år siden plutselig forsvant fra FB, midt i en meldingsutveksling med planlegging om å møtes i høst, for første gang siden 1999. Jeg vet ikke om hun av andre grunner har slettet seg på FB, eller om hun bare har unfriended og blokkert meg, og jeg har ikke hørt et pip og skjønner ikke hvorfor.

[Blondie]

Å plutselig bli utestengt fra blogg eller fjernet fra venteliste på FB har jeg opplevd mange ganger. Jeg antar at manglende forklaring betyr null dramatikk, bare et ønske om distanse.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg har ikke bevisst kuttet ut venner noe sted, noen har jeg mistet kontakten med. Her inne har jeg vel aldri aktivt kastet noen ut fra bloggen, med mindre jeg oppdager at jeg har mistet tilgang til vedkommendes blogg. Da føles det ugreit at de skal lese min også.

Jeg er vel ca her jeg også tror jeg?

[Filifjonka]

Jeg har heller ikke gitt noen beskjed om vennskap koker litt bort eller om jeg fjerner noen fra bloggtilgang eller FB. Jeg har en ganske restriktiv liste på FB, og har fjernet endel som jeg ikke kjenner så veldig godt, tidligere kolleger osv. Så den opprinnelige vennelisten min er vel nesten halvert. I bloggen er listen enda kortere, og jeg har vel en teori om å fjerne folk som aldri skriver noe der, selv om det kanskje ikke blir fulgt opp helt konsekvent. Det ligger ingen dramatikk i det, og er neppe noe stort tap for noen.

[Nessie]

Og så har jeg ikke 100 % bloggoversikt, så det er mulig jeg er på noens blogg, uten at de er på min (da er det lov rope ut) - og omvendt.

[oslo78]

Har aldri avsluttet et vennskap på annen måte enn at vi har flyttet langt fra hverandre og avstanden har gjort sitt til at det har blitt lite kontakt. Kan ikke husket jeg har kranglet noe særlig med venninner siden ungdomsskolen heller. Jeg tror det skulle sittet langt inne å ta en oppgjørssamtale med noen, men det er sikkert mulig i visse hypotetiske tilfeller.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg har ikke bevisst kuttet ut venner noe sted, noen har jeg mistet kontakten med. Her inne har jeg vel aldri aktivt kastet noen ut fra bloggen, med mindre jeg oppdager at jeg har mistet tilgang til vedkommendes blogg. Da føles det ugreit at de skal lese min også.

Jepp, dette med tilgang begge veier er en av tingene ser på for tiden. Jeg må rydde litt i bloggtilgangen, jeg har mange på blogglisten min som ikke er aktiv i bloggorama, men som er plassert der fordi vi har hengt sammen på forum i mange år. Men disse er kanskje bare aktiv i Privatsalongen og da synes jeg det er feil at mange (for andre) "ukjente" kan lese hva aktive bloggere mener og evt deler i bloggen min. Og så må jeg rett og slett se over hvem jeg har bloggtilgang til, jeg tror det er mange som skal på min kontaktliste i og med at jeg er på deres.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Er det vanlig å slå opp med venner altså?
Det tror jeg aldri jeg har gjort, ikke kan jeg huske å ha krangla med venner heller.

Jeg har fadet ut en del, men har aktiv slått opp med 2 barndomsvenninnene mine.

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg ble nylig utestengt fra en blogg midt i en tråd, uten at hverken jeg eller de andre deltagerne i diskusjonen fikk beskjed. Det syns jeg igrunnen var årsbeste i hersketeknikk.

Jeg skal ikke kommentere om det er hersketeknikk eller ikke, men om jeg hadde utestengt noen midt i en tråd der vedkommende var aktiv, så hadde det vært fordi jeg hadde blitt veldig lei meg eller såret .

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Å plutselig bli utestengt fra blogg eller fjernet fra venteliste på FB har jeg opplevd mange ganger. Jeg antar at manglende forklaring betyr null dramatikk, bare et ønske om distanse.

Jeg har også opplevd det og da grubler jeg alltid på hvorfor og om jeg har sagt/gjort noe galt.

[Blondie]

Men om man blir sint/såret/lei seg, ville det ikke være naturlig å si nettopp det?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Men om man blir sint/såret/lei seg, ville det ikke være naturlig å si nettopp det?

Ja, det er det jeg mener med å si i fra.

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Å plutselig bli utestengt fra blogg eller fjernet fra venteliste på FB har jeg opplevd mange ganger. Jeg antar at manglende forklaring betyr null dramatikk, bare et ønske om distanse.

Jeg har fjernet noen fra FB pga kontinuerlig spamming av diverse spill. Jeg har jo etterhvert skjønt at jeg kan blokkere for spillet, uten å blokkere brukeren da.

[Inagh]

Jeg har aldri, heldigvis, hatt grunn for å avslutte et vennskap, men det har jo hendt at vennskap har "fadet ut," at vi har endt opp på ulike steder i både livet og verden, og vennskapet derfor bare har glidd forbi, og så er det hyggelig om vi støter på hverandre, på en litt overflatisk måte, i ettertid. Nærheten er blitt borte. Litt trist, men sånn er livet.

Jeg har ved en anledning gitt en bekjent valget om h*n ville fortsette vennskapet eller ikke. Dette er etter at jeg gjorde noe, som jeg fremdeles mener var riktig, og jeg står 100 % for hva det var jeg gjorde og sa, noe vedkommende fikk beskjed om.

FP-bekjentskaper kan jeg, uten fnugg av anger, kutte uten forklaring, dersom jeg blir lei nok av rasistisk møl og politisk dritt fra personen.

[Dronningen]

Har aldri avsluttet noe direkte med mennesker IRL. Driver heller ikke med blogger.
På FB sletter jeg de jeg ikke har direkte kontakt med, og sorterer jevnlig. Har ikke med så mye annet å gjøre, enn at jeg verner litt om meg og mitt.

[Pelikan]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men er ikke det litt feigt? Som å gjøre det slutt med kjæresten uten å si det, men kun ved å unngå han?

Jeg mistet plutselig bloggtilgang til deg 007 uten at du sa noe.... Men jeg har full forståelse for at man velger å kutte ned på tilgang til folk man ikke "kjenner" eller kanskje ikke har fellesskapsfølelse til.

Jeg pleier ikke å gi beskjed til noen at jeg tar dem ut fra F.eks FB, for da er det som regel mennesker som det er så lenge siden jeg har hatt kontakt med at det ikke spiller noen rolle. I RL er det sjelden jeg kutter noen ut, da har det vært slik at vennskapet bare sakte men sikkert har glidd ut av seg selv.

[Chanett]

Jeg glemmer ut at fp har blogger og aner ikke hvem jeg har tilgang til. Dog har hele verden tilgang til min blogg, men en del vet kanskje ikke at den er min. Ellers gir jeg beskjed om jeg blir lei meg i rl. Og jeg tror ikje jeg har slått opp med venner, men jeg har ikke kapasitet til å pleie alle forhold like godt.