Bytter dere plass slik at mannen får kjøre?

[rine]

Jeg tror ikke det er så uvanlig at mange i vår mødregenerasjon bare har førerkort som kun virker innenfor kommunegrensa. Min mor er iallfall slik, og mange av veninnene hennes. Jeg kjenner også noen få på min alder, 40 +, som bare kjører til og fra jobb og butikk med bilen, aldri ellers.

[Candy Darling]

Jeg merket faktisk forskjell på kjøringen til Trysil i helgen. Det var det mange som burde øvd seg langt mer på langkjøring. #dukker

Jepp, det var Trysirypa i helgen.

[rine]

Er det noe særlig forskjell på å kjøre langt og kort, altså, bortsett fra det åpenbare? Jeg kjører 8-10 timer alene minst en gang i året, og har aldri tenkt at det er vanskeligere enn å kjøre til og fra jobb.

[Candy Darling]

Det er ganske forskjellige teknikker for by- og langkjøring, så klart? I by gjelder det å være effektiv, holde trafikken, benytte luker, ting skjer fort så du må være på alerten hele tiden.

På lange strekk handler det om jevn fart, vurdere føre hvis det er glatt, holde køen eller kjøre forbi hvis det trengs, passe på de som kommer fortere bakfra. Det dannes veldig fort unødig kø hvis man ikke kan kjøre fordi folk som kjører under fartsgrensen, eller hvis man ligger og småbremser i kø - det forplanter seg fort.

[rine]

Ja, men det der er jo selvsagt, for de fleste, iallfall.

[-ea-]

Nja, selvsagt er det vel ikke, det er utrolig mange som er livredde for å få bilen sin opp i fart.

[Isolde]

Jeg kjører mye hver dag, og er en bedre sjåfør enn mannen. Han liker bedre å kjøre bil enn meg, jeg synes det er kjekkere å gjøre alt annet. Så på langturer kjører han ofte. Men hente og levere, korte turer osv så ville vi aldri ha byttet fordi han kom eller gikk fra bilen.
Det hender oftere og oftere at jeg sitter meg bak rattet selv om mannen er med fordi jeg føler meg tryggere, spesielt om han er sliten.

Jeg er oppvokst med alenemor som gjør alt selv, ink å rygge med tilhenger bedre enn de fleste menn. Jeg har alltid vært forundret over damer som velger å ikke kjøre. Bestemor kjørte også mye. Svigermor derimot var voksen før hun tok lappen og kjører bare innenfor egen kommune. Noe som gjør at hun ikke kan komme på besøk til oss. Vi bor 45min unna. Hun kan kjøre til østlandet da.. Andre retningen, det er vist mindre vanskelig. Må ikke krysse skummel by.

[Timar]

Grunnen til at mange kun kjører "innenfor kommunegrensa" er vel helst at der er de kjent, og det er mindre å følge med på. Jeg kjenner mange som vegrer seg for å kjøre steder de ikke har vært før fordi de blir stressa og slitne av å både håndtere bilkjøring og å følge med på skilting og veier. For slike tilfeller så er det jo trening, trening og atter trening som skal til.

[Albertine]

Jeg har kjørt både i Los Angeles og i San Francisco, og har kjørt alene 110 mil fra Trondheim til Andøya. For meg er det viktig at jentene mine ser at jeg gjør det. De skal se at kvinner får til det de vil.

[Neket]

Jeg syns ikke det er så rart at mange foretrekker å kjøre der de er kjent. Det er jo en kunst å innse sine begrensninger også. Jeg liker ikke å kjøre i Oslo, men gjør det likevel fordi jeg må. Eller må og må, kunne jo tatt toget. Samtidig er jeg elendig på å rygge med henger, noe jeg elegant løser ved å hekte av hengeren, snu bilen, og hekte den på igjen. Null stress.

Jeg har også kjørt i LA. Eller stått i kø, som det også heter. Null problem. Men jeg unngår så langt det er mulig å kjøre i UK, fordi jeg ikke skjønner greia når man må på feil side. Svigermor låner villig ut bilen, men jeg insisterer på tog og buss så mye som mulig.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, men det der er jo selvsagt, for de fleste, iallfall.

Det lover jeg at det ikke er. Har du aldri kjørt bak menn med hatt? Eldre damer som sitter med rattet i magen?

Og nå altså, kvinner med altfor stor Tesla som lar mannen kjøre til vanlig.

#laderopptilrødprikkene

[My]

Tror kanskje ikke du får den massive motbøren du forventer her CD.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Svigermor låner villig ut bilen, men jeg insisterer på tog og buss så mye som mulig.

I Storbritannia? Kan hun låne ut bilen, altså? Vi kan aldri låne bil av familiemedlemmer der, fordi alle bilene alltid er forsikret på personer og ikke på bilen. Trodde det var gjengs der borte.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

I Storbritannia? Kan hun låne ut bilen, altså? Vi kan aldri låne bil av familiemedlemmer der, fordi alle bilene alltid er forsikret på personer og ikke på bilen. Trodde det var gjengs der borte.

Hun har satt meg på forsikringen, så slipper ikke unna så lett.

Er ikke helt sikker på hvordan det forgår, men jeg tror hun legger meg til som «temporary second driver». Kan godt finne ut av det hvis det er interessant?

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Og nå altså, kvinner med altfor stor Tesla som lar mannen kjøre til vanlig.

#laderopptilrødprikkene

Her i huset er Tesla mod X «konebilen». Mannen kjører den minste og definitivt eldste bilen når begge er i bruk. Jeg tar ikke sjansen på at han riper opp eller bulker «min» bil.

[Lavender]

Jeg kan være en som CD beskriver. Urutinert på langtur, ikke flink til å sette på autopilot og litt vegring for å kjøre forbi alle de på Rv 3 som utrolig nok ligger ti til femten under fartsgrensen. Jeg er ikke kjent, vet ikke hvor de rette strekningene er. Er ikke frempå og klar til rett tid.

Det gikk fort sist sommer, Trondheim til Oslo i Skoda Superb med pappa som co pilot. . Jeg er ikke nervøs for å kjøre fort ennet enn for å miste førerkortet. Men Storokrysset, Sinsenkrysset og Oslo S/Grønland går fint, lukeparkering også.

[Katinka]

På langtur kjører han mest fordi han ikke kan strikke.

[Pamina]

I byen kjører jeg mest, hvis jeg plukker opp han, så kjører jeg videre. På langkjøring nordover kjører gjerne han fordi han kjenner veien best.

Jeg er best på lukeparkering og bruker bilen daglig.

[Syrin]

Eg kjører nesten alltid. Han kjører dersom eg er sliten, og sjølvsagt når han ein stad utan meg Men er vi to, så er det ingen tvil om kven som skal kjøre.

Mor mi lot far min kjøre heile tida, og blei utrygg. Utrulig upraktisk. Det resulterte i at ho tidlig blei avhengig av at han kjørte henne dit ho skulle.

[Fakse]

Greia med bilkjøring er jo at det ikke bare er en hobby, men også et praktisk og nyttig hjelpemiddel i hverdagslogistikken, enten man er interessert i motoren eller ikke. Og som mange har sagt, skal man kunne det må man nesten holde det ved like. Jeg liker egentlig godt å sitte på, og gjør nok det litt for ofte når vi skal fra a til b sammen, eller jeg skal av først. Litt fordi jeg er lat, litt fordi jeg da kan spille Pokemon, og litt som et etterslep etter at jeg ofte var sliten da ungene var små, og det var godt å få hvile i stede for å måtte kjøre. Men i hverdagen har det i praksis vært jeg som har kjørt mest, fordi jeg har kjørt til jobb mens han har gått, så både treningen og oppdragelsen av ungene har vært greit ivaretatt. Nå har vi endret litt på rutinene etter at yngste begynte på skolen, så nå kjører vi nesten ikke til hverdags i det hele tatt. Kanskje jeg må ta meg på tak og kjøre litt mer når vi skal på tur sammen?

Men jeg har all mulig forståelse for at dårlige passasjerer kan vippe en over til å være passasjer i stede for sjåfør. Mannen min er en super passasjer, men jeg husker med gru hvordan det var å kjøre med pappa i passasjersetet. Han er dyktig sjåfør altså, har både kjørt drosje og lastebil, og har lappen til vogntog, men han klarer ikke å holde munnen sin lukket når han sitter på, for ingen er åpenbare like perfekte sjåfører som han. Det kan faktsik bli virkelig utrivelig, så det skal noe helt spesielt til før jeg velger å kjøre bil med han som passasjer. Heldig vis er ikke behovet for at jeg deler bil med han der så ofte.