Er du flink til å ta ansvar i forhold til barnas aktiviteter?

[Polyanna]

Haha, ja, nettopp. De på fotballen tenker sikkert at "hun der mora der ser vi jo ALDRI!", og på skolen tenker de sikkert det samme om mannen min.

[Filifjonka]

Jeg har blitt flinkere til å ikke automatisk si ja til alt, etter at jeg ble syk for fem år siden. Det er faktisk ikke nødvendig å skrive seg på lista over de som vil bake kake for korpset (jeg ikke har barn i) hver 17. mai. En trenger heller ikke være klassekontakt og gå på FAU-møter hvert år, selv om en har fire barn. Jeg gjør alt det man "må", men jeg melder meg ikke frivillig til alt mulig lenger.

Jeg er IKKE noe fotball-, håndball eller lagidrettsmenneske, så det tror jeg er en fordel for alle parter at jeg ikke har engasjert meg i.

[Cumulus]

Synes mange sier at de var veldig aktive og tok på seg mye inntil de ble syke.... kanskje dette er noe å tenke på for de som har mange verv? Det er jo ikke så lurt å kjøre seg ned til man blir syk? Jeg har hatt en burnout og fått en kronisk sykdom som utslag av det, så jeg vet litt om temaet.... Ikke å anbefale. Jeg tror over-aktive mennesker har mye å lære av folk som er litt mere avslappede... det er ikke sånn at det BARE er de som ser i bakken som har noe å lære av de som påtar seg alt. Også de som påtar seg alt har noe å lære.... jeg lærte dessverre the hard way...

[Dali]

Jeg har bidratt fra første barn. Imidlertid måtte jeg innse at det ble for mye, spesielt etter at nr 3 kom til verden. Så nå har jeg skiftet jobb, og bidrar mer på de områdene jeg ønsker, og akkurat det jeg må på andre områder. Så passer jeg på å av og til nevne at jeg bidrar i korpset om noen på skolen skulle heve et øyenbryn fordi jeg sier nei en gang.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Synes mange sier at de var veldig aktive og tok på seg mye inntil de ble syke.... kanskje dette er noe å tenke på for de som har mange verv? Det er jo ikke så lurt å kjøre seg ned til man blir syk? Jeg har hatt en burnout og fått en kronisk sykdom som utslag av det, så jeg vet litt om temaet.... Ikke å anbefale. Jeg tror over-aktive mennesker har mye å lære av folk som er litt mere avslappede... det er ikke sånn at det BARE er de som ser i bakken som har noe å lære av de som påtar seg alt. Også de som påtar seg alt har noe å lære.... jeg lærte dessverre the hard way...

Du har selvsagt rett i det, noen kan sikkert bidra mer, mens andre bør bidra mindre. De tingene henger jo tett sammen, strengt tatt, siden oppgavene som skal gjøres og rollene som skal fylles er relativt konstante.

Det er sannelig ikke lett å legge bånd på egen innsats, når man ikke opplever at andre er villige til å overta ansvaret. Ikke minst når det har med barn å gjøre, strekker man seg ekstra langt for at barna (egne og andres) skal få den skolehverdagen, den kunstgressbanen, skaterampa eller avslutningen de fortjener.

[Polyanna]

Jeg forstår at man svarer ut fra egne erfaringer, men jeg er virkelig veldig lite glad i "huff, må ikke slite seg ut, man kan bli utbrent"-argumentrekken. Mange mennesker har faktisk høy kapasitet. Man skal selvsagt bruke vettet og om man ligger 5 cm over lakenet og lurer på hvordan man skal rekke alt man skal gjøre så må man roe ned, men mange kan fint ha det travelt og tåle det helt bra. Det er ikke farlig å streve og slite og det er ikke farlig å bli sliten. Så slite seg UT er ikke bra, men det er ikke det samme.

[Polyanna]

Og så må man selvsagt prioritere. Jeg er sikker på at mange av dem som tar mindre verv enn meg sikkert har det langt ryddigere og renere enn meg hjemme, eller mer stilfullt og gjennomført interiør eller har mer aktive sosiale liv eller finere hager eller alt sammen på en gang. Ingen klarer alt. Og jeg tror utbrent-utfordringen for mange heller ligger i å skjønne nettopp det, at det er ok å la noen ting skli, enn at de har mange verv.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg forstår at man svarer ut fra egne erfaringer, men jeg er virkelig veldig lite glad i "huff, må ikke slite seg ut, man kan bli utbrent"-argumentrekken. Mange mennesker har faktisk høy kapasitet. Man skal selvsagt bruke vettet og om man ligger 5 cm over lakenet og lurer på hvordan man skal rekke alt man skal gjøre så må man roe ned, men mange kan fint ha det travelt og tåle det helt bra. Det er ikke farlig å streve og slite og det er ikke farlig å bli sliten. Så slite seg UT er ikke bra, men det er ikke det samme.

Veldig enig. Man må forvalte kreftene sine slik man forvalter økonomien. Og det er klart at enkelte har mer å rutte med enn andre både når det gjelder penger og krefter.

Men å bli sliten noen dager i uka er jo ikke farlig, man må bare forvalte kreftene litt.

Og dersom man merker at man er sliten og lei og mer og mer blir ikke lystbetont, så får man skru ned da. Det blir jo som at man utsetter vårshoppingen til en måned man ikke skal betale stor verkstedregning liksom.

Jeg har ofte uker som er smekk intense og som jeg bestemmer meg for at denne uken, da skal jeg faktisk ikke gjøre noe mer enn det absolutt mest nødvendige av husarbeid, ungeoppfølging, og andre kjedelige ting. Det får vente til neste uke.

[Filifjonka]

Jeg sa ikke at jeg ble syk av verv og møter og kakebaking, altså. Men da jeg ble ordentlig syk måtte jeg prioritere annerledes og jeg kunne ikke gjøre alt jeg gjerne ville lenger. Ryddig og stilfullt interiør var ikke på lista i det hele tatt.

Jeg anser meg igrunnen for å ha nokså høy kapasitet og har hatt et høyt tempo med mange barn i mange år, men en merker jo når det rett og slett ikke går lenger.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg ser at jeg kanskje legger noe annet i det "å ta ansvar" enn en del andre som har svart i tråden. Jeg stiller opp på alt som jeg blir tildelt, som kakebaking, dugnadsvakter, borddekker og kakebaker på juleballet. Det er en selvfølge og registrerer ikke på "frivillig innsats"-skalaen min. Det er frivillige verv jeg ikke tar for tiden.

Ja, det er der jeg er litt også
Og jeg tenker at det må være greit også. Ja, det er sånn at det er noen som aldri ender opp med frivillge verv, men det er også sånn at det kan være årsaker til at det er sånn, annet enn at man "ikke gidder". Jeg stiller opp som du nevner jeg også, men å ta på meg verv jeg mest sannsynlig ikke klarer å opprettholde på en god måte, det kan jeg bare ikke gjøre akkurat nå.

[annemede]

Jeg kjenner at jeg blir litt irritert av ordet "flink".
Ja, jeg tar ansvar, både for barna mine, andres barn og min egen energi. Jeg er leder, hjelpetrener kjører og henter, og organiserer. Det er jo ikke dermed sagt at andre er mindre flinke, de er bare på en annen plass i livet.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg forstår at man svarer ut fra egne erfaringer, men jeg er virkelig veldig lite glad i "huff, må ikke slite seg ut, man kan bli utbrent"-argumentrekken. Mange mennesker har faktisk høy kapasitet. Man skal selvsagt bruke vettet og om man ligger 5 cm over lakenet og lurer på hvordan man skal rekke alt man skal gjøre så må man roe ned, men mange kan fint ha det travelt og tåle det helt bra. Det er ikke farlig å streve og slite og det er ikke farlig å bli sliten. Så slite seg UT er ikke bra, men det er ikke det samme.

Jeg er veldig enig. Å la være å påta seg jobb/verv/plikter for å unngå å bli sliten, ser jeg ikke helt nødvendigheten av.

Å kutte ut ting eller å la være å påta seg nye fordi man allerede har nådd en grense og trenger å roe ned, syns jeg er fornuftig.

Å kjenne sine egne grenser og vite akkurat hvor langt man bør tøye strikken, er selvsagt også ganske lurt, men det gjør man nå gjerne ikke før man har testet hvor langt den kan strekkes.

[Maverick]

Njah, vet man at man allerede bedriver "livin' on the edge" ser jeg absolutt poenget med å ikke påta seg å være FAU-leder i tillegg, for eksempel. Selv om man har høy arbeidskapasitet og tåler det og så videre.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Njah, vet man at man allerede bedriver "livin' on the edge" ser jeg absolutt poenget med å ikke påta seg å være FAU-leder i tillegg, for eksempel. Selv om man har høy arbeidskapasitet og tåler det og så videre.

Ja, men det var det jeg mente med å vite hvor langt strikken kan tøyes. Hvis man sjelden eller aldri jobber seg skikkelig utslitt, så vet man ikke det. Hvis strikken helt åpenbart er i høyspenn, er det klart at man ikke bør presse seg selv til den ryker bare for å skjekke nøyaktig hvor mye man tåler.

[Maverick]

Åja, da har jeg misforstått. Jeg trodde dere mente at hele konseptet at man ser på denslags verv som noe som gjør en ytterligere sliten som pinglete. For det går jeg ikke med på, ass.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg forstår at man svarer ut fra egne erfaringer, men jeg er virkelig veldig lite glad i "huff, må ikke slite seg ut, man kan bli utbrent"-argumentrekken. Mange mennesker har faktisk høy kapasitet. Man skal selvsagt bruke vettet og om man ligger 5 cm over lakenet og lurer på hvordan man skal rekke alt man skal gjøre så må man roe ned, men mange kan fint ha det travelt og tåle det helt bra. Det er ikke farlig å streve og slite og det er ikke farlig å bli sliten. Så slite seg UT er ikke bra, men det er ikke det samme.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg forstår at man svarer ut fra egne erfaringer, men jeg er virkelig veldig lite glad i "huff, må ikke slite seg ut, man kan bli utbrent"-argumentrekken. Mange mennesker har faktisk høy kapasitet. Man skal selvsagt bruke vettet og om man ligger 5 cm over lakenet og lurer på hvordan man skal rekke alt man skal gjøre så må man roe ned, men mange kan fint ha det travelt og tåle det helt bra. Det er ikke farlig å streve og slite og det er ikke farlig å bli sliten. Så slite seg UT er ikke bra, men det er ikke det samme.

Enig.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg forstår at man svarer ut fra egne erfaringer, men jeg er virkelig veldig lite glad i "huff, må ikke slite seg ut, man kan bli utbrent"-argumentrekken. Mange mennesker har faktisk høy kapasitet. Man skal selvsagt bruke vettet og om man ligger 5 cm over lakenet og lurer på hvordan man skal rekke alt man skal gjøre så må man roe ned, men mange kan fint ha det travelt og tåle det helt bra. Det er ikke farlig å streve og slite og det er ikke farlig å bli sliten. Så slite seg UT er ikke bra, men det er ikke det samme.

Jeg er veldig enig. Og tanken min er at den dagen jeg slipper å organisere barnevakt for alt jeg må gjøre etter et visst klokkeslett så skal jeg engasjere meg enda mer. Nå gjør jeg det ikke fordi det er så styrete og fordi jeg ikke har flust med barnevakter.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg er veldig enig. Og tanken min er at den dagen jeg slipper å organisere barnevakt for alt jeg må gjøre etter et visst klokkeslett så skal jeg engasjere meg enda mer. Nå gjør jeg det ikke fordi det er så styrete og fordi jeg ikke har flust med barnevakter.