Personlig sone

[Mei]

Dette har blitt et større problem for meg i det siste. Jeg vil si at jeg har normalt behov for plass rundt meg, verken stor eller liten personlig sone. Men jeg har blitt større de siste månedene, og avstanden jeg nå krever til folk er større enn før. Imidlertid virker det som folk måler personlig sone fra ansiktet mitt, ikke fra magen. Det fører til at mange omtrent berører min mage med sin både på tbanen og når vi snakker sammen, og det er ubehagelig!

Jeg rygger. Trekker meg unna. Eller dytter folk med magen

[Lenam]

Jeg hater "close talkers", jeg greier ikke konsentrere meg på samtalen.

[Virra]

Jeg skylder på synet mitt jeg; "ojsann, nå er du visst så nær meg at jeg ikke ser deg skikkelig". Så rygger jeg litt, og med et strålende smil sier jeg at det var bedre

Virker helt fint!

[Susse]

Jeg sliter med folk som kommer opp i ansiktet mitt. Skal de i tillegg holde meg i hendene får jeg nærmest panikk.
Har heldigvis ingen slike på jobben, men i familien.

[Millen]

Jeg rygger også når folk kommer for tett inntil.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Å, har du link? Hadde vært moro å sett den ja!

Nei, det er mange år siden jeg så den.

[Pasta]

Jeg liker ikke å trenge meg innpå folk, men har ikke noe imot at mennesker kommer inn i min sone så lenge de ikke har en grusom ånde eller dårlig kroppslukt. Hvis det blir for nært så rygger jeg.

[Anne C]

Jeg har en elev som er sånn. Skjønner det egentlig ikke, han går i 10. klasse og det passer egentlig ikke til hans væremåte. Men han står/henger alltid over meg når han lurer på noe. Har sagt det til han mange ganger at nå har du krysset min personlige sone og vel så det. Da rygger han litt vekk. Virker som han glemmer seg bort hele tiden. I mine 12 år som lærer har jeg aldri før opplevd elever som er sånn.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Noen som har sett den videosnutten der en amerikaner og japaner snakker sammen? De lager en liten dans der den ene rygger og den andre følger etter. Fornøyelig!

Jeg har ikke sett den, men det minner meg om en historie jeg hørte en gang (fra en tysk eks-kollega) om at den tyske ambassaden i Brasil måtte få høyere rekkverk rundt terrassen sin fordi folk ramlet utfor til stadighet - tyskerne rygget og brasilianerne kom nærmere, og til slutt lente tyskerne seg så langt bakover at de vippet over rekkverket.

[Aminta]

Jeg rygger, og hvis de skulle følge etter sier jeg fra.

Men det er veldig personavhengig, noen kan stå nærmere enn andre.

[Donald]

Hvorfor ikke bare si ifra?

[Esme]

Jeg synes en armlengdes avstand er minimum, så om noen kommer nærmere enn det og ikke tar hintet etter et par rygginger, så vet jeg at jeg har (skjer jo ubevisst) lagt en hånd på skulderen til den andre med strak arm. De synes det fleste er ubehagelig så de rygger tilbake og de som ikke synes det er ubehagelig står og stanger mot armen.

[Candy Darling]

Presten der jeg bodde før var sånn. Jeg husker han snakket til meg da vi begge var på vei inn i butikken, og vi gikk en ordentlig ellipse før vi endelig var inne.

[Candy Darling]

Ellers fniser jeg av tysk-brasilianere, og har sett den morsomme snutten rosinen snakker om.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

og de som ikke synes det er ubehagelig står og stanger mot armen.

Utrolig!

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

… de som ikke synes det er ubehagelig står og stanger mot armen.

Hehe, har det hendt at du har måttet ta i bruk begge armene? :ser for seg Esme holde stand med full kraft:

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Hehe, har det hendt at du har måttet ta i bruk begge armene? :ser for seg Esme holde stand med full kraft:

Nei, jeg går plutselig til siden sånn at de fortsetter videre, helst inn i veggen.

[noen]

Jeg rygger også hvis noen kommer for nære.

Forresten har jeg en kollega (en eldre, litt ustelt mann som jeg ikke kjenner spesielt godt - møtes sporadisk) som har den vanen at han skal gi alle sine kvinnelige kollegaer en klem når han møter oss. Jeg synes dette er å tråkke over grensen for hva jeg synes er passende og har irritert meg over det når det har skjedd, samtidig har jeg ikke helt visst hvordan jeg skulle håndtere det... Da vi skulle i delta i samme møte for en stund siden, kom han inn og begynte å gi klemmer til damene i rommet. Da han hoppet over en mann og bare sa hei til han, sa jeg høyt og tydelig at: "Nei, nå må du ikke gjøre forskjell på folk NN! Du får jammen klemme alle her, ikke bare damene!" Han ble ganske flau, men gjorde som jeg sa og ga mennene som satt der noen ganske så klønete klemmer. Etter dette har han aldri prøvd å klemme mer på meg...