GTA og alder

[Bamsemums]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Ifølge BV, er den største risikofaktoren for tidlig bruk storesøsken som spiller, ikke foreldre. Spillende foreldre er oftest bevisste og informerte. Men de hadde mange rapporter om barnehagebarn som fikk spille sammen med eller fordi storesøsken spiller.

Overhørte en gutt i barnehagen til jentungen her om dagen. Han gledet seg slik til å komme hjem til pappa'n i helgen, for der fikk han spille GTA... 5/6år gammel... Skal vel være forsiktig med å trekke konklusjoner, men gutten er blandt di mest voldelige i barnehagen. Velger å tro spillingen ikke er helt uskyldig.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Downfall, her.

Overhørte en gutt i barnehagen til jentungen her om dagen. Han gledet seg slik til å komme hjem til pappa'n i helgen, for der fikk han spille GTA... 5/6år gammel... Skal vel være forsiktig med å trekke konklusjoner, men gutten er blandt di mest voldelige i barnehagen. Velger å tro dette spillet ikke er helt uskyldig.

Jeg syns det er merkelig å skylde på et spill i denne sammenhengen. Det ville jo vært mye mer innlysende å skylde på udugelige foreldre.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns det er merkelig å skylde på et spill i denne sammenhengen. Det ville jo vært mye mer innlysende å skylde på udugelige foreldre.

Jepp! Det er jo strengt tatt der "feilen" ligger. De som har utviklet GTA har laget et spill for voksne. At voksne da ikke skjønner/bryr seg om dette, kan ikke spillutviklerne forhindre selv om det for de fleste oppegående mennesker er innlysende at det ikke egner seg som barneunderholdning. Det er jo det samme med f.eks. filmer med 18-årsgrense.

[Bamsemums]

Spillingen*

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Amelie: er det faktisk mulig. Den var drøy.

Han ville tydeligvis gjøre det for at vi foreldre skulle få se hva faktisk noen av barna våre hadde begynt å snuse på, for at vi skulle reagere? Men foredragsholder ba ivrig om flere hender i været, til tross for at jeg hadde sagt nei tydelig 2 ganger. Jeg ble faktisk litt redd han ville trosse det jeg sa idet han ba om enda flere hender (17-18 hender kom i været som ville se torturscenene) - og lurte på om jeg da måtte gå ut! Helt til da den andre moren sa at han måtte respektere at jeg sa nei.

Følte meg NESTEN som den snerpa!

Altså, jeg har digget Natural Born Killers og Kill Bill og andre Tarantino-filmer. Innrømmer å ha blitt mer sensitiv med årene. Men jeg mener det er forskjell på å se voldsfilmer, og å spille voldsspill. Når du er i så realistiske spill der du omtrent kjenner og hører din egen pust og hjerteslag i spillerrollen, og du kan plaffe ned gamle damer og bruke motorsag på uskyldige forbipasserende - da går man såpass inn i rollen at jeg kan forestille meg at enkelte blir blasert og at det rokker noe ved dem som medmenneske i forhold til empati og omsorg.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns det er merkelig å skylde på et spill i denne sammenhengen. Det ville jo vært mye mer innlysende å skylde på udugelige foreldre.

I går fikk jeg en ahaopplevelse i forhold til dette med påvirkning av spill... Jeg var med på å arrangere et møte på Storesøsters skole. Om spill(avhengighet) og en bevisstgjøring av oss foreldre på hvilke spill ungdommene våre (12-18) synes er STAS. Foredragsholderen startet med å fortelle om en nyhetssak som rystet lokalmiljøet her jeg bor: En mor og datter på hhv rundt 90 og 70 år ble angrepet og nesten drept av en ung mann. Han var på vei hjem fra byen midt på natten, og brøt seg inn i huset der moren bodde. I avhør har han selv forklart at han i rusen trodde han var en del av spillet Call of Duty. En figur som skulle drepe fiender. Han ble for øvrig ansett for å være strafferettslig tilregnelig.
Foredragsholderen nevnte også en trend som hadde startet i USA, med folk som bare tilfeldig slo ned andre. Over alt og hvor som helst. Med et slag. Og så løp de videre. 3 drept. Akkurat som en sekvens i et av disse spillene... (GTA?) - The Knockoutgame.


Foredragsholderen (en offentlig ansatt som jobber med ungdom på tvers av flere kommuner) snakket en del om foreldrenes rolle, hva ungdommene selv tenkte rundt spillene de likte (han arrangerte bla voldsfrie LAN-parties - ofte til protester ), og viste oss foreldre sekvenser fra skytespill, zombiedrepespill (?) og spill med moralsk/etisk vinkling.

Rent bortsett fra at jeg personlig synes aktiviteten er meningsløs, så ble jeg rett og slett sjokkert. Og litt uvel. For all del, jeg kan skjønne fascinasjonen for våpen - på sett og vis, men det å ha glede av å tråkke rundt i en kunstig verden på jakt etter noen å skyte/plage/torturere/skjære i fillebiter, er bare helt, helt fjernt for meg. Det kan være så fantastisk grafikk det bare vil.

Jeg hadde aldri latt Lillebror spille noe som helst i NÆRHETEN av det jeg ble vist i går. Torturscener med valgfritt instrument for å nå et nytt level, og prostituerte som først gjennomfører "handelen", før du kjører på, tenner på og skyter henne. GØY

Jeg vet det er brukere her inne som synes dette er moro. De kjenner spillene ut og inn, og synes det er greit at unger beveger seg rundt i kunstige verdener uten å gjennomføre oppdrag. Fair enough - foreldreKONTROLL er selvsagt nøkkelen. Jeg tror allikevel jeg hadde tenkt meg godt og lenge om før jeg i det hele tatt hadde introdusert barn og ungdom for spill med mulighet for slike handlinger, og tenker at selv om jeg bare bestemmer hva som skjer her hjemme hos oss - så er det allikevel kjempeviktig å vise en holdning til dette. Jeg er ikke så naiv at jeg ikke tror at poden kan komme til å introduseres for moroa hos kompiser...

[Divine]

Vi hadde foreldremøte på ungdomsskolen nylig. Der sa en av lærerne noe veldig bra: Hvorfor er det forventet av oss at vi legger ned time etter time i fotball og korps, men vi bare avviser totalt å sette oss inn i ungenes online- og spillinteresser? Ikke hør på Barnevakten – vil barnet spille et spill og du er usikker på om det er greit å spille, ja, så spill det sammen med barnet. Da kan du selv sette ned foten når du mener spillet ikke er egnet.

Jeg er enig med han. Jeg har vært altfor dårlig til å sette meg inn i de spillene gutta mine har spilt. Nå blir jeg fysisk dårlig av mange dataspill (blir "bilsyk"), så jeg kan ofte ikke spille. Men mannen min følger med. Spiller selv, leser seg opp på div. foreldreguider, osv. Pluss at vi har en storspillende sønn på snart 22 som har veldig sterke meninger (grunnet erfaring) om hva lillebroren kan få spille. Så trettenåringen får derfor spille noen 18-årsgrensespill, mens andre er strengt forbudt.

Jeg synes skrekkhistorier om rusa folk i USA som dreper og skylder på COD, blir veldig søkt. Det er da mange reelle problemer knyttet til spilling, om man ikke skal komme med over-the-top propaganda.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Vi hadde foreldremøte på ungdomsskolen nylig. Der sa en av lærerne noe veldig bra: Hvorfor er det forventet av oss at vi legger ned time etter time i fotball og korps, men vi bare avviser totalt å sette oss inn i ungenes online- og spillinteresser? Ikke hør på Barnevakten – vil barnet spille et spill og du er usikker på om det er greit å spille, ja, så spill det sammen med barnet. Da kan du selv sette ned foten når du mener spillet ikke er egnet.

Jeg er helt enig med deg. Men det er lett å engasjere seg i fotballen. Det er jo noe jeg er interessert i og liker.

Knerten spiller mye, og jeg er heldig som har en delvis spillinteressert mann, så han følger opp. Men hvis jeg var alene, så hadde jeg syntes dette var vanskelig.

Heldigvis har jeg forum hvor jeg kan spørre om nettopp sånne ting. Hva er greit? Hva er ikke greit? Hva er skummelt med de spillene vi vurderer?

Vi er heldige med at knerten går i en klasse hvor nesten alle er storesøsken. Det er altså ingen som trekker opp nivået på hva de vil spille. Foreløpig er det Skylanders og Disney Infinity som er greia, og med sin 7-årsgrense så har jeg vurdert til å være i orden (selv om de strengt talt dreper og plyndrer der også).

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Vi hadde foreldremøte på ungdomsskolen nylig. Der sa en av lærerne noe veldig bra: Hvorfor er det forventet av oss at vi legger ned time etter time i fotball og korps, men vi bare avviser totalt å sette oss inn i ungenes online- og spillinteresser? Ikke hør på Barnevakten – vil barnet spille et spill og du er usikker på om det er greit å spille, ja, så spill det sammen med barnet. Da kan du selv sette ned foten når du mener spillet ikke er egnet.

Jeg er enig med han. Jeg har vært altfor dårlig til å sette meg inn i de spillene gutta mine har spilt. Nå blir jeg fysisk dårlig av mange dataspill (blir "bilsyk"), så jeg kan ofte ikke spille. Men mannen min følger med. Spiller selv, leser seg opp på div. foreldreguider, osv. Pluss at vi har en storspillende sønn på snart 22 som har veldig sterke meninger (grunnet erfaring) om hva lillebroren kan få spille. Så trettenåringen får derfor spille noen 18-årsgrensespill, mens andre er strengt forbudt.

Jeg synes skrekkhistorier om rusa folk i USA som dreper og skylder på COD, blir veldig søkt. Det er da mange reelle problemer knyttet til spilling, om man ikke skal komme med over-the-top propaganda.

Jeg vet ikke, Divine, mulig nyhetsinnslaget fra amerikansk TV er en skrekkhistorie og linken politiet gjorde til dataspill ikke er verdt å legge vekt på, men jeg er jo uansett av dem som må forholde meg til det folk sier. Eksperter, brukere, ungdomsarbeidere, politi, lærer osv. Jeg spiller ikke selv, blir uvel ved tanken, og har hverken mann, brødre eller andre i familien (eller venner) som synes dette er gøy.

[Neket]

Jeg er litt enig med Divine merker jeg, selvom jeg er uenig i at man ikke skal høre på barnevakten. Jeg syns at hvis man ikke har viljen eller evnen til å sette seg inn i spillene selv så kan man fint høre på barnevakten og følge deres retningslinjer.

Mine barn spiller ganske mye, og mannen min er veldig glad i spill. Så han følger med og jeg slipper. Nå spiller mine bare minecraft og sims, og mariokart, så vi har ikke hatt så mange diskusjoner om aldersgrense og egnethet enda. Men jeg må si at jeg syns det er rart at så mange får spille spill som f.eks. GTA, man skal jo bo rimelig langt utpå et jorde hvis man ikke har fått med seg at det ikke er et barnevennlig spill.

Alle kompisene (guttene) til eldste på 13 har GTA, og noen av guttene i klassen til minste på 9 har også spilt det - mest de med eldre brødre. Og litt på siden, er det ikke rart at gutta spiller GTA og jentene spiller sims? Tror ikke det er noen områder i venneflokken til eldste som er like kjønnsdelte.

Forøvrig ang skrekkhistorier fra USA: Sånn har det jo alltid vært. Før var det filmer som var farlig og inspirerte til voldshendelser, før det igjen var det rockemusikk. Før det var det sikkert på-kanten-runer eller noe. Det er alltid greit å ha noe å skylde på.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

. Før det var det sikkert på-kanten-runer eller noe. Det er alltid greit å ha noe å skylde på.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

I går fikk jeg en ahaopplevelse i forhold til dette med påvirkning av spill... Jeg var med på å arrangere et møte på Storesøsters skole. Om spill(avhengighet) og en bevisstgjøring av oss foreldre på hvilke spill ungdommene våre (12-18) synes er STAS. Foredragsholderen startet med å fortelle om en nyhetssak som rystet lokalmiljøet her jeg bor: En mor og datter på hhv rundt 90 og 70 år ble angrepet og nesten drept av en ung mann. Han var på vei hjem fra byen midt på natten, og brøt seg inn i huset der moren bodde. I avhør har han selv forklart at han i rusen trodde han var en del av spillet Call of Duty. En figur som skulle drepe fiender. Han ble for øvrig ansett for å være strafferettslig tilregnelig.
Foredragsholderen nevnte også en trend som hadde startet i USA, med folk som bare tilfeldig slo ned andre. Over alt og hvor som helst. Med et slag. Og så løp de videre. 3 drept. Akkurat som en sekvens i et av disse spillene... (GTA?) - The Knockoutgame.


Foredragsholderen (en offentlig ansatt som jobber med ungdom på tvers av flere kommuner) snakket en del om foreldrenes rolle, hva ungdommene selv tenkte rundt spillene de likte (han arrangerte bla voldsfrie LAN-parties - ofte til protester ), og viste oss foreldre sekvenser fra skytespill, zombiedrepespill (?) og spill med moralsk/etisk vinkling.

Rent bortsett fra at jeg personlig synes aktiviteten er meningsløs, så ble jeg rett og slett sjokkert. Og litt uvel. For all del, jeg kan skjønne fascinasjonen for våpen - på sett og vis, men det å ha glede av å tråkke rundt i en kunstig verden på jakt etter noen å skyte/plage/torturere/skjære i fillebiter, er bare helt, helt fjernt for meg. Det kan være så fantastisk grafikk det bare vil.

Jeg hadde aldri latt Lillebror spille noe som helst i NÆRHETEN av det jeg ble vist i går. Torturscener med valgfritt instrument for å nå et nytt level, og prostituerte som først gjennomfører "handelen", før du kjører på, tenner på og skyter henne. GØY

Jeg vet det er brukere her inne som synes dette er moro. De kjenner spillene ut og inn, og synes det er greit at unger beveger seg rundt i kunstige verdener uten å gjennomføre oppdrag. Fair enough - foreldreKONTROLL er selvsagt nøkkelen. Jeg tror allikevel jeg hadde tenkt meg godt og lenge om før jeg i det hele tatt hadde introdusert barn og ungdom for spill med mulighet for slike handlinger, og tenker at selv om jeg bare bestemmer hva som skjer her hjemme hos oss - så er det allikevel kjempeviktig å vise en holdning til dette. Jeg er ikke så naiv at jeg ikke tror at poden kan komme til å introduseres for moroa hos kompiser...

Jeg vet ikke helt hvorfor du siterer meg, siden svaret mitt var om barn i barnehagealder som fikk lov av foreldrene å spille GTA, og jeg har på ingen måte sagt at det er greit at barn spiller slike spill. Faktisk har jeg argumentert mot gjennom hele tråden.

Til resten av innlegget ditt; jeg merker at jeg skrur av om noen begynner med en sånn skrekkhistorie ala "Det var det noen som var så påvirket av spill at han blablabla". Nei, han var ikke påvirket av spill. Han var påvirket av narkotika. Han har muligens hatt en helt vilt dårlig oppvekst. Han hallusinerte, og han kunne ha trodd at han var i en krig, i en film, eller i annen fantasisituasjon.

Jeg blir så sur når folk må ty til myter, synsing og skrekkhistorier i stedet for fakta. Han kunne holdt seg til å faktisk vise hva som skjer i disse spillene, du ble jo sjokkert nok av det. Vold med merkelappen Knockoutgame har eksistert lengre enn GTA.

[Erica]

Vi har en sønn på 11 som er i alderen hvor det er om å gjøre å spille spill som har høy aldersgrense. Sånn bare fordi det er kult. Vi har latt han få et spill som jeg ikke husker navnet på der figurene skater, og innimellom ramler og slår seg skikkelig. Det hadde 16-års aldersgrense, og der syns vi innholdet var såpass greit at vi så forbi aldersgrensen.
Men nå maser han om Starwars Battlefront, som også har 16 års aldersgrense. Dette er et skytespill. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til skytespill, og er usikker om jeg er så farget av det at jeg ikke greier å gjøre en objektiv vurdering av innholdet. Er det noen her som kjenner til hvordan dette spillet her?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg vet ikke helt hvorfor du siterer meg, siden svaret mitt var om barn i barnehagealder som fikk lov av foreldrene å spille GTA, og jeg har på ingen måte sagt at det er greit at barn spiller slike spill. Faktisk har jeg argumentert mot gjennom hele tråden.

Til resten av innlegget ditt; jeg merker at jeg skrur av om noen begynner med en sånn skrekkhistorie ala "Det var det noen som var så påvirket av spill at han blablabla". Nei, han var ikke påvirket av spill. Han var påvirket av narkotika. Han har muligens hatt en helt vilt dårlig oppvekst. Han hallusinerte, og han kunne ha trodd at han var i en krig, i en film, eller i annen fantasisituasjon.

Jeg blir så sur når folk må ty til myter, synsing og skrekkhistorier i stedet for fakta. Han kunne holdt seg til å faktisk vise hva som skjer i disse spillene, du ble jo sjokkert nok av det. Vold med merkelappen Knockoutgame har eksistert lengre enn GTA.

Ok, jeg leste bare kjapt over innlegget ditt. Referansen ble feil, sorry

Uansett, om et dataspill tar opp trender fra samfunnet (høna eller egget) eller motsatt, og om politi og psykiatere tar feil når det gjelder hva som påvirker oss (og hva som danner grunnlag for hvem som påvirkes av hva), så tenker jeg at nyhetsinnslaget fra USA var helt greit å vise. Det samme gjelder voldssaken fra mitt nærmiljø. Dette fikk foreldrene til å følge ekstra godt med, og kanskje til og med noen endrer synet sitt på å la 13-åringen sitte alene på rommet i timesvis uten noen form for foreldrekontroll. Det er ikke alle som har storebrødre eller foreldre som kan guide gjennom jungelen av spill. Det å sette ting litt på spissen er av og til helt riktig. Jeg tipper det var ganske gjennomtenkt.

Uavhengig av runer, rock eller urban legends, så fikk i hvert fall jeg en vekker - det lille jeg så holdt i massevis.

[Tallulah]

Jeg mener det fremdeles handler om foreldreskap. Som foreldre plikter man å sette seg inn i hva ungene driver med mener jeg. Og utifra det ta et valg om hva man syns er greit. Jeg syns på ingen måte det er greit at barn spiller GTA og andre spill hvor en generell kjip holdning lønner seg. Jeg syns Benmurphys innlegg om vold og misogyni i spill tidligere i tråden er veldig godt, og kan leses igjen.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg mener det fremdeles handler om foreldreskap. Som foreldre plikter man å sette seg inn i hva ungene driver med mener jeg. Og utifra det ta et valg om hva man syns er greit. Jeg syns på ingen måte det er greit at barn spiller GTA og andre spill hvor en generell kjip holdning lønner seg. Jeg syns Benmurphys innlegg om vold og misogyni i spill tidligere i tråden er veldig godt, og kan leses igjen.

Det handler om foreldreskap, og det var vår foredragsholder også veldig tydelig på. Holdninger, interesse, kommunikasjon og grenser. Og vilje til å finne ut hva man faktisk sier nei (eller ja) til.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det handler om foreldreskap, og det var vår foredragsholder også veldig tydelig på. Holdninger, interesse, kommunikasjon og grenser. Og vilje til å finne ut hva man faktisk sier nei (eller ja) til.

Jeg syns bare man burde være tydelig på det, og la være å søle det til med myter og skrekkhistorier. Ja, det fenger kanskje foreldre som ikke vet så mye, men det får en hel haug andre til å himle med øynene og da sette alt det andre foredragsholderen sier i tvil.

[Candy Darling]

Sønnen min har en kompis som spiller GTA, og han synes selvsagt at det er kult. Da jeg fortalte ham at man kunne voldta folk der, ble han helt satt ut. Dreping var greit, men voldtekt var utrolig gross.

Jeg tror også det er ekstremt mange myter knyttet til spilling og ustabilitet, men at 11-åringer ikke skal spille GTA eller WOW eller andre spill med 18-årsgrense, er jeg ikke usikker på. Det er en ganske lett battle akkurat nå, i hvert fall.

Min gutt spiller bare Minecraft med kompisene på Skype. Vi har ham foreløpig i stuen, så vi kan følge med på samtalen og graden av dissing og konflikter.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg blir så sur når folk må ty til myter, synsing og skrekkhistorier i stedet for fakta. Han kunne holdt seg til å faktisk vise hva som skjer i disse spillene, du ble jo sjokkert nok av det. Vold med merkelappen Knockoutgame har eksistert lengre enn GTA.

Vår foredragsholder gjorde nettopp det. Ingen moralisering. Kun et klipp fra COD (tror jeg, ikke egentlig relevant) med en fyr som massakrerte ventehallen på en flyplass. For meg som ALDRI har rørt slike spill og knapt spiller kabal var det nyttig. Forskjellen på å følge opp korps ( jeg kan ikke så mye om det heller, jeg kjører på øvelse, baker premier, maner til å øve og er publikum på konserter men vet ikke hva de forskjellige intrumentene heter) er at faren for at ungene sniker seg til å spille musikk med 18års grense og vold er forsvinnende liten.

[Tallulah]

Selvfølgelig er det forskjell å følge opp ulike fritidsaktiviteter, det er vel ingen som sier noe annet heller. Men det er da ikke et argument for at man ikke skal følge opp spillingen? Nå er jeg så heldig at jeg har en mann som spiller selv, og som kan følge opp hva Hiawata får lov til å spille med å teste ut ting selv, og dermed finne ut hva vi syns er uaktuelt. Men jeg setter meg også inn i spillene, ved å lese artikler, tråder her osv. I tillegg tar vi alltid Hiawatas argumenter seriøst, og er vi unige om grensene tar vi en rolig samtale rundt det der alle blir hørt. Vi har en sønn som ikke lurer seg til særlig mye, og som har respekt for både våre og egne grenser. Selvsagt er barn ulike, men jeg tror allikevel vår seriøse tilnærming til hans spillinteresse gjør sitt. Vi avfeier det ikke som noe uviktig og noe vi egentlig misliker, slik mange foreldre gjør.